Vond utflukt.
Selv om kneet var både stivt og vondt, måtte jeg dra til legen for å forlenge sykemeldingen min i går. Det var rart, men likevel godt å ta med meg krykkene ut på tur igjen. Det er jo flere uker siden jeg brukte dem sist. Men når kneet er så vondt som det er nå, er det ingen annen utvei.
Som jeg har skrevet før, er jo begge knærne mine såre for tiden, så turen til legen ble både lang og slitsom. Likevel bestemte jeg meg for å stikke innom jobben med sykemeldingen nå som jeg ikke var så langt unna. I tillegg til den konstante murringen i det skadede høyrekneet og eventuelt tilleggssmerter hvis jeg beveget det ekstra mye, fikk jeg også en stikkende smerte i venstrekneet hver gang jeg tråkket ned på det.
Omsider var det tid for å legge på vei hjem igjen. Jeg var så sliten og vond i venstrekneet, altså det friskeste kneet, så jeg prøvde etter hvert å legge mer vekt på det skadede kneet. Men smertene som ilte gjennom dette kneet var selvfølgelig enda verre. Hvert skritt var en kamp, og tårene trillet nedover ansiktet mitt. Jeg måtte virkelig holde blikket fremover og fokusere på at det ikke var lenge igjen til jeg var hjemme. Hvor jeg kunne legge meg ned i sofaen og hvile beina.
Etter denne utflukten var det ikke vanskelig å finne krefter til å mase på sykehuset nok en gang. Det var på tide å ringe sykehuset for ny oppdatering for operasjonen. Denne gangen fikk jeg endelig positivt svar! Jeg er blitt satt opp til operasjon den 24. november!! Åh, herlighet! Med en gang jeg la på røret, begynte jeg å gråte igjen. Jeg vet jo at det er denne datoen jeg har ventet på i over fire måneder nå, men det er knyttet så utrolig mange følelser til det hele. Det er jo faktisk bare tre uker til fra i dag!
I dag har jeg ligget og hvilt meg i sofaen hele dag. Kneet er fortsatt stivt og vondt, og etter gårsdagens erfaring vil jeg nødig ut på en ny utflukt i dag. Likevel er jeg nødt til å stikke innom apoteket for å hente en resept på noe betennelsesdempende som legen ga meg i går. Hun så at kneet var hovent i går. Det gikk helt i glemmeboken i går da jeg bare ville rett hjem, så jeg er nødt til å ta en liten tur ut i dag også. Heldigvis har Oddo tilbudt seg å være med meg, så jeg får iallfall selskap på veien!
Ønsker dere alle en nydelig helg!
- Bella.
Som jeg har skrevet før, er jo begge knærne mine såre for tiden, så turen til legen ble både lang og slitsom. Likevel bestemte jeg meg for å stikke innom jobben med sykemeldingen nå som jeg ikke var så langt unna. I tillegg til den konstante murringen i det skadede høyrekneet og eventuelt tilleggssmerter hvis jeg beveget det ekstra mye, fikk jeg også en stikkende smerte i venstrekneet hver gang jeg tråkket ned på det.
Omsider var det tid for å legge på vei hjem igjen. Jeg var så sliten og vond i venstrekneet, altså det friskeste kneet, så jeg prøvde etter hvert å legge mer vekt på det skadede kneet. Men smertene som ilte gjennom dette kneet var selvfølgelig enda verre. Hvert skritt var en kamp, og tårene trillet nedover ansiktet mitt. Jeg måtte virkelig holde blikket fremover og fokusere på at det ikke var lenge igjen til jeg var hjemme. Hvor jeg kunne legge meg ned i sofaen og hvile beina.
Etter denne utflukten var det ikke vanskelig å finne krefter til å mase på sykehuset nok en gang. Det var på tide å ringe sykehuset for ny oppdatering for operasjonen. Denne gangen fikk jeg endelig positivt svar! Jeg er blitt satt opp til operasjon den 24. november!! Åh, herlighet! Med en gang jeg la på røret, begynte jeg å gråte igjen. Jeg vet jo at det er denne datoen jeg har ventet på i over fire måneder nå, men det er knyttet så utrolig mange følelser til det hele. Det er jo faktisk bare tre uker til fra i dag!
I dag har jeg ligget og hvilt meg i sofaen hele dag. Kneet er fortsatt stivt og vondt, og etter gårsdagens erfaring vil jeg nødig ut på en ny utflukt i dag. Likevel er jeg nødt til å stikke innom apoteket for å hente en resept på noe betennelsesdempende som legen ga meg i går. Hun så at kneet var hovent i går. Det gikk helt i glemmeboken i går da jeg bare ville rett hjem, så jeg er nødt til å ta en liten tur ut i dag også. Heldigvis har Oddo tilbudt seg å være med meg, så jeg får iallfall selskap på veien!
Ønsker dere alle en nydelig helg!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar