Helt vanlig tilsynsdag på Haugetun!
I fjor beskrev jeg en helt vanlig dag på Haugetun - egentlig mest for min egen del slik at jeg hadde noen gode minner å se tilbake til. Jeg var ganske sikker på at det ville bli kjedelig for andre å lese om hva jeg kunne finne på å gjøre en helt vanlig skoledag, men så viste det seg at jeg fikk positive tilbakemeldinger om at det var et artig og bra innlegg. Derfor tenkte jeg at jeg skulle skrive et nytt innlegg av samme sort - bare at denne gangen tar jeg steget videre og skriver hvordan det er å være tilsynsvakt i tillegg!
Dagen begynte med at alarmen vekket meg kl. 7:25, men jeg har den som vanlig på snooze og står opp fem minutter etter. Da stikker jeg inn på badet, dusjer eller bare væter håret mitt (får så fryktelig morgensveis med dette afrohåret mitt, hehe), og steller meg før frokosten som begynner klokka 8:00. Som tilsynsvakt må jeg være tilstede under hele frokosten, sette frem navnelistene til morgensamlingen kl 8:20, samt "jage" elevene ut til morgensamling som starter kl 8:30, hehe. Selv hvor kleint det alltid føles å mase på at de skal ut, er det en del av jobben. Jeg begynner kl 8:25, deretter 8:27, 8:29 og 8:30 når man faktisk må komme seg ut av matsalen. Klokka litt over 8:30 begynner morgensamlingen, og som tilsynslærer får man alltid æren av å starte opp med å ønske hele skolen en riktig god morgen, minne om hvem som skal hjelpe meg med oppvasken, og andre ev. viktige beskjeder.
I dag er det tirsdag, og vi har dermed ikke hatt noen linjefagstimer. Vi har heller valgfag, og denne gangen hadde jeg siste økt med teatersport (improvisasjonsskuespill). Siden Bernt Inge, den herlige teatersportslæreren vår, var på treningsleir i Spania med fotballklassen, måtte vi jobbe på egenhånd. Det medførte til et frafall i gruppa, men vi hadde det absolutt moro vi som var igjen! Jeg tok frem Alias, for det er jo egentlig et veldig passende spill; man må hurtig tenke ut hvordan man skal forklare ordet uten å nevne det. Spillebrettet var borte, så vi tok heller hver vår bunke med kort og jobbet oss igjennom alle kortene på ord nr. 5. Det var utrolig moro, krevende og lærerikt, og det ble en koselig avslutning på valgfaget teatersport - for alltid.
Klokken 10:30 (vi var vel egentlig ferdig kl. 10:20) var det tid for romvask. Denne gangen skulle jeg vaske badet, og det gikk veldig greit. Jeg tørket støv og vasket dusjen, toalettet og vasken før jeg til slutt gikk over gulvet (Malin støvsugde badegulvet; vi har en vane om at den av oss som vasker resten av rommet vårt støvsuger badegulvet også). Det er alltid så deilig å få vasket internatrommet, og det er så overraskende hvor lite som skal til for at det blir rent og pent! Egentlig handler jo alt om viljen til å sette i gang - resten går av seg selv. Malin og jeg bruker ca. 30 minutter på romvasken (det er jo faktisk ingenting!), og det vil si at jeg hadde 30 minutter igjen til lunsj. Denne dagen hadde jeg utrolig vondt i hodet, så jeg måtte legge meg nedpå for å hente meg inn igjen. Det er så merkelig, jeg har hatt uvanlig mye vondt i hodet i det siste. Men det skyldes nok at jeg får for lite frisk luft. Eller at jeg har drukket for lite. Eller en sammenheng av begge deler.
Så var det tid for lunsj, og som tilsynsvakt må jeg være tilstede under hele lunsjen også. Den varer fra kl. 11:30-12:00, og deretter har vi fri. Vel, elevene har internatplikter mens stipendiatene har fri. Jeg brukte denne tiden til å prate med gode Berit, og det er alltid like koselig å prate med henne. Etter lunsj var det sangtime hvor vi sang noen sanger med Leif, og det gikk også veldig greit.
Rett etter at jeg var ferdig med skoletimene og skulle opp på internatrommet mitt, møter jeg plutselig de tre skjønne jentene Helene, Kjersti og Kristine. De skulle på postkontoret, men de hadde ingen sjåfør! De hadde ordnet seg bil, men ingen av dem hadde sertifikat....helt til de møtte meg, hehe. Jeg hadde ikke noe annet å fordrive tiden med, så jeg tok dem gjerne med meg ut på en kjøretur! I en ukjent bil. Med automatgir. Noe jeg aldri har prøvd å kjøre med før. Så ja, dette kunne bli en spennende tur! Men jentene stolte på meg, og jeg tok gladelig imot utfordringen! Med noen spennende nerver i kroppen satte jeg meg inn i bilen og begynte å kjøre.
Tross nervøsiteten min over å kjøre bil med automatgir for første gang, gikk kjøreturen overraskende og imponerende bra! Kjøringen gikk jo som en drøm! Det var uvanlig å gå fra 10 km/t til 50-60 km/t uten å gire, eller å bremse uten å tråkke inn kløtsjen etter hvert, men det var en artig og spennende erfaring. Dette var en utrolig moro opplevelse, og det var akkurat som om dette åpnet døren til en ny verden innenfor bilteknologien! Etter at jeg hadde fått dem alle trygt tilbake til skolen, var jeg ikke sen om å fortelle at jeg mer enn gjerne kunne være sjåføren deres igjen om de skulle trenge det. Jeg likte å kjøre denne bilen så utrolig godt (noe som jeg fikk på følelsen av at jeg ikke fikk nevnt nok ganger i løpet av bilturen, haha!), så jeg håper og regner med at dette ikke var siste gangen jeg ville bli spurt om å være sjåfør, hehe.
Tiden jeg hadde før middag, ble brukt til å sette på en klesvask der jeg fikk følge av Kristine, Miriam og Tone Charlotte. Utrolig koselig! Deretter ble jeg innkalt til et "krisemøte" med Miriam og Tone Charlotte hvor jeg - tenk; JEG! - fikk æren av å være den som skulle gi spesialveiledning (eller hva de nå enn kalte det, hehe....noe æresfullt var det i alle fall!). Til min store overraskelse følte jeg også at jeg snakket klokt og ga noen gode råd! I tillegg fikk jeg også fortalt dem om noe som lå meg på hjertet, og det var godt å få sagt det til dem. Jeg er så glad i dem, de skulle bare ha visst!
Etter middagens gode hønsefrikassé var det tid for oppvasken. I dag var det Ingrid og Christian som skulle hjelpe til, og jeg hjalp dem, samt ordnet med te og kaffe til den lille "kafeen" i peisestuen. Jeg fikk litt problematikk med å hente tilsynstelefon og nøkler, men etter litt styr fikk jeg puslespillet til å gå opp - etter en rekke telefoner og vandring rundt på skolen. Men dette var et engangstilfelle altså!! Hehe.
Aina, Miriam og Tone Charlotte skulle en tur på musikkrommet og leke seg litt der, og jeg ble med dem bort. Jeg hadde egentlig tenkt til å blogge litt her borte, men plutselig fant jeg ut at skolenettet funket på mobilen i musikkrommet (skolenettet funker ikke på mobilen min i hovedbygget)! Det ble derfor til at jeg brukte tiden til å laste ned noen etterlengtende, gøyale og litt mislykkede (hehe) apper til mobilen min, samt snakke godt sammen med jentene. Det er nesten merkelig hvor ofte det slår meg hvor heldig jeg er som har blitt kjent med så nydelige jenter!
Plutselig ringer tilsynstelefonen, og jeg måtte stikke for å låse opp koffertrommet. På vei tilbake til skolebygget, møter jeg klassekameraten min Martin, og jeg kom på at jeg skulle se igjennom noen turnékonsertvideoene for at jeg kunne finne ut hvem jeg ville bruke på selve turnévideoen. Martin er nemlig den som skal lage denne fullstendige videoen! Men da trenger han jo å vite hvilken konsert hver enkelt likte best av sin låt, slik at vi får frem det beste fra hver solist. Etter å ha sett igjennom klippene mine, fant jeg ut at konserten jeg hadde på Sandvika var best for min del; både lys-, lyd-, band- og stemmemessig sett. Deretter rakk jeg å sette på en ny klesvask før jeg måtte begynne å stelle i stand til kveldsmat!
Klokken 18:45 må jeg begynne å forberede kveldsmaten som begynner 19:15. Her må jeg sette ut brød, knekkebrød og kornvarer fra kjøkkenet, og alt pålegget som ligger i brønnen i matsalen, samt fylle på mer fra kjøleren hvis noe mangler eller det er lite igjen. Jeg må sette på oppvaskmaskinen, koke kaffe hvis det ikke er mer fra dagen, sette på tevann, skjære grønnsaker og sette ut rent bestikk. Denne gangen ble jeg veldig tidlig ferdig, og jeg fikk dermed tid til å tenne telysene på alle bordene slik at det ble ekstra koselig i matsalen.
Selv om det er en del å gjøre før kveldsmaten begynner, er det når elevene kommer inn at det virkelig blir mye å gjøre! Det virker som om alt blir tomt med én gang; grønnsaker er jo veldig populært, denne gangen ble selvfølgelig begge melkeautomatene tomme samtidig, og det går særdeles mye av påleggene 'makrell i tomat' og leverpostei. I tillegg var det stadig forespørsler om andre ting oppå alt det andre som skjedde under kveldsmaten! Men jeg liker egentlig å sette meg inn i slike stressende settinger. Det gir meg en overkommelig utfordring hvor det gjelder å holde hodet kaldt, hehe. Moro.
Etter kveldsmat slappet jeg av etter denne gode dagen med litt tv-serie-titting (Couger Town) sammen med noen gode venner. Jeg følger ikke med på denne tv-serien - jeg syns egentlig den er litt teit, haha - men det er det å kunne være sammen med vennene mine som betyr noe. Selv om det innebærer å sitte sammen og stirre på en tv-skjerm, noe som jeg prøver å gjøre minst mulig her på skolen, får jeg tilbringe tid med venner. Og for meg er det en stor verdi i seg selv.
Da klokken snodde seg over 21:30 kom nattevakten, og jeg ble "løslatt" fra vakten min. Da jeg fikk levert vakttelefonen og mobilen, kunne jeg traske opp på rommet mitt, vel fornøyd med denne gode og hverdagslige dagen!
- Bella.
Dagen begynte med at alarmen vekket meg kl. 7:25, men jeg har den som vanlig på snooze og står opp fem minutter etter. Da stikker jeg inn på badet, dusjer eller bare væter håret mitt (får så fryktelig morgensveis med dette afrohåret mitt, hehe), og steller meg før frokosten som begynner klokka 8:00. Som tilsynsvakt må jeg være tilstede under hele frokosten, sette frem navnelistene til morgensamlingen kl 8:20, samt "jage" elevene ut til morgensamling som starter kl 8:30, hehe. Selv hvor kleint det alltid føles å mase på at de skal ut, er det en del av jobben. Jeg begynner kl 8:25, deretter 8:27, 8:29 og 8:30 når man faktisk må komme seg ut av matsalen. Klokka litt over 8:30 begynner morgensamlingen, og som tilsynslærer får man alltid æren av å starte opp med å ønske hele skolen en riktig god morgen, minne om hvem som skal hjelpe meg med oppvasken, og andre ev. viktige beskjeder.
I dag er det tirsdag, og vi har dermed ikke hatt noen linjefagstimer. Vi har heller valgfag, og denne gangen hadde jeg siste økt med teatersport (improvisasjonsskuespill). Siden Bernt Inge, den herlige teatersportslæreren vår, var på treningsleir i Spania med fotballklassen, måtte vi jobbe på egenhånd. Det medførte til et frafall i gruppa, men vi hadde det absolutt moro vi som var igjen! Jeg tok frem Alias, for det er jo egentlig et veldig passende spill; man må hurtig tenke ut hvordan man skal forklare ordet uten å nevne det. Spillebrettet var borte, så vi tok heller hver vår bunke med kort og jobbet oss igjennom alle kortene på ord nr. 5. Det var utrolig moro, krevende og lærerikt, og det ble en koselig avslutning på valgfaget teatersport - for alltid.
Charlotte og jeg poserer til bilde av teatersportsfaget (bildet er tatt i januar)!
Klokken 10:30 (vi var vel egentlig ferdig kl. 10:20) var det tid for romvask. Denne gangen skulle jeg vaske badet, og det gikk veldig greit. Jeg tørket støv og vasket dusjen, toalettet og vasken før jeg til slutt gikk over gulvet (Malin støvsugde badegulvet; vi har en vane om at den av oss som vasker resten av rommet vårt støvsuger badegulvet også). Det er alltid så deilig å få vasket internatrommet, og det er så overraskende hvor lite som skal til for at det blir rent og pent! Egentlig handler jo alt om viljen til å sette i gang - resten går av seg selv. Malin og jeg bruker ca. 30 minutter på romvasken (det er jo faktisk ingenting!), og det vil si at jeg hadde 30 minutter igjen til lunsj. Denne dagen hadde jeg utrolig vondt i hodet, så jeg måtte legge meg nedpå for å hente meg inn igjen. Det er så merkelig, jeg har hatt uvanlig mye vondt i hodet i det siste. Men det skyldes nok at jeg får for lite frisk luft. Eller at jeg har drukket for lite. Eller en sammenheng av begge deler.
Malin vasker badet (bildet er tatt i desember i fjor).
Så var det tid for lunsj, og som tilsynsvakt må jeg være tilstede under hele lunsjen også. Den varer fra kl. 11:30-12:00, og deretter har vi fri. Vel, elevene har internatplikter mens stipendiatene har fri. Jeg brukte denne tiden til å prate med gode Berit, og det er alltid like koselig å prate med henne. Etter lunsj var det sangtime hvor vi sang noen sanger med Leif, og det gikk også veldig greit.
Rett etter at jeg var ferdig med skoletimene og skulle opp på internatrommet mitt, møter jeg plutselig de tre skjønne jentene Helene, Kjersti og Kristine. De skulle på postkontoret, men de hadde ingen sjåfør! De hadde ordnet seg bil, men ingen av dem hadde sertifikat....helt til de møtte meg, hehe. Jeg hadde ikke noe annet å fordrive tiden med, så jeg tok dem gjerne med meg ut på en kjøretur! I en ukjent bil. Med automatgir. Noe jeg aldri har prøvd å kjøre med før. Så ja, dette kunne bli en spennende tur! Men jentene stolte på meg, og jeg tok gladelig imot utfordringen! Med noen spennende nerver i kroppen satte jeg meg inn i bilen og begynte å kjøre.
Tross nervøsiteten min over å kjøre bil med automatgir for første gang, gikk kjøreturen overraskende og imponerende bra! Kjøringen gikk jo som en drøm! Det var uvanlig å gå fra 10 km/t til 50-60 km/t uten å gire, eller å bremse uten å tråkke inn kløtsjen etter hvert, men det var en artig og spennende erfaring. Dette var en utrolig moro opplevelse, og det var akkurat som om dette åpnet døren til en ny verden innenfor bilteknologien! Etter at jeg hadde fått dem alle trygt tilbake til skolen, var jeg ikke sen om å fortelle at jeg mer enn gjerne kunne være sjåføren deres igjen om de skulle trenge det. Jeg likte å kjøre denne bilen så utrolig godt (noe som jeg fikk på følelsen av at jeg ikke fikk nevnt nok ganger i løpet av bilturen, haha!), så jeg håper og regner med at dette ikke var siste gangen jeg ville bli spurt om å være sjåfør, hehe.
Tiden jeg hadde før middag, ble brukt til å sette på en klesvask der jeg fikk følge av Kristine, Miriam og Tone Charlotte. Utrolig koselig! Deretter ble jeg innkalt til et "krisemøte" med Miriam og Tone Charlotte hvor jeg - tenk; JEG! - fikk æren av å være den som skulle gi spesialveiledning (eller hva de nå enn kalte det, hehe....noe æresfullt var det i alle fall!). Til min store overraskelse følte jeg også at jeg snakket klokt og ga noen gode råd! I tillegg fikk jeg også fortalt dem om noe som lå meg på hjertet, og det var godt å få sagt det til dem. Jeg er så glad i dem, de skulle bare ha visst!
Klar for klesvask (bildet er tatt i februar)!
Etter middagens gode hønsefrikassé var det tid for oppvasken. I dag var det Ingrid og Christian som skulle hjelpe til, og jeg hjalp dem, samt ordnet med te og kaffe til den lille "kafeen" i peisestuen. Jeg fikk litt problematikk med å hente tilsynstelefon og nøkler, men etter litt styr fikk jeg puslespillet til å gå opp - etter en rekke telefoner og vandring rundt på skolen. Men dette var et engangstilfelle altså!! Hehe.
Aina, Miriam og Tone Charlotte skulle en tur på musikkrommet og leke seg litt der, og jeg ble med dem bort. Jeg hadde egentlig tenkt til å blogge litt her borte, men plutselig fant jeg ut at skolenettet funket på mobilen i musikkrommet (skolenettet funker ikke på mobilen min i hovedbygget)! Det ble derfor til at jeg brukte tiden til å laste ned noen etterlengtende, gøyale og litt mislykkede (hehe) apper til mobilen min, samt snakke godt sammen med jentene. Det er nesten merkelig hvor ofte det slår meg hvor heldig jeg er som har blitt kjent med så nydelige jenter!
Plutselig ringer tilsynstelefonen, og jeg måtte stikke for å låse opp koffertrommet. På vei tilbake til skolebygget, møter jeg klassekameraten min Martin, og jeg kom på at jeg skulle se igjennom noen turnékonsertvideoene for at jeg kunne finne ut hvem jeg ville bruke på selve turnévideoen. Martin er nemlig den som skal lage denne fullstendige videoen! Men da trenger han jo å vite hvilken konsert hver enkelt likte best av sin låt, slik at vi får frem det beste fra hver solist. Etter å ha sett igjennom klippene mine, fant jeg ut at konserten jeg hadde på Sandvika var best for min del; både lys-, lyd-, band- og stemmemessig sett. Deretter rakk jeg å sette på en ny klesvask før jeg måtte begynne å stelle i stand til kveldsmat!
Turnékonsert på Sandvika VGS!
Klokken 18:45 må jeg begynne å forberede kveldsmaten som begynner 19:15. Her må jeg sette ut brød, knekkebrød og kornvarer fra kjøkkenet, og alt pålegget som ligger i brønnen i matsalen, samt fylle på mer fra kjøleren hvis noe mangler eller det er lite igjen. Jeg må sette på oppvaskmaskinen, koke kaffe hvis det ikke er mer fra dagen, sette på tevann, skjære grønnsaker og sette ut rent bestikk. Denne gangen ble jeg veldig tidlig ferdig, og jeg fikk dermed tid til å tenne telysene på alle bordene slik at det ble ekstra koselig i matsalen.
Selv om det er en del å gjøre før kveldsmaten begynner, er det når elevene kommer inn at det virkelig blir mye å gjøre! Det virker som om alt blir tomt med én gang; grønnsaker er jo veldig populært, denne gangen ble selvfølgelig begge melkeautomatene tomme samtidig, og det går særdeles mye av påleggene 'makrell i tomat' og leverpostei. I tillegg var det stadig forespørsler om andre ting oppå alt det andre som skjedde under kveldsmaten! Men jeg liker egentlig å sette meg inn i slike stressende settinger. Det gir meg en overkommelig utfordring hvor det gjelder å holde hodet kaldt, hehe. Moro.
Etter kveldsmat slappet jeg av etter denne gode dagen med litt tv-serie-titting (Couger Town) sammen med noen gode venner. Jeg følger ikke med på denne tv-serien - jeg syns egentlig den er litt teit, haha - men det er det å kunne være sammen med vennene mine som betyr noe. Selv om det innebærer å sitte sammen og stirre på en tv-skjerm, noe som jeg prøver å gjøre minst mulig her på skolen, får jeg tilbringe tid med venner. Og for meg er det en stor verdi i seg selv.
Da klokken snodde seg over 21:30 kom nattevakten, og jeg ble "løslatt" fra vakten min. Da jeg fikk levert vakttelefonen og mobilen, kunne jeg traske opp på rommet mitt, vel fornøyd med denne gode og hverdagslige dagen!
- Bella.
Jeg savner romvask! Nå er rommet mitt konstant uryddig ;)
SvarSlettHaha, åh:) Ja, det er jo egentlig kjempegreit med romvasken; da blir rommet ryddet iallfall én gang i uken - jeg merker selv hvor deilig det er, hehe!
SvarSlett