Treg progresjon i kne + malerkunst!

(Herlighet, jeg skjønner jo nå at jeg trenger kursing i å lage fengende titler på disse blogginnleggene...)

Etter dagens fysioterapitime ble jeg mer sliten og vond i beinet enn tidligere. Rart, jeg tok det da ikke så veldig mye hardere enn forrige time. Det går tregt med opptreningen, men jeg ligger helt i rute, i følge fysioterapeuten min. Jeg prøver å utføre styrke- og bevegelighetstrening daglig, selv om den sistnevnte treningsformen egentlig bare er veldig vond hele tiden. I går da jeg trente på bøy i kneleddet, følte jeg ikke at jeg hadde fått noe fremgang i bøyingen. Tenk deg, du sitter og bøyer kneet mens du omtrent klynker i smerte hver dag i en uke, og når uken har gått ser du nesten ikke at kneet har klart å bli bøyd noe mer enn for en uke siden - det er liksom litt demotiverende. Men da jeg utførte styrketrening med bruk av trapp merket jeg at jeg kunne gå opp trappen så å si normalt uten tilleggsbevegelser for å slippe bøyen i kneet! Da er det jo noe som går i riktig retning! Dessuten har jeg også skjønt at jeg må være tålmodig. Det er faktisk bare én uke (egentlig seks dager) siden jeg fikk lov til å bøye kneleddet mer enn 90 grader. Progresjonen går sakte, men det går fremover - og ikke minst; det går slik som det skal.

Uansett, i kveld fikk jeg plutselig lyst til å finne frem den kunstneriske og kreative siden i meg igjen, og mammas bok, "Kinesisk maling og kalligrafi", har stått og skreket etter min oppmerksomhet gjennom hele dette oppholdet her hjemme hos foreldrene mine. I dag fikk jeg meg endelig til å ta ned boken fra bokhyllen og sette den frem for lyset. Boken inkluderer både pensel og maling, så det var ingen unnskyldning for ikke å begynne med det samme! Etter å ha prøvd meg litt frem og blitt kjent med penselen, tusjstykket og fargene, prøvde jeg meg på mitt første kunstverk. Og jeg skal innrømme at jeg faktisk ble ganske fornøyd!

Kveldens kunstverk: Kirsebærtre. Til å være første gang jeg maler slik, så er jeg fornøyd!

Jeg la ut bildet på Snapchat, og jeg fikk noen hyggelige tilbakemeldinger fra vennene mine. Det var til og med ei god venninne av meg som sa at hun ville kjøpe et bilde av meg dersom jeg malte på lerret!! Guristeland, jeg føler meg beæret! Jeg fikk lov av mamma til å ta med meg boken når jeg flytter tilbake til Oslo (boken var en gave som hun fikk for nesten 20 år siden, så det er jammen på tide å ta den i bruk, hehe). Jeg gleder meg til å utforske maling, det er jo noe jeg har hatt lyst til å prøve i altfor mange år!

Helt på tampen slenger ved et bilde av meg selv slik jeg sitter og skriver. Litt kaldt da peisen sluknet, gitt, hehe. Ønsker dere en nydelig aften!

Øyeblikksbilde.

- Bella.