Blogg-utfordring, dag 1
Heisann!
Nå tenkte jeg at jeg skulle være så utdatert at jeg skulle slenge meg på en blogg-utfordring! Jeg fant en mal på Internett som jeg tenkte å bruke. Jeg er såpass selvreflektert til å vite at jeg ikke er av den mest pratsomme typen, så dette er min måte for at dere kan bli bedre kjent med meg. Hvis noen tilfeldigvis stikker innom, alt fra slektninger, venner, bekjente eller andre som finner min blogg interessant: Her får dere en bit av meg!
Bellas blogg-utfordring:
DAG 1: 10 ting du ikke visste om meg.
DAG 2: 5 sanger jeg elsker.
DAG 3: 3 ord jeg sier hver dag.
DAG 4: 2 år gammelt bilde av meg.
DAG 5: 1 sangtekst som sier mye om meg.
DAG 6: 5 ting jeg gjør hver eneste dag.
DAG 7: Favorittsitat + bilde av meg selv.
DAG 1: 10 ting du ikke visste om meg.
Det lover godt for resten av utfordringen når det allerede stopper opp her, hehe. Hva skal jeg skrive? Jeg får bare skrive det som faller meg inn her og nå.
1. Jeg har et veldig kjært forhold til kosedyret mitt, Bløten. Han var den som flyttet sammen med meg inn til Oslo for fem år siden, og han betyr noe helt spesielt for meg. Han har vært med meg gjennom gleder og tårer, og han holder meg med selskap på ensomme kvelder. Det hender ofte at jeg prater med ham, og jeg blir alltid så glad når jeg ser ham ligge der i sengen og vente på å ligge inntil meg om natten.
2. Afrohåret mitt er ikke bare en frisyre for meg. Fra jeg var liten var jeg alltid flau over det store håret mitt. Derfor gjemte jeg alltid krøllene bak en strikk, før jeg på ungdomsskolen i 2007 tok anti-permanent og slettet vekk afroen. En periode fra ca 2010-2014 lot jeg krøllene for første gang komme frem for lyset før enda en periode med anti-permanent. I 2017 lot jeg håret gro, og i desember klippet jeg vekk den rette anti-permanenten slik at jeg kun sto igjen med krøllene. Etter så mange år i fangenskap opp igjennom livet mitt, skal jeg endelig vise verden hvem jeg er. Krøllene er mitt bevis på noe som er meg, fullt og helt. De er en del av meg som jeg anerkjenner ved meg selv.
3. Jeg har en fast pusse-regle når jeg pusser tennene. Jeg bruker den kun på kveld, for en ordentlig gjennomgang av hver tann, så pusser jeg fritt om morgenen. Denne reglen har jeg lagd selv og hatt så å si hele livet mitt, men forbedret den i tenårene. Dette har ført til at jeg sjelden har hull i tennene og sluppet mye tannlegebesøk - bortsett fra da jeg "drepte" fortannen min.
4. Hvilket bringer meg til neste punkt tann-skaden: Under en aketur på barneskolen falt jeg forover og omtrent rett på fortannen min. Tannen ble skjøvet bakover og nervene til tannen døde, noe som førte til at tannen ble blå. Etter flere tannlegebesøk fikk jeg tannen ganske så greit på plass og tannen har blitt bleket (ble først bleket for mye, så tannen lyste opp tannrekken, haha! Tannlegen måtte derfor ta vekk noe av blekingen). Fortannen er likevel fortsatt litt skjev og lyser litt mer opp enn de andre tennene når blitsen fanger opp smilet mitt.
5. Er det ikke en velkjent greie at venstrehendte (ikke keivhendte, takk!) er kreative? Fra jeg var liten, lagde jeg mange barnlige sanger og skrev dikt. Et av diktene sendte jeg inn til avisen som satte det på trykk. Den første ordentlige sangen jeg skrev heter "He will forever last" som jeg lagde i 2009 (tror jeg), som Linnie hjalp med å sette melodi på. Vi har sunget den sammen som duett på gudstjenester, UKM og på andre arrangementer ved forespørsel. Jeg har laget flere dikt og sanger etter dette, men de færreste verken vet om eller har hørt disse.
6. Tja, skal jeg nevne fotballkarrieren når jeg først er på den presterende siden? Jeg var aktiv fotballspiller i over ti år. Jeg begynte så tidlig jeg fikk lov til sammen med gutta før vi ble et rent jentelag i 4. klasse. I 7. klasse spilte jeg en kamp med 8. klassingene etter forespørsel fra deres trener, og siden jeg gjorde en god prestasjon, ble jeg spurt om å bli fast spiller på laget. På ungdomsskolen ble jeg fanget opp av Buskerud kretslag, og jeg hadde min beste prestasjon noen sinne på min første kretskamp borte mot Telemark. Jeg scorte lagets eneste to mål (før jeg fikk lyskestrekk og måtte av banen - vi tapte 2-6), og kretstreneren kom bort til meg og spurte om jeg ville spille på kretslaget som var 1-2 år eldre enn meg. Det takket jeg ja til. Jeg ble også hentet inn til Hønefoss Bylag, og en periode spilte jeg faktisk på fem ulike lag samtidig: Vikersund 92 og 91, Hønefoss Bylag og Buskerud kretslag 92 og 91-90. En gang var jeg med på en fotballtrening i Asker da jeg var hos noen venninner derfra, og etter den treningsøkten spurte til og med treneren der om jeg hadde lyst til å bli fast spiller der også. Hehe, artig å se tilbake på. Åh, jeg savner virkelig å spille fotball.
7. Jeg har en lidenskap for 1800-tallet. Jeg elsker blant annet å se filmer og serier som "Little House on the Prarie" og "Little Women" og ser for meg at jeg ville ha trivdes å leve slik, jeg finner klesstilen fra denne tiden veldig fascinerende, og mange andre ting fra denne tiden som jeg beundrer. Noen ganger lurer jeg nesten på om jeg ble født i en feil tidsperiode.
8. Jo, jeg er altså adoptert fra Filippinene, og jeg er av dem som ofte tenker på mitt biologiske opphav og min biologiske familie. Jeg lurer på hvordan det går med dem og om de også noen ganger tenker på meg. Det å oppsøke dem en gang er absolutt ikke en fjern tanke for meg.
9. Haha, nå kom jeg plutselig på at jeg kanskje var barneskoleklassens flinkeste på blokkfløyte! Jeg lærte meg mange sanger, og jeg hadde til og med guts nok til å fremføre "Tenn Lys" foran hele ungdomsskolen! Det var nok ikke et populært talent, og jeg kan huske da jeg hørte noen si "ikke mer av den j**** blokkfløyta!" bak ryggen min. Personen unnskyldte seg for meg da hun skjønte jeg hadde hørt hva hun hadde sagt, men jeg tok meg ikke nær av det. Det er allment kjent at det ikke er mange som liker lyden som denne lyden lager.
10. Ville du trodd meg hvis jeg sa at jeg har prøvd meg som dirigent for et tensing-kor? Det ville ikke jeg heller! Charlotte, ei klassevenninne fra folkehøyskolen, hadde vært med i oppstarten av et tensing-kor på Nesodden, og siden hun hadde merket seg at jeg var flink i musikk spurte hun om jeg ville. En utfordring som dette kunne jeg ikke si nei til, og ble med som dirigent gjennom deres første år. Jeg har absolutt null erfaring som dirigent, men jeg kan lese noter, så jeg gjorde mitt beste på å lære ungdommene sangene flerstemt. Jeg ble også pålagt ansvaret alene da tensingkoret for første gang skulle synge foran mennesker på en gudstjeneste, og det merket jeg fort var litt over den kompetansen jeg selv hadde. Men med flotte ungdommer, flink pianist og stor dose innsats kom vi oss gjennom gudstjenesten som jeg følte jeg virkelig kunne si meg fornøyd med!
Da var første dag checked! Så får vi se om det kommer et lite innlegg i morgen også.
- Bella.
Nå tenkte jeg at jeg skulle være så utdatert at jeg skulle slenge meg på en blogg-utfordring! Jeg fant en mal på Internett som jeg tenkte å bruke. Jeg er såpass selvreflektert til å vite at jeg ikke er av den mest pratsomme typen, så dette er min måte for at dere kan bli bedre kjent med meg. Hvis noen tilfeldigvis stikker innom, alt fra slektninger, venner, bekjente eller andre som finner min blogg interessant: Her får dere en bit av meg!
Bellas blogg-utfordring:
DAG 1: 10 ting du ikke visste om meg.
DAG 2: 5 sanger jeg elsker.
DAG 3: 3 ord jeg sier hver dag.
DAG 4: 2 år gammelt bilde av meg.
DAG 5: 1 sangtekst som sier mye om meg.
DAG 6: 5 ting jeg gjør hver eneste dag.
DAG 7: Favorittsitat + bilde av meg selv.
DAG 1: 10 ting du ikke visste om meg.
Det lover godt for resten av utfordringen når det allerede stopper opp her, hehe. Hva skal jeg skrive? Jeg får bare skrive det som faller meg inn her og nå.
1. Jeg har et veldig kjært forhold til kosedyret mitt, Bløten. Han var den som flyttet sammen med meg inn til Oslo for fem år siden, og han betyr noe helt spesielt for meg. Han har vært med meg gjennom gleder og tårer, og han holder meg med selskap på ensomme kvelder. Det hender ofte at jeg prater med ham, og jeg blir alltid så glad når jeg ser ham ligge der i sengen og vente på å ligge inntil meg om natten.
2. Afrohåret mitt er ikke bare en frisyre for meg. Fra jeg var liten var jeg alltid flau over det store håret mitt. Derfor gjemte jeg alltid krøllene bak en strikk, før jeg på ungdomsskolen i 2007 tok anti-permanent og slettet vekk afroen. En periode fra ca 2010-2014 lot jeg krøllene for første gang komme frem for lyset før enda en periode med anti-permanent. I 2017 lot jeg håret gro, og i desember klippet jeg vekk den rette anti-permanenten slik at jeg kun sto igjen med krøllene. Etter så mange år i fangenskap opp igjennom livet mitt, skal jeg endelig vise verden hvem jeg er. Krøllene er mitt bevis på noe som er meg, fullt og helt. De er en del av meg som jeg anerkjenner ved meg selv.
3. Jeg har en fast pusse-regle når jeg pusser tennene. Jeg bruker den kun på kveld, for en ordentlig gjennomgang av hver tann, så pusser jeg fritt om morgenen. Denne reglen har jeg lagd selv og hatt så å si hele livet mitt, men forbedret den i tenårene. Dette har ført til at jeg sjelden har hull i tennene og sluppet mye tannlegebesøk - bortsett fra da jeg "drepte" fortannen min.
4. Hvilket bringer meg til neste punkt tann-skaden: Under en aketur på barneskolen falt jeg forover og omtrent rett på fortannen min. Tannen ble skjøvet bakover og nervene til tannen døde, noe som førte til at tannen ble blå. Etter flere tannlegebesøk fikk jeg tannen ganske så greit på plass og tannen har blitt bleket (ble først bleket for mye, så tannen lyste opp tannrekken, haha! Tannlegen måtte derfor ta vekk noe av blekingen). Fortannen er likevel fortsatt litt skjev og lyser litt mer opp enn de andre tennene når blitsen fanger opp smilet mitt.
5. Er det ikke en velkjent greie at venstrehendte (ikke keivhendte, takk!) er kreative? Fra jeg var liten, lagde jeg mange barnlige sanger og skrev dikt. Et av diktene sendte jeg inn til avisen som satte det på trykk. Den første ordentlige sangen jeg skrev heter "He will forever last" som jeg lagde i 2009 (tror jeg), som Linnie hjalp med å sette melodi på. Vi har sunget den sammen som duett på gudstjenester, UKM og på andre arrangementer ved forespørsel. Jeg har laget flere dikt og sanger etter dette, men de færreste verken vet om eller har hørt disse.
6. Tja, skal jeg nevne fotballkarrieren når jeg først er på den presterende siden? Jeg var aktiv fotballspiller i over ti år. Jeg begynte så tidlig jeg fikk lov til sammen med gutta før vi ble et rent jentelag i 4. klasse. I 7. klasse spilte jeg en kamp med 8. klassingene etter forespørsel fra deres trener, og siden jeg gjorde en god prestasjon, ble jeg spurt om å bli fast spiller på laget. På ungdomsskolen ble jeg fanget opp av Buskerud kretslag, og jeg hadde min beste prestasjon noen sinne på min første kretskamp borte mot Telemark. Jeg scorte lagets eneste to mål (før jeg fikk lyskestrekk og måtte av banen - vi tapte 2-6), og kretstreneren kom bort til meg og spurte om jeg ville spille på kretslaget som var 1-2 år eldre enn meg. Det takket jeg ja til. Jeg ble også hentet inn til Hønefoss Bylag, og en periode spilte jeg faktisk på fem ulike lag samtidig: Vikersund 92 og 91, Hønefoss Bylag og Buskerud kretslag 92 og 91-90. En gang var jeg med på en fotballtrening i Asker da jeg var hos noen venninner derfra, og etter den treningsøkten spurte til og med treneren der om jeg hadde lyst til å bli fast spiller der også. Hehe, artig å se tilbake på. Åh, jeg savner virkelig å spille fotball.
7. Jeg har en lidenskap for 1800-tallet. Jeg elsker blant annet å se filmer og serier som "Little House on the Prarie" og "Little Women" og ser for meg at jeg ville ha trivdes å leve slik, jeg finner klesstilen fra denne tiden veldig fascinerende, og mange andre ting fra denne tiden som jeg beundrer. Noen ganger lurer jeg nesten på om jeg ble født i en feil tidsperiode.
8. Jo, jeg er altså adoptert fra Filippinene, og jeg er av dem som ofte tenker på mitt biologiske opphav og min biologiske familie. Jeg lurer på hvordan det går med dem og om de også noen ganger tenker på meg. Det å oppsøke dem en gang er absolutt ikke en fjern tanke for meg.
9. Haha, nå kom jeg plutselig på at jeg kanskje var barneskoleklassens flinkeste på blokkfløyte! Jeg lærte meg mange sanger, og jeg hadde til og med guts nok til å fremføre "Tenn Lys" foran hele ungdomsskolen! Det var nok ikke et populært talent, og jeg kan huske da jeg hørte noen si "ikke mer av den j**** blokkfløyta!" bak ryggen min. Personen unnskyldte seg for meg da hun skjønte jeg hadde hørt hva hun hadde sagt, men jeg tok meg ikke nær av det. Det er allment kjent at det ikke er mange som liker lyden som denne lyden lager.
10. Ville du trodd meg hvis jeg sa at jeg har prøvd meg som dirigent for et tensing-kor? Det ville ikke jeg heller! Charlotte, ei klassevenninne fra folkehøyskolen, hadde vært med i oppstarten av et tensing-kor på Nesodden, og siden hun hadde merket seg at jeg var flink i musikk spurte hun om jeg ville. En utfordring som dette kunne jeg ikke si nei til, og ble med som dirigent gjennom deres første år. Jeg har absolutt null erfaring som dirigent, men jeg kan lese noter, så jeg gjorde mitt beste på å lære ungdommene sangene flerstemt. Jeg ble også pålagt ansvaret alene da tensingkoret for første gang skulle synge foran mennesker på en gudstjeneste, og det merket jeg fort var litt over den kompetansen jeg selv hadde. Men med flotte ungdommer, flink pianist og stor dose innsats kom vi oss gjennom gudstjenesten som jeg følte jeg virkelig kunne si meg fornøyd med!
Øyeblikksbilde: Afroen min og meg.
Da var første dag checked! Så får vi se om det kommer et lite innlegg i morgen også.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar