TYSKLANDSTURNÉ 2010!
Nå tenkte jeg at jeg skulle ta deg med på en magisk reise. En reise hvor om lag 100 ungdommer holder sammen og inkluderer og stiller opp for hverandre. En reise hvor man kan koble helt av, tenke på seg selv og bare ha det helt fantastisk bra! Jeg snakker selvfølgelig om årets herlige turné til Tyskland med Heggen Gospel! Forresten; noen av bildene her er tatt av Linn Therese som jeg fant på Facebook :)
Årets turné har vært helt fantastisk! Jeg har ikke opplevd å være en del av noe så stort der alle tar vare på og bryr seg om hverandre. Jeg har ikke opplevd noe liknende som det store kicket man får når man synger på en scene foran hundrevis av publikum - spesielt hvis publikum digger oss, og at vi tar av! Jeg må innrømme det har vært (altfor!!) mye godterispising, unødvendig mye kullsyrevæske, for lite trening og søvn og jeg har fått mye vondt i ryggen etter alskens mislykkede forsøk på en behagelig sovestilling i bussen... Men HEY; det er ingen turné uten nettopp alt dette!
Mandag 28. juni - Starten på den fortryllende reisen er endelig i gang!
Det er vel ikke så mye mer å fortelle enn at hele dagen og natten gikk til busskjøring og fergeturer. Elin var min bussbuddy, og det gledet meg at jeg skulle få tid til å bli bedre kjent med henne!
Elin og meg!
Tirsdag 29. juni - Heide Park + møte med Neurath!
Kl. 3:00 ankom vi fornøyelsesparken Heide Park, men vi slapp ikke inn før klokken var rundt ni-ti-tiden. Det aller første jeg tok, var karusellen Bobbahn (så klart!), og jeg klarte ikke å la være å smile gjennom hele første runde! Elin, Kaja, Anne-Marthe, Marita og jeg tok den tre-fire ganger på rad før vi bega oss videre. Deretter møtte vi Analin og Iselin, og sammen tok vi den verste tømmerrenna, "tørketrommelen", huskene og en rundt-og-rundt-karusell. Jeg har virkelig ikke smilt og hatt det så gøy på lenge! Jeg er heller ikke blant de modige når det gjelder karuseller, så jeg var meget stolt av meg selv av hva jeg turde å være med på!
Heide Park!
Deretter hadde vi en lang kjøretur foran oss med mange Phace-runder før vi ankom Untersontheim. Jeg smilte fra øre til øre da jeg omsider kjente meg igjen, og etter en liten kveldssamling der vi alle ble ropt opp til hver våre familier, møtte Silje Kristine, Iselin, Elin, Analin og jeg vår familie; Neurath. Familien bestod av to ungdommer (Simone og Phillip) og foreldrene deres (Birgit og Peter). Vi ble med dem hjem, der vi ble møtt med husvarme og gjestfrihet til tusen!!
Onsdag 30. juni - turnéens første konsert!
Vår første dag i Tyskland, og det var over 30 varmegrader. Jeg har ikke opplevd så stor hete siden i fjor på denne tiden (kanskje ikke da heller!) - det var helt ekstremt! Og med det sorte afrohåret, ble det jo ikke mye bedre. Turnéens første konsert ble holdt i Affalterbach Kirke, og det gikk veldig bra. Da vi kjørte "hjem" igjen, hadde vi Ord for dagen ved Tor Kristian: Unge kan også være et forbilde, det behøver nødvendigvis ikke bare være de "gamle og vise". Dårlig forklart her - Tor Kristian fikk det frem mye bedre enn meg, vel å merke!
Torsdag 1. juli - møte med min email-venn og to nye konserter!
Etter å ha hatt en strålende skolekonsert i Schubarthalle der noen av de tyske barneskoleelevene imponerte Heggen Gospel med "Vær meg nær, åh, Gud" - PÅ NORSK!! - dro vi til Hermuthausen for å rigge til kveldskonserten. Deretter gikk vi til et badested i nærheten hvor Anne-Marthe, Analin og jeg tok en liten, men herlig joggetur i solsteken. Etter å ha avkjølt oss i vannet, kommer plutselig ei tysk jente bort til meg. Det var Julia, jenta som spurte om jeg ville være hennes email-venn da jeg var her i fjor! Det var så koselig å se henne igjen! Kveldskonserten gikk bra, og Analin og jeg prøvde oss på den nye vrien Stian og Mattis hadde lært oss på duetten vår; Man In The Mirror.
Fredag 2. juli -HERLIG skolekonsert, som gikk noe bedre enn hovedkonserten...
Vi hadde en av turnéens beste konserter i dag - konserten på privatskolen Anne-Sophie. Det var så kult - elevene OG lærerne var helt elleville, og vi tok helt av!! Da Analin og jeg sang, reiste publikum seg, og da vi var ferdige, skrek og jublet de. Det var en helt fantastisk følelse! Da konserten var ferdig, ropte elevene OG lærerne at vi skulle synge mer i stående applaus - til og med oppå stolene! Etter konserten kom det noen tyske gutteelever bort og begynte å snakke med meg! Da jeg fortalte dem navnet mitt, syntes de det minte dem om osten Babybel! Haha, så moro!
Senere samme dag hadde vi hovedkonsert ute på Tannenburg sammen med Untersontheim Ten Sing and Pray. Det tyske koret var kjempeflinke og lagde et utrolig bra show! Da Heggen Gospel sang, var alle helt slitne i stemmen etter de tidligere konsertene (kanskje spesielt den tidligere denne dagen, for da tok vi jo helt av!), så solistene eide jo nesten ikke stemme. Heggen Gospel startet opp, og mens jeg sto i koret, la jeg plutselig merke til et kjent fjes blant publikummengden; Daniel fra Dettingen!! Skal si jeg strålte da jeg så ham! Jeg fikk pratet litt med ham både i pausen og etter konserten, og det var så koselig å se ham igjen! Han fortalte at han ikke ville være til stede da vi skulle komme til Dettingen, så jeg fikk gitt ham en ordentlig avskjed før vi dro hjem til Neurath.
Daniel og meg!
Analin og jeg synger Man In The Mirror på hovedkonserten! (LT)
Lørdag 3. juli - Bading + "landskamp" i fotball!
I dag dro vi til en badeplass der Kaja, Marie, Sindre, Elin, Frida og jeg tok en times treningsøkt. Utrolig bra og gøy at jeg fikk presset inn nok en treningsøkt på turnéen! Deretter skulle jeg se på at Sindre tok Magesuget. Aldri i verden om jeg skulle ta den - tenkte jeg. Men etter at Birk, Sondre, Emil og Sindre tvang meg opp den lange grufulle trappen, og etter å ha stått der oppe og sett ned den bratte sklien i kanskje 10-15 min. hoppet jeg bokstavelig talt i det. JEG, som ikke tør noe sånt i det hele tatt! Jeg ble utrolig stolt av meg selv, og takknemlig for at guttene overtalte meg til å gjøre det!
Deretter spilte vi fotballkamp; Norge mot Tyskland, eller Heggen Gospel mot Untersontheim Ten Sing and Pray. Jeg fikk spille litt, og jeg syntes det var kjempegøy! Det var mange som sa jeg spilte bra - til og med en tysk gutt fra det andre laget, Simon, kom bort til meg og sa at jeg spilte like bra som de beste fra deres lag! Det var da utrolig koselig å høre!
På kveldssamlingen var det mange som begynte å gråte. Det har egentlig alltid vært slik på hver turné. I år fantes det ikke én tåre i mitt øye - jeg hadde ingenting å være lei meg for her på turnéen! Jeg hadde lagt fra meg byrdene hjemme, så jeg slapp å ha de hengende over meg her i Tyskland.
Søndag 4. juli - Avreise til Dettingen!
Etter å ha tatt en vanskelig og trist avskjed med familien Neurath - den beste familien jeg har vært hos i løpet av mine alle år i Tyskland!! - bar det seg av sted til Dettingen, til nye vertsfamilier. Denne gangen kom vi til en eldre familie som ikke kunne engelsk i det hele tatt, og det krydde av edderkopper i huset (og kjenner du meg godt, vet du at jeg har en fryktelig skrekk mot disse)! Åh, som jeg savnet Neurath...
Deretter var det tid for de Ten-singske leker. Det var utrolig artig, og jeg gjorde så godt jeg kunne for å lage en god stemning i gruppa vår! Vi var så flinke, og jeg var så stolt av gruppa mi!
Heggen Gospel + Untersontheim Ten Sing and Pray!
Mandag 5. juli - DESIDERT turnéens beste kveld!
Vi hadde hovedkonsert i Dettingen i dag, og gjett om det gikk bra! Albuch Ten Sing startet, og de hadde så mange bra sanger som jeg kjente igjen! Da vi kom opp på scenen, tok vi publikum med storm - FRA FØRSTE SANG!! Det var seriøst helt utrolig. Analin og jeg sang sangen vår, og jeg tror ikke vi har sunget så bra som vi gjorde da! I ettertid fikk jeg høre at vi hadde truffet alle tonene, og Stian sa at hans favorittsang denne turnéen var vår sang! Det betydde virkelig mye å få høre det fra ham. Virkelig! Og i ettertid fortalte han hele gospelen at på alle hans konserter med Heggen Gospel, hadde han ikke vært med på noe så bra som denne konserten her! Wow, det er stort, altså!! I tillegg kom vertsfamilien min fra Untersontheim; Neurath (bortsett fra Phillip :-/), for å høre på oss! De hadde tatt med seg en CD med bilder fra hovedkonserten og liknende + en ny godteripose! Haha, åhh, jeg kommer SÅ til å savne dem. Da de var dratt, og det endelig gikk opp for meg at jeg ikke ville se dem igjen før til neste sommer, fikk jeg tårer i øynene og ble utrolig trist innvendig. Jeg hadde blitt så fantastisk glad i dem!
Tirsdag 6. juli - Grand Prix!
Denne dagen hadde vi turnéens siste konsert; på en skole vi ikke hadde vært på før. Vi tok av, men ikke publikum. Ganske flaut, i grunn, hehe. Men gøy var det; til ære for Stians og Jørgens siste konsert i bandet til Heggen Gospel!
Om kvelden var det Grand Prix - et internt arrangement der alle kan stille opp med absolutt hva man vil! Vi hadde alt fra vakre sanger, danser og flaskeblåsing til solkrem-gutter og "STEK"! Analin og jeg opptrådte med vår selvkomponerte sang, og vi ble kåret til kveldens beste musikalske innslag, og vi var blant dommernes 4 favoritter! Skal si jeg ble overrasket! Og glad :)
Analin og jeg synger "He Will Forever Last" på Grand Prix! (LT)
Onsdag 7. juli - årets (eneste) storshopping i Ulm!
Hele denne dagen gikk vel for det meste til shopping i Ulm; et herlig sted med mange store butikker. Og så er det så billig - ubeskrivelig billig! Jeg fikk kjøpt meg noen klær, parfyme, Müller-vann (!), after-sun-lotion og armbånd. Jeg ble veldig fornøyd!
På kvelden spilte Analin, Silje kristine, Iselin, Elin og jeg kortspill, og dopet oss ned med godteri den siste kvelden sammen før avreise i morgen. Det var koselig og moro!
Torsdag 8. juli - avreise fra Dettingen!
Vi dro fra Dettingen på vei hjem til Norge. Det var tungt å si farvel til mine tyske venner, men Simon Arne sa han skulle komme til Norge i september sammen med noen fra Untersontheim, og Julian i august, så kanskje jeg møter dem da! Jeg håper det. Det var trist å måtte ta avskjed med Stian også - jeg aner ikke hvor lenge det er til neste gang jeg ser ham.
På første ferge, på 45 minutter, var jeg litt trist, men jeg forstod ikke helt hvorfor. Jeg stod for meg selv ute på dekk og så på vannet som sprutet ut til sidene mens jeg prøvde å samle tankene mine for å finne ut hvorfor jeg var lei meg. Men jeg fant det ikke ut. Tiden rant ut, og jeg måtte tilbake til bussen uten at humøret hadde blitt noe bedre. Vel inne i bussen så vi på Min bror Bjørnen, og da, min første gang denne turnéen, begynte jeg å gråte. Delvis grunnet filmen, men jeg ville også kjenne tårene renne ned kinnet mitt. Det føltes så godt.
På den siste fergen pusset jeg tenner. I tillegg til det fortsatt triste humøret mitt, hadde jeg nå også blitt trøtt og sliten. Dag Kristian kom bort til meg og ga meg en god klem. Jeg ble stående og prate med ham og Christian, noe som gjorde godt (jeg har en følelse av at de så jeg stod alene på den forrige ferga). Etter hvert kom også Arild, og jeg fikk en god klem av ham også. Det føltes så godt å bare være i armkroken hans, og da han, Christian, Dag Kristian og noen andre ungdommer begynte å prate sammen, fikk jeg tårer i øynene igjen. Jeg så ned i bakken, i frykt for at de andre skulle se det. Jeg vet ikke om de la merke til det, men jeg tror de i alle fall skjønte at jeg var lei meg.
9. juli - There's no place like home!
Rundt 7-8-tiden ankom vi Vestby i Norge der vi tok turens aller siste pause før vi nådde Vikersund. Her frokosterte vi og fikk gått på do. Jeg klarte å sove godt denne natten - til tross for at vi befant oss inne i bussen! Humøret mitt lettet også denne morgenen, noe som var ufattelig deilig. Det kan være grunnet at jeg om natten tror jeg kom på hvorfor jeg hadde vært så trist. Eller i alle fall fant meg en teori.
Nå har jeg bare slappet av her hjemme. Jeg solte meg litt i stad og fikk betydelig skille, til mammas store misunnelse, haha! Kjempeartig. Kanskje det blir utekos på verandaen i kveld?
Helt til slutt vil jeg takke alle de som gjorde denne turnéen så fantastisk og magisk som den var. Jeg mener, fins det i det hele tatt noe som kan toppe Heggen Gospels årlige turné til Tyskland? Jeg føler at alle ungdommene, voksenlederne og mine tyske venner er så flinke til å ta vare på og bry seg om meg. Hva skulle jeg ha gjort om jeg ikke hadde møtt alle disse herlige menneskene? De betyr så mye for meg. Turnéen betyr så mye for meg. Tusen takk for en herlig tur, alle sammen! Jeg digger dere!
Hjemme!
Ta vare på deg selv!
~ Bella
"Side by side or miles apart, dear friends are always close to the heart"
Årets turné har vært helt fantastisk! Jeg har ikke opplevd å være en del av noe så stort der alle tar vare på og bryr seg om hverandre. Jeg har ikke opplevd noe liknende som det store kicket man får når man synger på en scene foran hundrevis av publikum - spesielt hvis publikum digger oss, og at vi tar av! Jeg må innrømme det har vært (altfor!!) mye godterispising, unødvendig mye kullsyrevæske, for lite trening og søvn og jeg har fått mye vondt i ryggen etter alskens mislykkede forsøk på en behagelig sovestilling i bussen... Men HEY; det er ingen turné uten nettopp alt dette!
Mandag 28. juni - Starten på den fortryllende reisen er endelig i gang!
Det er vel ikke så mye mer å fortelle enn at hele dagen og natten gikk til busskjøring og fergeturer. Elin var min bussbuddy, og det gledet meg at jeg skulle få tid til å bli bedre kjent med henne!
Elin og meg!Tirsdag 29. juni - Heide Park + møte med Neurath!
Kl. 3:00 ankom vi fornøyelsesparken Heide Park, men vi slapp ikke inn før klokken var rundt ni-ti-tiden. Det aller første jeg tok, var karusellen Bobbahn (så klart!), og jeg klarte ikke å la være å smile gjennom hele første runde! Elin, Kaja, Anne-Marthe, Marita og jeg tok den tre-fire ganger på rad før vi bega oss videre. Deretter møtte vi Analin og Iselin, og sammen tok vi den verste tømmerrenna, "tørketrommelen", huskene og en rundt-og-rundt-karusell. Jeg har virkelig ikke smilt og hatt det så gøy på lenge! Jeg er heller ikke blant de modige når det gjelder karuseller, så jeg var meget stolt av meg selv av hva jeg turde å være med på!
Heide Park!Deretter hadde vi en lang kjøretur foran oss med mange Phace-runder før vi ankom Untersontheim. Jeg smilte fra øre til øre da jeg omsider kjente meg igjen, og etter en liten kveldssamling der vi alle ble ropt opp til hver våre familier, møtte Silje Kristine, Iselin, Elin, Analin og jeg vår familie; Neurath. Familien bestod av to ungdommer (Simone og Phillip) og foreldrene deres (Birgit og Peter). Vi ble med dem hjem, der vi ble møtt med husvarme og gjestfrihet til tusen!!
Onsdag 30. juni - turnéens første konsert!
Vår første dag i Tyskland, og det var over 30 varmegrader. Jeg har ikke opplevd så stor hete siden i fjor på denne tiden (kanskje ikke da heller!) - det var helt ekstremt! Og med det sorte afrohåret, ble det jo ikke mye bedre. Turnéens første konsert ble holdt i Affalterbach Kirke, og det gikk veldig bra. Da vi kjørte "hjem" igjen, hadde vi Ord for dagen ved Tor Kristian: Unge kan også være et forbilde, det behøver nødvendigvis ikke bare være de "gamle og vise". Dårlig forklart her - Tor Kristian fikk det frem mye bedre enn meg, vel å merke!
Torsdag 1. juli - møte med min email-venn og to nye konserter!
Etter å ha hatt en strålende skolekonsert i Schubarthalle der noen av de tyske barneskoleelevene imponerte Heggen Gospel med "Vær meg nær, åh, Gud" - PÅ NORSK!! - dro vi til Hermuthausen for å rigge til kveldskonserten. Deretter gikk vi til et badested i nærheten hvor Anne-Marthe, Analin og jeg tok en liten, men herlig joggetur i solsteken. Etter å ha avkjølt oss i vannet, kommer plutselig ei tysk jente bort til meg. Det var Julia, jenta som spurte om jeg ville være hennes email-venn da jeg var her i fjor! Det var så koselig å se henne igjen! Kveldskonserten gikk bra, og Analin og jeg prøvde oss på den nye vrien Stian og Mattis hadde lært oss på duetten vår; Man In The Mirror.
Fredag 2. juli -HERLIG skolekonsert, som gikk noe bedre enn hovedkonserten...
Vi hadde en av turnéens beste konserter i dag - konserten på privatskolen Anne-Sophie. Det var så kult - elevene OG lærerne var helt elleville, og vi tok helt av!! Da Analin og jeg sang, reiste publikum seg, og da vi var ferdige, skrek og jublet de. Det var en helt fantastisk følelse! Da konserten var ferdig, ropte elevene OG lærerne at vi skulle synge mer i stående applaus - til og med oppå stolene! Etter konserten kom det noen tyske gutteelever bort og begynte å snakke med meg! Da jeg fortalte dem navnet mitt, syntes de det minte dem om osten Babybel! Haha, så moro!
Senere samme dag hadde vi hovedkonsert ute på Tannenburg sammen med Untersontheim Ten Sing and Pray. Det tyske koret var kjempeflinke og lagde et utrolig bra show! Da Heggen Gospel sang, var alle helt slitne i stemmen etter de tidligere konsertene (kanskje spesielt den tidligere denne dagen, for da tok vi jo helt av!), så solistene eide jo nesten ikke stemme. Heggen Gospel startet opp, og mens jeg sto i koret, la jeg plutselig merke til et kjent fjes blant publikummengden; Daniel fra Dettingen!! Skal si jeg strålte da jeg så ham! Jeg fikk pratet litt med ham både i pausen og etter konserten, og det var så koselig å se ham igjen! Han fortalte at han ikke ville være til stede da vi skulle komme til Dettingen, så jeg fikk gitt ham en ordentlig avskjed før vi dro hjem til Neurath.
Daniel og meg!Analin og jeg synger Man In The Mirror på hovedkonserten! (LT)Lørdag 3. juli - Bading + "landskamp" i fotball!
I dag dro vi til en badeplass der Kaja, Marie, Sindre, Elin, Frida og jeg tok en times treningsøkt. Utrolig bra og gøy at jeg fikk presset inn nok en treningsøkt på turnéen! Deretter skulle jeg se på at Sindre tok Magesuget. Aldri i verden om jeg skulle ta den - tenkte jeg. Men etter at Birk, Sondre, Emil og Sindre tvang meg opp den lange grufulle trappen, og etter å ha stått der oppe og sett ned den bratte sklien i kanskje 10-15 min. hoppet jeg bokstavelig talt i det. JEG, som ikke tør noe sånt i det hele tatt! Jeg ble utrolig stolt av meg selv, og takknemlig for at guttene overtalte meg til å gjøre det!
Deretter spilte vi fotballkamp; Norge mot Tyskland, eller Heggen Gospel mot Untersontheim Ten Sing and Pray. Jeg fikk spille litt, og jeg syntes det var kjempegøy! Det var mange som sa jeg spilte bra - til og med en tysk gutt fra det andre laget, Simon, kom bort til meg og sa at jeg spilte like bra som de beste fra deres lag! Det var da utrolig koselig å høre!
På kveldssamlingen var det mange som begynte å gråte. Det har egentlig alltid vært slik på hver turné. I år fantes det ikke én tåre i mitt øye - jeg hadde ingenting å være lei meg for her på turnéen! Jeg hadde lagt fra meg byrdene hjemme, så jeg slapp å ha de hengende over meg her i Tyskland.
Søndag 4. juli - Avreise til Dettingen!
Etter å ha tatt en vanskelig og trist avskjed med familien Neurath - den beste familien jeg har vært hos i løpet av mine alle år i Tyskland!! - bar det seg av sted til Dettingen, til nye vertsfamilier. Denne gangen kom vi til en eldre familie som ikke kunne engelsk i det hele tatt, og det krydde av edderkopper i huset (og kjenner du meg godt, vet du at jeg har en fryktelig skrekk mot disse)! Åh, som jeg savnet Neurath...
Deretter var det tid for de Ten-singske leker. Det var utrolig artig, og jeg gjorde så godt jeg kunne for å lage en god stemning i gruppa vår! Vi var så flinke, og jeg var så stolt av gruppa mi!
Heggen Gospel + Untersontheim Ten Sing and Pray!Mandag 5. juli - DESIDERT turnéens beste kveld!
Vi hadde hovedkonsert i Dettingen i dag, og gjett om det gikk bra! Albuch Ten Sing startet, og de hadde så mange bra sanger som jeg kjente igjen! Da vi kom opp på scenen, tok vi publikum med storm - FRA FØRSTE SANG!! Det var seriøst helt utrolig. Analin og jeg sang sangen vår, og jeg tror ikke vi har sunget så bra som vi gjorde da! I ettertid fikk jeg høre at vi hadde truffet alle tonene, og Stian sa at hans favorittsang denne turnéen var vår sang! Det betydde virkelig mye å få høre det fra ham. Virkelig! Og i ettertid fortalte han hele gospelen at på alle hans konserter med Heggen Gospel, hadde han ikke vært med på noe så bra som denne konserten her! Wow, det er stort, altså!! I tillegg kom vertsfamilien min fra Untersontheim; Neurath (bortsett fra Phillip :-/), for å høre på oss! De hadde tatt med seg en CD med bilder fra hovedkonserten og liknende + en ny godteripose! Haha, åhh, jeg kommer SÅ til å savne dem. Da de var dratt, og det endelig gikk opp for meg at jeg ikke ville se dem igjen før til neste sommer, fikk jeg tårer i øynene og ble utrolig trist innvendig. Jeg hadde blitt så fantastisk glad i dem!
Tirsdag 6. juli - Grand Prix!
Denne dagen hadde vi turnéens siste konsert; på en skole vi ikke hadde vært på før. Vi tok av, men ikke publikum. Ganske flaut, i grunn, hehe. Men gøy var det; til ære for Stians og Jørgens siste konsert i bandet til Heggen Gospel!
Om kvelden var det Grand Prix - et internt arrangement der alle kan stille opp med absolutt hva man vil! Vi hadde alt fra vakre sanger, danser og flaskeblåsing til solkrem-gutter og "STEK"! Analin og jeg opptrådte med vår selvkomponerte sang, og vi ble kåret til kveldens beste musikalske innslag, og vi var blant dommernes 4 favoritter! Skal si jeg ble overrasket! Og glad :)
Analin og jeg synger "He Will Forever Last" på Grand Prix! (LT)Onsdag 7. juli - årets (eneste) storshopping i Ulm!
Hele denne dagen gikk vel for det meste til shopping i Ulm; et herlig sted med mange store butikker. Og så er det så billig - ubeskrivelig billig! Jeg fikk kjøpt meg noen klær, parfyme, Müller-vann (!), after-sun-lotion og armbånd. Jeg ble veldig fornøyd!
På kvelden spilte Analin, Silje kristine, Iselin, Elin og jeg kortspill, og dopet oss ned med godteri den siste kvelden sammen før avreise i morgen. Det var koselig og moro!
Torsdag 8. juli - avreise fra Dettingen!
Vi dro fra Dettingen på vei hjem til Norge. Det var tungt å si farvel til mine tyske venner, men Simon Arne sa han skulle komme til Norge i september sammen med noen fra Untersontheim, og Julian i august, så kanskje jeg møter dem da! Jeg håper det. Det var trist å måtte ta avskjed med Stian også - jeg aner ikke hvor lenge det er til neste gang jeg ser ham.
På første ferge, på 45 minutter, var jeg litt trist, men jeg forstod ikke helt hvorfor. Jeg stod for meg selv ute på dekk og så på vannet som sprutet ut til sidene mens jeg prøvde å samle tankene mine for å finne ut hvorfor jeg var lei meg. Men jeg fant det ikke ut. Tiden rant ut, og jeg måtte tilbake til bussen uten at humøret hadde blitt noe bedre. Vel inne i bussen så vi på Min bror Bjørnen, og da, min første gang denne turnéen, begynte jeg å gråte. Delvis grunnet filmen, men jeg ville også kjenne tårene renne ned kinnet mitt. Det føltes så godt.
På den siste fergen pusset jeg tenner. I tillegg til det fortsatt triste humøret mitt, hadde jeg nå også blitt trøtt og sliten. Dag Kristian kom bort til meg og ga meg en god klem. Jeg ble stående og prate med ham og Christian, noe som gjorde godt (jeg har en følelse av at de så jeg stod alene på den forrige ferga). Etter hvert kom også Arild, og jeg fikk en god klem av ham også. Det føltes så godt å bare være i armkroken hans, og da han, Christian, Dag Kristian og noen andre ungdommer begynte å prate sammen, fikk jeg tårer i øynene igjen. Jeg så ned i bakken, i frykt for at de andre skulle se det. Jeg vet ikke om de la merke til det, men jeg tror de i alle fall skjønte at jeg var lei meg.
9. juli - There's no place like home!
Rundt 7-8-tiden ankom vi Vestby i Norge der vi tok turens aller siste pause før vi nådde Vikersund. Her frokosterte vi og fikk gått på do. Jeg klarte å sove godt denne natten - til tross for at vi befant oss inne i bussen! Humøret mitt lettet også denne morgenen, noe som var ufattelig deilig. Det kan være grunnet at jeg om natten tror jeg kom på hvorfor jeg hadde vært så trist. Eller i alle fall fant meg en teori.
Nå har jeg bare slappet av her hjemme. Jeg solte meg litt i stad og fikk betydelig skille, til mammas store misunnelse, haha! Kjempeartig. Kanskje det blir utekos på verandaen i kveld?
Helt til slutt vil jeg takke alle de som gjorde denne turnéen så fantastisk og magisk som den var. Jeg mener, fins det i det hele tatt noe som kan toppe Heggen Gospels årlige turné til Tyskland? Jeg føler at alle ungdommene, voksenlederne og mine tyske venner er så flinke til å ta vare på og bry seg om meg. Hva skulle jeg ha gjort om jeg ikke hadde møtt alle disse herlige menneskene? De betyr så mye for meg. Turnéen betyr så mye for meg. Tusen takk for en herlig tur, alle sammen! Jeg digger dere!
Hjemme!Ta vare på deg selv!
~ Bella
"Side by side or miles apart, dear friends are always close to the heart"
Takk for kommentar på min blogg. :)
SvarSlettDu har tatt deg god tid, og skrivet utrolig bra om turnéen selv! Jeg er veldig fornøyd med turen i år. :)
Utrolig flott skrivi, Anabel! Tusen takk for turneen du også! Turneen inneholder liksom alt, og noe av det fineste, synes jeg, er kontrasten melom kveldssamlingene og konsertene.
SvarSlettTusen takk, begge to! :D
SvarSlettDet var utrolig herlig å ha deg med på turné i år, Even! Og du har så rett :)
Åh, jeg sitter her å mimrer tilbake i tid, altså tilbake til turné, hvor alt er så fantastisk!
SvarSlettHelt enig at du (og alle de andre) gjorde en kjempe bra oppgave på Ten-singske leker! Jeg er fortsatt kjempe stolt av den fantastiske gruppa mi :D Det var så utrolig lett å holde orden på dere, fordi dere alltid var tilstede!
Jeg tror ikke det er noe som kan toppe Heggen gospels årlige turné! Vi er virkelig en fantastisk gjeng, som alltid stiller opp for hverandre! Sånn jeg ser på gospelen så er vi en kjempe stor familie, i alle fall mens vi er på turné! Jeg er klar for en ny turné, det er jo bare litt over 7 måneder igjen nå. Det går fort! :D