"Fortsatt tidlig etter operasjonen"
I natt våknet jeg igjen av smerter, men denne gangen i foten. Jeg husker jeg drømte at jeg hadde vondt før jeg ble tatt med tilbake til nattens virkelighet sammen med den grusomme smerten. Jeg tok en smertestillende, hev foten høyt med bruk av pute og falt omsider i en lett søvn da smerten endelig begynte å avta.
Jeg antar at smerten i foten kommer av gangteknikken min ute på glattisen. Det er jo såpeglatt ute for tiden, og selv om jeg priser broddene mine for at jeg ennå ikke har ligget langflat på bakken enda (herlighet, hva skulle jeg ha gjort uten dem?!), går jeg med en forferdelig gangteknikk for at jeg skal slippe å falle. Denne feilbelastningen har ført til at jeg nå ikke bare har vondt i kneet, men også i foten! Jeg klarer jo nesten ikke å gå siden jeg får vondt hver gang jeg tråkker ned! Lett at jeg får flash backs fra da jeg fikk vepsestikk i samme fot i fjor sommer. Noen ganger merker jeg det er vanskelig å holde motet oppe når så mye annet ser ut til å ville holde meg nede.
I dag måtte jeg derfor avlyse alle avtaler. Ikke at det var så mange avtaler, men i kveld skulle jeg på et møte med ledergruppen i Suppe og Messe. Jeg hadde også lovet fysioterapeuten min at jeg skulle trene på treningssenteret i dag med mitt nye program jeg fikk av ham i går, og jeg gledet meg helt utrolig til det! Men det måtte jeg jo også avlyse. Jeg tok likevel en treningsøkt hjemme hvor jeg utførte øvelsene han hadde gitt meg med en original vri! Istedenfor en stor treningsball, brukte jeg for eksempel min avrunde skittentøyskurv. Hehe, jeg må virkelig innrømme at jeg syns jeg var kreativ!
Apropos gårsdagens fysioterapitime. Jeg fikk altså en treningsplan fra fysioterapeuten i går, og mens jeg prøvde meg på øvelsene, ga han meg tilbakemeldinger på riktig teknikk. Underveis uttrykte han ofte "(...) men det er jo fortsatt tidlig etter operasjonen". I går var det faktisk nøyaktig to måneder siden operasjonen, og jeg har en lei tendens til å forvente (for) mye fra meg selv. Da nysgjerrigheten min omsider tok overhånd, spurte jeg ham: "Men... Når er det ikke tidlig lenger etter operasjonen?" Da smilte fysioterapeuten min og sa at det var et godt spørsmål. "Når det gjelder korsbåndsoperasjoner pleier man å si at det tar et helt år før man er fullstendig tilhelet", begynte fyiosterapeuten, og tenkte videre høyt sammen med meg. "Zlatan var tilbake på fotballbanen etter kun åtte måneder etter korsbåndsoperasjon, men så kan man lure om det var en god vurdering. Når det har gått 12 uker vil man si at det ikke er tidlig etter operasjonen lenger. Det viktigste er nok likevel ikke om man ligger en uke før eller etter den reelle opptreningstiden, men heller å bruke tiden godt på det stedet man ligger på", fortsetter han. "Men så må man jo ta stilling til individuelle forutsetninger også. Du har jo i tillegg operert menisken i samme kne, samtidig som at det er ditt andre inngrep i det samme korsbåndet. Denne opptreningen blir nok derfor tøffere enn den forrige."
Jeg er virkelig så fornøyd med fysioterapeuten min. Han fortalte meg at han ønsket at jeg skulle komme på time to ganger hver uke de 3-4 første ukene, deretter redusere litt. I tillegg vil han at jeg skal trene tre ganger i uken på treningssenteret, med en hviledag i mellom. Jeg merker jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med trening igjen, jeg gleder meg til å bli sterkere i knærne, jeg gleder meg til å få tilbake min fullstendige fysiske funksjon igjen, og jeg gleder meg til å få min normale hverdag tilbake! Men jeg må være tålmodig. Det kommer en tid for alt, og det er fortsatt tidlig etter operasjonen.
Så nå, etter å ha hatt en fullstendig hviledag i dag, håper jeg at jeg stiller med sterkere bein i morgen! Litt synd å føle at denne dagen har blitt "bortkastet", men det er faktisk ikke så mye mer å gjøre enn å håpe på en bedre morgendag. Dagen i morgen begynner hos fysioterapeuten, så det blir nok litt mer strekk, bøy og massasje i kneleddet, samt diverse øvelser i treningssalen. Det kommer til å bli så bra! Jeg merker i alle fall at jeg stiller med positivt sinn og en god dose med entusiasme for morgendagen!
- Bella.
Jeg antar at smerten i foten kommer av gangteknikken min ute på glattisen. Det er jo såpeglatt ute for tiden, og selv om jeg priser broddene mine for at jeg ennå ikke har ligget langflat på bakken enda (herlighet, hva skulle jeg ha gjort uten dem?!), går jeg med en forferdelig gangteknikk for at jeg skal slippe å falle. Denne feilbelastningen har ført til at jeg nå ikke bare har vondt i kneet, men også i foten! Jeg klarer jo nesten ikke å gå siden jeg får vondt hver gang jeg tråkker ned! Lett at jeg får flash backs fra da jeg fikk vepsestikk i samme fot i fjor sommer. Noen ganger merker jeg det er vanskelig å holde motet oppe når så mye annet ser ut til å ville holde meg nede.
I dag måtte jeg derfor avlyse alle avtaler. Ikke at det var så mange avtaler, men i kveld skulle jeg på et møte med ledergruppen i Suppe og Messe. Jeg hadde også lovet fysioterapeuten min at jeg skulle trene på treningssenteret i dag med mitt nye program jeg fikk av ham i går, og jeg gledet meg helt utrolig til det! Men det måtte jeg jo også avlyse. Jeg tok likevel en treningsøkt hjemme hvor jeg utførte øvelsene han hadde gitt meg med en original vri! Istedenfor en stor treningsball, brukte jeg for eksempel min avrunde skittentøyskurv. Hehe, jeg må virkelig innrømme at jeg syns jeg var kreativ!
Jeg har erstattet treningsball med skittentøyskurv for å utføre knebøy!
Apropos gårsdagens fysioterapitime. Jeg fikk altså en treningsplan fra fysioterapeuten i går, og mens jeg prøvde meg på øvelsene, ga han meg tilbakemeldinger på riktig teknikk. Underveis uttrykte han ofte "(...) men det er jo fortsatt tidlig etter operasjonen". I går var det faktisk nøyaktig to måneder siden operasjonen, og jeg har en lei tendens til å forvente (for) mye fra meg selv. Da nysgjerrigheten min omsider tok overhånd, spurte jeg ham: "Men... Når er det ikke tidlig lenger etter operasjonen?" Da smilte fysioterapeuten min og sa at det var et godt spørsmål. "Når det gjelder korsbåndsoperasjoner pleier man å si at det tar et helt år før man er fullstendig tilhelet", begynte fyiosterapeuten, og tenkte videre høyt sammen med meg. "Zlatan var tilbake på fotballbanen etter kun åtte måneder etter korsbåndsoperasjon, men så kan man lure om det var en god vurdering. Når det har gått 12 uker vil man si at det ikke er tidlig etter operasjonen lenger. Det viktigste er nok likevel ikke om man ligger en uke før eller etter den reelle opptreningstiden, men heller å bruke tiden godt på det stedet man ligger på", fortsetter han. "Men så må man jo ta stilling til individuelle forutsetninger også. Du har jo i tillegg operert menisken i samme kne, samtidig som at det er ditt andre inngrep i det samme korsbåndet. Denne opptreningen blir nok derfor tøffere enn den forrige."
Jeg er virkelig så fornøyd med fysioterapeuten min. Han fortalte meg at han ønsket at jeg skulle komme på time to ganger hver uke de 3-4 første ukene, deretter redusere litt. I tillegg vil han at jeg skal trene tre ganger i uken på treningssenteret, med en hviledag i mellom. Jeg merker jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med trening igjen, jeg gleder meg til å bli sterkere i knærne, jeg gleder meg til å få tilbake min fullstendige fysiske funksjon igjen, og jeg gleder meg til å få min normale hverdag tilbake! Men jeg må være tålmodig. Det kommer en tid for alt, og det er fortsatt tidlig etter operasjonen.
Så nå, etter å ha hatt en fullstendig hviledag i dag, håper jeg at jeg stiller med sterkere bein i morgen! Litt synd å føle at denne dagen har blitt "bortkastet", men det er faktisk ikke så mye mer å gjøre enn å håpe på en bedre morgendag. Dagen i morgen begynner hos fysioterapeuten, så det blir nok litt mer strekk, bøy og massasje i kneleddet, samt diverse øvelser i treningssalen. Det kommer til å bli så bra! Jeg merker i alle fall at jeg stiller med positivt sinn og en god dose med entusiasme for morgendagen!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar