Helgeoppdatering!
Nå er det en liten stund siden jeg har blogget, og det beklager jeg virkelig. Det har faktisk gått i ett siden fredag, som det nå er tre dager siden, så jeg tenkte å skrive litt om hva som har tatt opp tiden min i det siste.
Fredag 24.02: Vikersundbakken + familiebesøk!
Kledd opp til å stå timevis ute i Vikersund Hoppbakke! Jeg er jo ut som en bjørn med dette antrekket - men det var virkelig verdt det. For kulden kom aldri helt inn gjennom alle lagene med klær jeg hadde på meg.
Om morgenen tok jeg skolebussen klokka 8. Jeg skulle nemlig jobbe under VM i Vikersund Hoppbakke! Vel, det var bare prøvehopping denne dagen, men det kom nok av folk for det, hehe. Da jeg fant frem til hvor jeg skulle møte opp, fikk jeg en masse informasjon på én gang. Vi billettkontrollører måtte ha hver våre scannere til å scanne billettene til folkene som strømmet inn. Billettene så annerledes ut avhengig av hvor man hadde fått tak i dem (jeg kan nevne blant annet små billetter, brede billetter og billetter på A4-ark), så strekkoden vi skulle scanne var ikke lik fra én billett til en annen. Dessuten kunne det hende ikke strekkoden funket, og da måtte vi sjekke datoen på billettene og ev. rive av strekkoden. Ok, det var jo egentlig ikke så vanskelig da man først kom inn i systemet, men tanken på at du ville ha flere mennesker bak deg i kø, merket jeg stresset meg litt opp.
Likevel skulle det vise seg at jeg ikke skulle være billettkontrollør der folkemengdene kom inn, men heller der biler med de handicappede ankom. Jeg ble satt på vakt sammen med ei utrolig koselig dame, så vi pratet og hygget oss i solværet, og fikk tatt imot ca to billetter i halvtimen. Haha, null stress! Jeg fikk også møtt Arild (vår fantastiske kateket i Modum) og Alfred (en av våre gode tyske venner jeg kjenner fra gospelkoret), og det var så utrolig koselig å se dem igjen!
Jeg jobbet fra 9:00-14:00. Pappa tok seg også turen opp til bakken, men siden han tenkte å bli igjen litt lenger, sa han at jeg kunne ta bilen hjem. Jeg måtte ta en skyttelbuss tilbake til Vikersund for deretter å finne bilen der pappa hadde parkert. Men med både flere parkeringsplasser og fotballbaner fylt opp med biler, var det virkelig lettere sagt enn gjort å finne bilen vår. Jeg måtte til og med ringe pappa for å høre mer spesifikt hvor han hadde parkert, haha! Men jeg fant den til slutt og fikk kjørt hjem.
Helt innerst på denne fotballbanen befant bilen vår seg.
Vel hjemme hadde jeg tenkt til å ta en treningsøkt, men det å skrive søknad til sommerjobber tok overraskende lang tid! I tillegg til å fullføre søknaden og CV'en, måtte jeg printe ut alle attestene mine, samt selve søknaden og CV'en. Hver søknad kom på over ti ark tilsammen, så skriveren gikk nok varm etter at jeg hadde skrevet ut over 50 ark, haha!
Da jeg nesten var ferdig måtte jeg ut å strø sammen med mamma. Vi skulle nemlig få hyggelig besøk av fetter, onkel (mammas bror), tante og mormor! Gjett om det var godt å se dem igjen. Jeg storkoste meg denne kvelden, og jeg lo godt hver gang onkel hadde en morsom kommentar på lur eller da han parodierte meg. Haha, han er så herlig!! Jeg ble mer og mer stille mot kvelden, noe tante la merke til. Det var bare det at jeg var så forferdelig trøtt; jeg hadde nemlig nok med å holde øynene åpne, haha - seriøst.
Lørdag, 25.02: Vikersundbakken og Simon Arne!
I dag var det tid for en ny arbeidsdag i bakken, og det var denne dagen det var omtrent sjokkfullt med folk! Og det var nå jeg også ble satt til å scanne billettene. Jeg kom meg likevel fort inn i systemet, og det gikk veldig greit. Smilebåndet ble satt på, og setningene "hei", "ledig her borte", "vær så god" og "ha en fin dag" gikk repeatedly gjennom timene jeg hadde vakt.
Nydelig vær til å være billettkontrollør!
Da arbeidsdagen var ferdig, hadde jeg planer om å møte Simon Arne (en av mine tyske venner), og selv om det var TUSENVIS av mennesker i hoppbakken, fant vi hverandre tross alle odds (og to mobiltelefoner, hehe). Hoppingen var nesten ferdig (men jeg fikk faktisk med meg hoppet som var på 244 meter!), så vi bestemte oss for å gå tilbake til Vikersund. Det ble en koselig gåtur hvor vi snakket om hva som opptok oss, mimret tilbake fra de tidligere turneene og måtte le av de sjokkfulle menneskene som stadig prøvde å snakke med oss, hehe. Det er utrolig at det er over to år siden jeg hadde sett Simon Arne, og det er trist å vite at det kan være lenge til vi sees igjen. Men vi skulle holde kontakten over Facebook, så det går nok bra likevel!
Vikersund Hoppbakke - verdens største skiflyvningsbakke!
Da jeg kom hjem, hvor tante (mammas søster) hadde kommet på besøk, måtte jeg pakke for tilbakereisen til Haugetun Folkehøyskole. Jeg hadde også booket meg en Skype-date sammen med Marianne, min fantastiske venninne fra skolen, og det var så herlig å høre stemmen hennes igjen! Vi snakket sammen helt til internettet klikket, og det var akkurat på tide å legge seg.
Søndag, 26.02: Besøke mormor + tilbake til Fredrikstad!
Jeg stod opp 8 denne dagen, både for å kunne få meg nøyaktig 8 timers søvn, og for å kunne ta en treningsøkt klokka 9:30. Deretter satte vi kursen til Oslo for å besøke mormor. Her brukte jeg tiden til å fortsette på et skriveoppdrag jeg fikk fra ei venninne på skolen angående årboka, samt begynne på den nye utfordringen jeg fikk av Sakis, en av lærerne på Haugetun. Denne var litt mer kinkig enn den første jeg fikk, men med god hjelp fra tante kom jeg halvveis før det var tid for å ta toget tilbake til skolen.
På Oslo S møtte jeg Anders (en av mine gode venner her på skolen) som planlagt, men både Henrik og Dence var også til stede. Det var så koselig å se dem igjen! På toget satt jeg med Anders, og vi snakket om alt og ingenting gjennom hele togturen, og plutselig var vi i Fredrikstad. Her møtte vi flere fra skolen, blant andre Astrid og Carina, og her valgte de fleste å ta en taxi tilbake til skolen. Jeg valgte heller å ta beina fatt, og Anders ble med meg. Jeg er så glad jeg har blitt kjent med ham! Han er en utrolig god venn, og jeg håper vi ikke mister kontakten etter dette folkehøyskoleåret.
Vel tilbake på skolen dro smilebåndet seg på igjen, men denne gangen var det ikke i den grad påtrengende som under VM; gleden kom fra langt inne i meg. Åh, jeg var så glad! Jeg har ikke ord for hvor godt humør jeg var i da, og hvor godt jeg følte meg. Jeg klarte virkelig ikke å la være å smile resten av den kvelden! Det er utrolig hva denne skolen gjør med meg! Helt utrolig. Etter å ha ryddet ut bagasjen min, fant jeg Ida og Marianne, og vi hang som erteris hele kvelden. Ved kveldsmaten møtte jeg også kveldens tilsynslærer, Berit (min fantastiske lærerinne hvis du enda ikke har fått det med deg)! Det var så ufattelig herlig å se igjen alle sammen. Kvelden frem mot midnatt gikk til å tegne og le sammen med mine gode venner fra skolen; i løpet av ferien var det visst ikke bare jeg som var blitt bitt av "Draw Something"-appen på mobilen, hehe! For en strålende dag det ble. Og for noen strålende dager jeg har i vente!
Jeg har stæsjet opp veggen på internatrommet mitt! Omsider, hehe.
- Bella.
"People won't remember what you did. People won't remember what you said. But people will always remember the way you made them feel."
Fredag 24.02: Vikersundbakken + familiebesøk!
Kledd opp til å stå timevis ute i Vikersund Hoppbakke! Jeg er jo ut som en bjørn med dette antrekket - men det var virkelig verdt det. For kulden kom aldri helt inn gjennom alle lagene med klær jeg hadde på meg.Om morgenen tok jeg skolebussen klokka 8. Jeg skulle nemlig jobbe under VM i Vikersund Hoppbakke! Vel, det var bare prøvehopping denne dagen, men det kom nok av folk for det, hehe. Da jeg fant frem til hvor jeg skulle møte opp, fikk jeg en masse informasjon på én gang. Vi billettkontrollører måtte ha hver våre scannere til å scanne billettene til folkene som strømmet inn. Billettene så annerledes ut avhengig av hvor man hadde fått tak i dem (jeg kan nevne blant annet små billetter, brede billetter og billetter på A4-ark), så strekkoden vi skulle scanne var ikke lik fra én billett til en annen. Dessuten kunne det hende ikke strekkoden funket, og da måtte vi sjekke datoen på billettene og ev. rive av strekkoden. Ok, det var jo egentlig ikke så vanskelig da man først kom inn i systemet, men tanken på at du ville ha flere mennesker bak deg i kø, merket jeg stresset meg litt opp.
Likevel skulle det vise seg at jeg ikke skulle være billettkontrollør der folkemengdene kom inn, men heller der biler med de handicappede ankom. Jeg ble satt på vakt sammen med ei utrolig koselig dame, så vi pratet og hygget oss i solværet, og fikk tatt imot ca to billetter i halvtimen. Haha, null stress! Jeg fikk også møtt Arild (vår fantastiske kateket i Modum) og Alfred (en av våre gode tyske venner jeg kjenner fra gospelkoret), og det var så utrolig koselig å se dem igjen!
Jeg jobbet fra 9:00-14:00. Pappa tok seg også turen opp til bakken, men siden han tenkte å bli igjen litt lenger, sa han at jeg kunne ta bilen hjem. Jeg måtte ta en skyttelbuss tilbake til Vikersund for deretter å finne bilen der pappa hadde parkert. Men med både flere parkeringsplasser og fotballbaner fylt opp med biler, var det virkelig lettere sagt enn gjort å finne bilen vår. Jeg måtte til og med ringe pappa for å høre mer spesifikt hvor han hadde parkert, haha! Men jeg fant den til slutt og fikk kjørt hjem.
Helt innerst på denne fotballbanen befant bilen vår seg.Vel hjemme hadde jeg tenkt til å ta en treningsøkt, men det å skrive søknad til sommerjobber tok overraskende lang tid! I tillegg til å fullføre søknaden og CV'en, måtte jeg printe ut alle attestene mine, samt selve søknaden og CV'en. Hver søknad kom på over ti ark tilsammen, så skriveren gikk nok varm etter at jeg hadde skrevet ut over 50 ark, haha!
Da jeg nesten var ferdig måtte jeg ut å strø sammen med mamma. Vi skulle nemlig få hyggelig besøk av fetter, onkel (mammas bror), tante og mormor! Gjett om det var godt å se dem igjen. Jeg storkoste meg denne kvelden, og jeg lo godt hver gang onkel hadde en morsom kommentar på lur eller da han parodierte meg. Haha, han er så herlig!! Jeg ble mer og mer stille mot kvelden, noe tante la merke til. Det var bare det at jeg var så forferdelig trøtt; jeg hadde nemlig nok med å holde øynene åpne, haha - seriøst.
Lørdag, 25.02: Vikersundbakken og Simon Arne!
I dag var det tid for en ny arbeidsdag i bakken, og det var denne dagen det var omtrent sjokkfullt med folk! Og det var nå jeg også ble satt til å scanne billettene. Jeg kom meg likevel fort inn i systemet, og det gikk veldig greit. Smilebåndet ble satt på, og setningene "hei", "ledig her borte", "vær så god" og "ha en fin dag" gikk repeatedly gjennom timene jeg hadde vakt.
Nydelig vær til å være billettkontrollør!Da arbeidsdagen var ferdig, hadde jeg planer om å møte Simon Arne (en av mine tyske venner), og selv om det var TUSENVIS av mennesker i hoppbakken, fant vi hverandre tross alle odds (og to mobiltelefoner, hehe). Hoppingen var nesten ferdig (men jeg fikk faktisk med meg hoppet som var på 244 meter!), så vi bestemte oss for å gå tilbake til Vikersund. Det ble en koselig gåtur hvor vi snakket om hva som opptok oss, mimret tilbake fra de tidligere turneene og måtte le av de sjokkfulle menneskene som stadig prøvde å snakke med oss, hehe. Det er utrolig at det er over to år siden jeg hadde sett Simon Arne, og det er trist å vite at det kan være lenge til vi sees igjen. Men vi skulle holde kontakten over Facebook, så det går nok bra likevel!
Vikersund Hoppbakke - verdens største skiflyvningsbakke!Da jeg kom hjem, hvor tante (mammas søster) hadde kommet på besøk, måtte jeg pakke for tilbakereisen til Haugetun Folkehøyskole. Jeg hadde også booket meg en Skype-date sammen med Marianne, min fantastiske venninne fra skolen, og det var så herlig å høre stemmen hennes igjen! Vi snakket sammen helt til internettet klikket, og det var akkurat på tide å legge seg.
Søndag, 26.02: Besøke mormor + tilbake til Fredrikstad!
Jeg stod opp 8 denne dagen, både for å kunne få meg nøyaktig 8 timers søvn, og for å kunne ta en treningsøkt klokka 9:30. Deretter satte vi kursen til Oslo for å besøke mormor. Her brukte jeg tiden til å fortsette på et skriveoppdrag jeg fikk fra ei venninne på skolen angående årboka, samt begynne på den nye utfordringen jeg fikk av Sakis, en av lærerne på Haugetun. Denne var litt mer kinkig enn den første jeg fikk, men med god hjelp fra tante kom jeg halvveis før det var tid for å ta toget tilbake til skolen.
På Oslo S møtte jeg Anders (en av mine gode venner her på skolen) som planlagt, men både Henrik og Dence var også til stede. Det var så koselig å se dem igjen! På toget satt jeg med Anders, og vi snakket om alt og ingenting gjennom hele togturen, og plutselig var vi i Fredrikstad. Her møtte vi flere fra skolen, blant andre Astrid og Carina, og her valgte de fleste å ta en taxi tilbake til skolen. Jeg valgte heller å ta beina fatt, og Anders ble med meg. Jeg er så glad jeg har blitt kjent med ham! Han er en utrolig god venn, og jeg håper vi ikke mister kontakten etter dette folkehøyskoleåret.
Vel tilbake på skolen dro smilebåndet seg på igjen, men denne gangen var det ikke i den grad påtrengende som under VM; gleden kom fra langt inne i meg. Åh, jeg var så glad! Jeg har ikke ord for hvor godt humør jeg var i da, og hvor godt jeg følte meg. Jeg klarte virkelig ikke å la være å smile resten av den kvelden! Det er utrolig hva denne skolen gjør med meg! Helt utrolig. Etter å ha ryddet ut bagasjen min, fant jeg Ida og Marianne, og vi hang som erteris hele kvelden. Ved kveldsmaten møtte jeg også kveldens tilsynslærer, Berit (min fantastiske lærerinne hvis du enda ikke har fått det med deg)! Det var så ufattelig herlig å se igjen alle sammen. Kvelden frem mot midnatt gikk til å tegne og le sammen med mine gode venner fra skolen; i løpet av ferien var det visst ikke bare jeg som var blitt bitt av "Draw Something"-appen på mobilen, hehe! For en strålende dag det ble. Og for noen strålende dager jeg har i vente!
Jeg har stæsjet opp veggen på internatrommet mitt! Omsider, hehe.- Bella.
"People won't remember what you did. People won't remember what you said. But people will always remember the way you made them feel."
Dette innlegget var bra! :D <3
SvarSlettSv: Ja, tida går virkelig bare fortere og fortere..
SvarSlettHøres ut som ferien har vært fin, godt å komme tilbake igjen også! :)