Sørlandsturné 2012!

Nå har jeg kommet hjem fra en turné sammen med sangklassen min på Haugetun Folkehøyskole; Sang, Scene, Studio (SSS)! Turnélivet er jo ikke et helt ukjent fenomen for meg, siden jeg har vært med på seks andre Tysklandsturneer sammen med gospelkoret mitt hjemme i Modum. Likevel var dette litt annerledes. Her kan dere ta del i min opplevelse av denne turneen som førte meg til Sørlandet med en fantastisk god gjeng!

Mandag, 6. februar:

Turneen startet med en konsert her på skolen foran mine lærere, ansatte og medelever fra skolen (som du kan lese om HER). Her fikk vi også opplæring i hvordan vi skulle rigge til konsertene; Kris og jeg fikk hovedansvaret med å rigge til den store og tunge kabelen som skulle fra miksebordet til mikrofonene før hver konsert. Jeg syntes det var en god måte å gi alle hver sine arbeidsoppgaver; det gjorde alle trygge på hva de skulle gjøre. Dette ble en fin konsert og en flott start på turneen! Resten av kvelden gikk til å pakke og forberede meg til å dra videre neste dag.


Klassen synger "Circle of Life" på Haugetun-konsert.

Tirsdag, 6. februar:

Dagens første konsert skulle vi ha på en videregående skole nede i Fredrikstad, så det ble ikke lange kjøreturen. Alt utstyr måtte lempes ut av bussen og inn til kantinen hvor vi skulle holde konserten. Selv om det var kaldt ute, gikk bæringen fort da alle var villige til å ta i et tak. Konserten gikk bra. Heidi og jeg sang "I Will Survive", og det gikk veldig fint. Både Heidi og jeg likte denne sangen bedre enn "Slipping through my fingers" (fra ABBA i "Mamma Mia"-versjon) som vi også synger. For min del er det fordi jeg ikke synger sangen noe pent; låten er litt for høy for mitt stemmeleie, og den passer heller ikke min stemme. Heidi synger den fint, så jeg er usikker på hvorfor hun ikke likte den - jeg syntes jeg bare ødela sangen for henne.


Rigging må til!

Etter konserten var det tid for vår første store kjøretur. I bussen fikk jeg sikret meg plass langt foran med god utsikt over veien pga den evinnelige bilsyken jeg så ofte rammes av. Jeg satt ved siden av Berit, den flotte lærerinnen vår, så jeg hadde det veldig fint! Jeg fikk også ansvaret for å snurre film i bussen, og det syntes jeg var spennende. At jeg som ikke føler meg teknisk anlagt by any chance klarte å sette på en film i bussen - det ga meg en greit god mestringsfølelse. Små gleder i livet, jeg sier det bare.


Turnébussen! Her tilbrakte vi en god del av våre fem dager på turen.

"Snurr film, Anabel!"

Kjøreturen endte på Fredtun Folkehøyskole hvor vi skulle holde vår neste konsert og overnatte. Her møtte vi også Charlotte, en tidligere elev i SSS-klassen, og jeg syntes det var koselig å snakke med henne igjen. Kveldskonserten her gikk bra, jeg ble bare ikke helt fornøyd med min prestasjon. Jeg følte "I Will Survive" gikk altfor fort, så jeg måtte heller haste meg gjennom å si ordene enn å synge den fint, og "Slipping through my fingers" gikk som vanlig greit dårlig for min del. Likevel; før denne konserten hadde den sveitsiske manageren til Morgan kommet bort til meg og sagt: "The song you were singing at the rehearsal was nice! I liked it." sangen han refererte til var overraskende nok ABBA-sangen. Jeg mener; hvis HAN sa det, må han da ha ment det? Jeg satte stor pris på denne tilbakemeldingen, og det ga meg litt motivasjon til å holde på sangen videre.

Gutta hadde det gøy med å lage hus å sove i ved å bruke gymmatter som tak og vegger!

....Uheldigvis endte det med både tak- og veggras senere samme kveld, hehe.

Onsdag, 8 februar:

Klokka 8 bar det seg videre til Risør videregående skole. Vi ankom ett kvarter forsinket, og det medførte til at vi fikk dårlig tid til bæring, rigging og lydprøver. Ikke nok med det, var det et stykke fra bussen og bort til konsertlokalet, så vi måtte fornuftig planlegge hvordan vi måtte bære utstyr for å få inn alt så effektivt som mulig. Men med god hjelp fra hverandre og med litt hjelp fra folk fra skolen også, gikk det veldig bra. Det var åpen dag på skolen, så publikumet bestod i tillegg av ungdomsskoleelever. Etter nok en vellykket konsert fikk vi gratis mat fra kantinen, så vi tok en liten spisepause før turen gikk videre til nok en skole.

Gutta synger ""Drømmedame".

Vi endte på Agder Folkehøyskole hvor jeg ble kjent med noen av de hyggelige elevene her. Sammen med Heidi ble vi vist rundt i den store labyrintaktige bygningen etter en fantastisk god middag bestående av pannekaker som må ha vært blant de beste jeg har smakt! Konserten her var nok også den beste vi hadde. For et publikum - de tok jo seriøst helt av! Til tross for at de kanskje var blant det færreste publikumet vi hadde, var det disse det var mest liv i også, hehe. Selvfølgelig; den eneste konserten jeg valgte å ikke ta med meg kameraet var den jeg så absolutt skulle ha gjort det; med publikum som reiste seg og danset under sangene, og BH'er som ble slengt på scenen, ble det litt av et syn! Det var virkelig moro å opptre for dem.

Etter konserten slakket om lag hele turné-gjengen i gymsalen hvor vi skulle ligge for kvelden. Plutselig kommer noen av elevene inn og spør om vi ville være med å leke. De andre virket ikke særlig keen på å bevege seg fra verken madrassene eller dataene deres, men jeg tenkte det ville være moro med litt forandring i turnélivet. Jeg reiste meg opp og ble med elevene. Vi lekte leken "Hay Ya" (eller hvordan det nå enn skrives...), og det er jo en vanlig "Ten Sing"-lek som jeg kunne fra før! Etter en runde bestemte elevene seg for å leke videre i gymsalen i håp om å få med flere av oss. Som tenkt, så gjort; vi ble en fin gjeng som lekte flere leker som ga meg minner fra "Ten Sing"-koret mitt. Kvelden ente med noen runder Ligretto før jeg stakk og la meg.


Tråkkeleken!

De som ikke var med og lekte, spilte kort. "Kan jeg få noen kort av deg, Sindre?" Haha, lættis!

Torsdag, 9. februar:

Dagens første konsert gikk til Gimle Katedralskole. Siden vi skulle synge i deres lunsjpause, måtte vi ha sanger som holdt energien oppe for å igjen holde på publikumet. Heidi og jeg fikk derfor æren av å starte opp med "I Will Survive". Under konserten kom det stadig frem ei søt jente som danset foran oss, og hun begynte i slutten av vår sang. Jeg merket jeg ble litt satt ut av henne, men det gikk greit. Her må jeg rose Morgan for hvordan han taklet det; slik som han spilte med henne på låtene han sang, fant jeg det virkelig beundringsverdig å se på. Det ble en utrolig vellykket konsert.

Publikum - og dette er langt under halvparten!

Etter å ha rigget i bussen igjen, kjørte vi til neste overnattingssted. Den siste natten skulle vi ligge på hotell! Vi snakker om god seng og ikke minst DUSJ som stod til luksus i forhold til de siste nettene, hehe. Nå var det en lang dødtid før neste og siste konsert. Da var det tid for shopping i Kristiansand! Så klart ble det ekstra moro for meg som ikke eide shoppehumør i verden mens de tre andre jentene hadde det. Likevel ble det ikke så ille som jeg hadde trodd; jeg hadde det utrolig koselig sammen med Heidi der vi trasket rundt i de kalde Kristiansands gater.

Hotellrommet til Heidi og meg.

Kos med shopping!

Vi stakk relativt tidlig tilbake til hotellrommet og slappet av, og fikk dermed god tid til å skifte og stelle oss før siste konsert på Folkehøyskolen Sørlandet der jeg møtte Vetle! Det var koselig å både se og få hilst på ham. Før konserten spurte jeg Berit om litt veiledning til "I Will Survive"-sangen (om det var noe jeg kunne gjøre for å lage sangen enda bedre), og det fikk jeg. Under konserten prøvde jeg å rette på (blir litt feil å skrive det, for jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt - men at jeg i alle fall prøvde å forbedre meg på) de områdene Berit hadde fortalt meg. Det gikk veldig bra i 1. vers, og jeg ble kjempefornøyd! Jeg tittet bort på Berit mens jeg sang, og hun ga meg et strålende smil og et blikk som viste at dette gikk storartet. Det varmet - og det var godt å ha med meg denne godfølelsen inn i neste vers; det gikk nemlig så dårlig at det skulle ikke ha vært mulig. Jeg sang falskt hele veien siden jeg ikke helt hørte meg selv, og jeg har en ekkel følelse av at jeg bommet sterkt på den øverste tonen i duett med Heidi. Jaja, jeg prøver å tenke på 1. vers og holde meg til den gode følelsen jeg fikk fra den.

Hanna Serine i full gang med rigging!

Våre fantastiske lærere; Berit og Leif!

Etter konserten var det tid for å spise ute sammen med hele gjengen; både Morgan & co, bandet og klassen. Det ble en koselig stund med mye latter - kanskje noe påtrengende? INTERN. Da vi skulle til å gå, sier plutselig Berit til meg: "Anabel, kan ikke du ta og rydde tallerkenene på bordet ditt? ....Så tar noen andre her..." Selv om det ergret meg at det var jeg som ble spurt, tok det ikke lang tid før jeg fant en positiv side; av alle de seks som satt rundt bordet mitt, var det akkurat meg hun ville gi ansvaret. Jeg tok det som en tillitserklæring, og med den tanken i hodet, følte jeg meg nesten litt stolt da jeg begynte å stable tallerkenene oppå hverandre. Det var først da de fleste hadde gått og at de siste gjenværende som hadde for mye medlidenhet til å la meg bli igjen alene som sa: "Det var en tull, Anabel", at det gikk opp for meg hvor godtroende og naiv tosk jeg var. Men både jeg og alle de andre lo godt av den morsomme spøken. Jeg syns det er godt å vite at folk vet at man kan tøyse med meg.


Jentenes hilsen til Morgan, hehe. INTERN!

Fredag, 10. februar:

Så var det tid for hjemreise. Vi reiste rundt klokka 9, og ankom skolen rundt 14-tiden med bare en 10 minutters pause (+ 20 minutters fergetur). Hjemturen gikk overraskende - og egentlig altfor - raskt, og turnélivet var dermed over for denne gang. Etter å ha båret ut alt utstyr hvor det hørte hjemme, fått en liten signaturhilsen fra Morgan, og sagt "ha det bra" til band-folket, stakk jeg opp på rommet mitt og pakket ut bagasjen min. Jeg merket jeg var sliten og trøtt etter en søvnløs busstur, men med hyggelige venner her på skolen som møtte meg med smil og latter, var det ikke vanskelig å finne godhumøret mitt igjen.

Chill på ferge.

Var det noen som sa Wordfeud?

Bildedryss fra konsertene:

Heidi og jeg synger "I Will Survive".

Kris synger "Seven Nation Army".

Sondre og Krish synger "Crying in the rain".

Karoline og Hanna Serine synger "Not over you".

Morgan tar scenen med glans!

Vi korer til Morgans sanger.

Så er det bandets tur - etter Morgans presentasjon:

Her ser dere Monster-Mikkel og Sussebassen Leif.

Videre følger Single-Sindre.

Gutten bak de flotte gitarsoloene, finner vi Nicho.

Og sist, men absolutt ikke minst; Sondre på akustisk gitar.

Som jeg skrev innledningsvis har denne turneen vært annerledes enn de jeg tidligere har vært med på. Denne turneen var heller mer intens utenom konsertene istedenfor under som med Tysklandsturneene (med alle de 100 medlemmene som synger omtrent stemmene av seg, og t-skjortene som er gjennomvåte etter bare én konsert med hopping, dansing og en energispredning som bare Heggen Gospel kan få til, er jo ikke det så merkelig); på denne turneen måtte vi, i tillegg til å bære utstyr, hjelpe til med å rigge anlegget på plass, men dette fant jeg faktisk særdeles moro! Med Heggen Gospel har alltid bandet rigget anlegget selv, men det er jo nettopp dette som var spennende! Etter hvert som konsertene gikk, tok jeg halvveis ansvaret for flere riggingsoppgaver, som å koble ledninger til riktige mirkofoner. Jeg følte meg heldig siden de andre klassekameratene ikke virket like keene på å gjøre dette som meg - det medførte jo bare til at jeg kunne gjøre mer, hehe!

Dette har vært en fin turné. Den gikk (sjokkerende!) fort, og det var interessant å se fremgangen min for hver gang jeg opptrådte på scenen. På den første konserten vi hadde, var jeg så ufattelig nervøs og skalv som flate. Etter som konsertene gikk, ble jeg mer trygg på meg selv og sangene, og jeg kunne gi mer av meg selv på scenen. Det var også spennende å ha konsertene sammen med Morgan Li. Han er et utrolig hyggelig menneske med en kul og stødig stemme som jeg er glad jeg har blitt kjent med. Jeg tilbrakte de fem flotte turnédagene sammen med en super klasse, kult band og herlige lærere, og jeg vil takke hele turnégjengen for en god tur - jeg hadde det topp sammen med dere alle!

- Bella.

"TEAM - Together Everyone Achieves More"