1. feriedag i påsken!
Den siste dagen på skolen før en ferie pleier alltid å være så utrolig bra!! Og denne dagen før påskeferie var selvfølgelig ikke noe unntak!
Vi startet med en felles påskefrokost med hele skolen og noen av personalet. Det var utrolig koselig! Klassen min fikk også æren av å synge et par sanger mens vi satt i matsalen, og det ble "Lean on me" og "All because of you". Jeg syns det er så moro at andre liker så godt versjonen av "All because of you"; den som Eva, Charlotte og jeg synger! Jeg har hentet opp alt- og sopranstemmen fra Heggen Gospel, og jeg tenker alltid på gospelkoret mitt og de gode følelsene det gir meg hver gang jeg synger sangen.
I dag fortsatte vi på beatboxing med Michael Sundby, og denne gange ble vi delt inn i grupper og skulle lage et arrangement på hver vår sang. Det vil si at vi skulle fremføre sangen med selve sangen, i tillegg til beatboxing og diverse koring. Gruppen min valgte sangen "Apologize", mens den andre gruppen valgte "Price Tag", og det ble faktisk ironisk nok akkurat de samme sangene som i fjor, hehe! Det ble til at jeg skulle beatboxe på sangen mens de andre la på koring eller "risteegget". Det er egentlig utrolig kult å lage et eget arrangement på en sang, og det er jo ikke så altfor vanskelig å gjøre det heller! Det gjelder bare å lete seg frem til basstonene, noe som kommer til å være veldig sentralt. Deretter må man finne andre stemmer og koringer, og med et piano (eller dyktige instruktører eller lærere, hehe) går det veldig greit! Og beatboxingen er veldig god å ha for å holde takten og for å lage en ekstra stor spenning i rytmen i sangen.
Til slutt var det på tide å vise frem sangen som gruppene hadde forberedt, og begge sangene ble tatt godt imot. Jeg ble veldig fornøyd med gruppens sang, og det virket som om beatbokxingen min også ble veldig vellykket! Til og med Michael sa til meg etter at vi hadde fremført sangen vår: "Du begynner å bli flink i beatbokxing, du!". Åh, så utrolig koselig!!
Deretter måtte jeg skynde meg opp på rommet, pakke ferdig kofferten, hive i meg litt lunsj og ta en liten klemmerunde med mine gode venner på skolen før jeg kunne sette meg inn i bussen som skulle ta meg med til togstasjonen i Fredrikstad - for min aller siste gang. Jeg merket det nesten var litt vemodig, men jeg syns det likevel var godt å kunne få tatt denne turen en siste gang for alle. Selv om jeg ikke tenker så mye over reisene mens jeg befinner meg i øyeblikket, er det blitt bygd opp minner og følelser rundt dem. Og dette var den siste gangen jeg kunne hente dem tilbake da skolen gikk ut i årets siste ferie før skoleslutt.
På Oslo S hadde jeg planlagt å møte Hanna Serine, og det var virkelig koselig å møte henne igjen! Vi møtte hverandre da jeg gikk i vinterferie også, og jeg syns det virkelig er koselig at vi har møttes så 'ofte' som vi hittil har gjort. Denne gangen hadde vi heldigvis litt bedre tid enn forrige gang, og vi satte oss ned på en kafé på Oslo S og drakk en kopp mocca over en god smakebit mens vi pratet og oppdaterte hverandre om hverdagslivene våre.
Da klokken var passert 16 måtte jeg vende ansiktet hjemover igjen, og da gjenstod bussreisen fra Oslo til Vikersund. Da jeg kom meg inn i bussen og sier til bussjåføren at jeg skal til Vikersund, merker jeg at bussjåføren ser nøye på meg. Plutselig svarer han: "Du skulle vel egentlig til Østmodum, du, hehe". Da måtte jeg smile. Videre begynner han høflig å spørre hvordan det går med meg og søsteren min. Jeg syns det er så koselig at bussjåførene fortsatt husker meg fra da jeg tok bussen på grunnskolen og videregående! Av alle de forskjellige menneskene bussjåførene møter hver eneste dag, glemmer de fortsatt ikke meg og søsteren. Det er egentlig ganske stort for meg.
Pappa kom og hentet meg i Vikersund, og jeg rakk en god og varm hjemkomst hvor jeg fortalte både mamma og pappa om hva jeg hadde opplevd de i det siste, før jeg skulle tilbake til Vikersund for å være med på øvelsen med Heggen Gospel; dagens største høydepunkt!
Da jeg kom inn på menighetssenteret var det Arild, Modums kateket og mitt største forbilde, jeg møtte først. Åh, som jeg hadde gledet meg til å se ham igjen! Han virket overrasket og oppriktig glad for å se meg igjen, og jeg fikk en god klem av ham. Så koselig! Deretter stelte jeg meg opp på korkrakkene og skapte mye glede via sang og venner, og det var som om jeg følte meg fullkommen. Jeg møtte også Hanna Lukris akkurat slik som vi hadde snakket om på turneen med SSS-klassen min, og det var også koselig å se henne igjen. I løpet av øvelsens gang prøver flere å overtale meg til å melde meg på sommerens Tysklandsturné! Jeg var jo ikke med i fjor, og jeg merket hvor mye jeg savnet det. Kanskje jeg skal være med i år? Jeg har jo egentlig veldig lyst!
Etter en fantastisk øvelse var det tid for å dra hjem igjen. For å gjøre dagen fullstendig komplett, inviterte jeg den skjønne og gode venninnen min Iselin hjem til meg, og sammen med mamma avsluttet vi kvelden med en film. Vi satte på thrilleren "Angel Eyes", men den levde ikke filmen opp til forventningene våre. Det var vel en god film, men den tilhørte sjangeren drama enn thriller, noe som gjorde filmen mye kjedeligere enn vi hadde sett frem til. Derimot; hva er vel disse filmkveldene uten en usett og relativt dårlig film?? Det gjelder å holde tradisjonen ved like, hehe (superintern)!
For en utrolig god dag det har vært i dag - og nå er det ferie! Nå er det bare å slappe godt av med venner og familie og lade opp batteriene for å kunne yte maks den siste tiden på folkehøyskolen etter påsken!
- Bella.
Vi startet med en felles påskefrokost med hele skolen og noen av personalet. Det var utrolig koselig! Klassen min fikk også æren av å synge et par sanger mens vi satt i matsalen, og det ble "Lean on me" og "All because of you". Jeg syns det er så moro at andre liker så godt versjonen av "All because of you"; den som Eva, Charlotte og jeg synger! Jeg har hentet opp alt- og sopranstemmen fra Heggen Gospel, og jeg tenker alltid på gospelkoret mitt og de gode følelsene det gir meg hver gang jeg synger sangen.
I dag fortsatte vi på beatboxing med Michael Sundby, og denne gange ble vi delt inn i grupper og skulle lage et arrangement på hver vår sang. Det vil si at vi skulle fremføre sangen med selve sangen, i tillegg til beatboxing og diverse koring. Gruppen min valgte sangen "Apologize", mens den andre gruppen valgte "Price Tag", og det ble faktisk ironisk nok akkurat de samme sangene som i fjor, hehe! Det ble til at jeg skulle beatboxe på sangen mens de andre la på koring eller "risteegget". Det er egentlig utrolig kult å lage et eget arrangement på en sang, og det er jo ikke så altfor vanskelig å gjøre det heller! Det gjelder bare å lete seg frem til basstonene, noe som kommer til å være veldig sentralt. Deretter må man finne andre stemmer og koringer, og med et piano (eller dyktige instruktører eller lærere, hehe) går det veldig greit! Og beatboxingen er veldig god å ha for å holde takten og for å lage en ekstra stor spenning i rytmen i sangen.
Til slutt var det på tide å vise frem sangen som gruppene hadde forberedt, og begge sangene ble tatt godt imot. Jeg ble veldig fornøyd med gruppens sang, og det virket som om beatbokxingen min også ble veldig vellykket! Til og med Michael sa til meg etter at vi hadde fremført sangen vår: "Du begynner å bli flink i beatbokxing, du!". Åh, så utrolig koselig!!
Deretter måtte jeg skynde meg opp på rommet, pakke ferdig kofferten, hive i meg litt lunsj og ta en liten klemmerunde med mine gode venner på skolen før jeg kunne sette meg inn i bussen som skulle ta meg med til togstasjonen i Fredrikstad - for min aller siste gang. Jeg merket det nesten var litt vemodig, men jeg syns det likevel var godt å kunne få tatt denne turen en siste gang for alle. Selv om jeg ikke tenker så mye over reisene mens jeg befinner meg i øyeblikket, er det blitt bygd opp minner og følelser rundt dem. Og dette var den siste gangen jeg kunne hente dem tilbake da skolen gikk ut i årets siste ferie før skoleslutt.
På Oslo S hadde jeg planlagt å møte Hanna Serine, og det var virkelig koselig å møte henne igjen! Vi møtte hverandre da jeg gikk i vinterferie også, og jeg syns det virkelig er koselig at vi har møttes så 'ofte' som vi hittil har gjort. Denne gangen hadde vi heldigvis litt bedre tid enn forrige gang, og vi satte oss ned på en kafé på Oslo S og drakk en kopp mocca over en god smakebit mens vi pratet og oppdaterte hverandre om hverdagslivene våre.
Da klokken var passert 16 måtte jeg vende ansiktet hjemover igjen, og da gjenstod bussreisen fra Oslo til Vikersund. Da jeg kom meg inn i bussen og sier til bussjåføren at jeg skal til Vikersund, merker jeg at bussjåføren ser nøye på meg. Plutselig svarer han: "Du skulle vel egentlig til Østmodum, du, hehe". Da måtte jeg smile. Videre begynner han høflig å spørre hvordan det går med meg og søsteren min. Jeg syns det er så koselig at bussjåførene fortsatt husker meg fra da jeg tok bussen på grunnskolen og videregående! Av alle de forskjellige menneskene bussjåførene møter hver eneste dag, glemmer de fortsatt ikke meg og søsteren. Det er egentlig ganske stort for meg.
Pappa kom og hentet meg i Vikersund, og jeg rakk en god og varm hjemkomst hvor jeg fortalte både mamma og pappa om hva jeg hadde opplevd de i det siste, før jeg skulle tilbake til Vikersund for å være med på øvelsen med Heggen Gospel; dagens største høydepunkt!
Da jeg kom inn på menighetssenteret var det Arild, Modums kateket og mitt største forbilde, jeg møtte først. Åh, som jeg hadde gledet meg til å se ham igjen! Han virket overrasket og oppriktig glad for å se meg igjen, og jeg fikk en god klem av ham. Så koselig! Deretter stelte jeg meg opp på korkrakkene og skapte mye glede via sang og venner, og det var som om jeg følte meg fullkommen. Jeg møtte også Hanna Lukris akkurat slik som vi hadde snakket om på turneen med SSS-klassen min, og det var også koselig å se henne igjen. I løpet av øvelsens gang prøver flere å overtale meg til å melde meg på sommerens Tysklandsturné! Jeg var jo ikke med i fjor, og jeg merket hvor mye jeg savnet det. Kanskje jeg skal være med i år? Jeg har jo egentlig veldig lyst!
Etter en fantastisk øvelse var det tid for å dra hjem igjen. For å gjøre dagen fullstendig komplett, inviterte jeg den skjønne og gode venninnen min Iselin hjem til meg, og sammen med mamma avsluttet vi kvelden med en film. Vi satte på thrilleren "Angel Eyes", men den levde ikke filmen opp til forventningene våre. Det var vel en god film, men den tilhørte sjangeren drama enn thriller, noe som gjorde filmen mye kjedeligere enn vi hadde sett frem til. Derimot; hva er vel disse filmkveldene uten en usett og relativt dårlig film?? Det gjelder å holde tradisjonen ved like, hehe (superintern)!
For en utrolig god dag det har vært i dag - og nå er det ferie! Nå er det bare å slappe godt av med venner og familie og lade opp batteriene for å kunne yte maks den siste tiden på folkehøyskolen etter påsken!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar