De første dagene postoperativt.
Heisann og hoppsann!
Det er dag 3 postoperativt nå, og jeg lever fortsatt!
Det har vært helt utrolig mange innom bloggen min i det siste! Jeg linket operasjonsdag-innlegget mitt til Facebook, og det var over 500 innom bloggen min på lørdag, og nesten 200 i går! Bare i løpet av én dag ble innlegget "Operasjonsdagen 2017" blant topp 5 av de mest sette innleggene mine - av alle innlegg jeg har skrevet! Det er jo helt utrolig! Tusen takk til dere alle som tok dere turen innom, og leste innlegget mitt! Det er koselig at så mange ville lese om min opplevelse av kneoperasjonen!
Jeg har og har hatt en del smerter i kneet de siste dagene, men det var jeg jo forberedt på. Jeg tar sterke smertestillende, og selv om det ikke klarer å ta vekk all smerten, slipper jeg iallfall smertetoppene. Jeg har denne konstante smerte-murringen i kneet hele tiden som gjør at jeg føler jeg aldri klarer å slappe ordentlig av i kneet, samtidig som jeg får ekstra smerter når jeg reiser meg opp eller i det hele tatt beveger kneet. Det spesielle er at jeg husker denne smerten fra i 2014. Den intense smerten som inntar kneet hver gang jeg reiser meg opp. I går hadde jeg mye vondt. Den konstante smerten var allerede sterk, og tanken på at å forflytte meg som ville gjøre smerten enda verre, gjorde meg sliten og motløs. Jeg husker og gjenkjenner følelsen fra 2014 av å bare ønske å bli liggende siden det ikke gir mer smerter enn det jeg allerede kjenner på. Selv om den konstante smerte-murringen ikke er så intens, ligger den alltid der i kneet og tar krefter fra meg. Så når jeg først skal reise meg opp, er jeg allerede sliten i beinet og sinnet.
I tillegg merker jeg at jeg fortsatt er litt redusert og trøtt etter senvirkningene av narkosen, noe jeg også husker at jeg var i 2014. Matlysten er litt av og på - avhenger av hvor mye smerter jeg har - og i formiddag kjente jeg på den samme kvalmen som jeg fikk etter operasjonen (bare ikke i like stor grad heldigvis!), og kastet opp etter frokost. Ellers er det egentlig veldig greit med meg. Jeg blir tatt så godt vare på av mamma og pappa her hjemme, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg hadde klart meg uten dem! Om cirka to uker skal jeg begynne med fysioterapi, og frem til da vil fokuset mitt ligge i å bøye og strekke kneleddet. Jeg klarer også å trå på benet - til min store overraskelse, hurra! - men ikke legge noe ytterligere vekt på det. I dag har jeg prøvd å strekke kneleddet, samt at jeg har gått noen runder frem og tilbake mellom stuen og kjøkkenet. Nå er det bare en drøy time til jeg kan ta neste smertestillende, og det merker jeg skal bli godt.
Jo, forresten! Jeg har jo fått en del nye medisiner som jeg skal ta de neste dagene, og mange av medisinene kjenner jeg jo til fra jobb! Blant annet laktulose, som hjelper for magen. Nå tar jeg den en gang daglig, og jeg har funnet ut at den ikke smaker godt i det hele tatt, haha! Jeg er faktisk nødt til å svelge den med litt saft for å slippe ettersmaken. Men det som jeg var mest spent på av medisinene, var fragmin-sprøyten som jeg skal ta 10 dager etter operasjonen. En sprøyte som jeg skal sette i magefettet mitt selv! Det kreves guts å sette den sprøyten selv, altså!! Nedenfor kan du se da jeg satte skulle sette sprøyten min i går. Videoen stopper før jeg får satt den inn (jeg brukte for lang tid til å psyke meg opp, hehe), så du slipper å se nålen gjennom huden.
Tid for fragmin (du ser ikke at jeg faktisk setter den inn i huden).
I kveld er det juleavslutning med koret mitt. Jeg sender dem noen varme tanker og håper de får det fint i kveld! Æsj, nå begynner smertene å tilta i kneet igjen, så jeg får legge meg ned og hvile litt. Jeg får vel utføre noen krykke-runder rundt i hjemmet og strekke-øvelser først, så kan jeg hvile meg med god samvittighet.
Ønsker dere en god uke!
- Bella.
Det er dag 3 postoperativt nå, og jeg lever fortsatt!
Det har vært helt utrolig mange innom bloggen min i det siste! Jeg linket operasjonsdag-innlegget mitt til Facebook, og det var over 500 innom bloggen min på lørdag, og nesten 200 i går! Bare i løpet av én dag ble innlegget "Operasjonsdagen 2017" blant topp 5 av de mest sette innleggene mine - av alle innlegg jeg har skrevet! Det er jo helt utrolig! Tusen takk til dere alle som tok dere turen innom, og leste innlegget mitt! Det er koselig at så mange ville lese om min opplevelse av kneoperasjonen!
Jeg har og har hatt en del smerter i kneet de siste dagene, men det var jeg jo forberedt på. Jeg tar sterke smertestillende, og selv om det ikke klarer å ta vekk all smerten, slipper jeg iallfall smertetoppene. Jeg har denne konstante smerte-murringen i kneet hele tiden som gjør at jeg føler jeg aldri klarer å slappe ordentlig av i kneet, samtidig som jeg får ekstra smerter når jeg reiser meg opp eller i det hele tatt beveger kneet. Det spesielle er at jeg husker denne smerten fra i 2014. Den intense smerten som inntar kneet hver gang jeg reiser meg opp. I går hadde jeg mye vondt. Den konstante smerten var allerede sterk, og tanken på at å forflytte meg som ville gjøre smerten enda verre, gjorde meg sliten og motløs. Jeg husker og gjenkjenner følelsen fra 2014 av å bare ønske å bli liggende siden det ikke gir mer smerter enn det jeg allerede kjenner på. Selv om den konstante smerte-murringen ikke er så intens, ligger den alltid der i kneet og tar krefter fra meg. Så når jeg først skal reise meg opp, er jeg allerede sliten i beinet og sinnet.
Mamma ordnet med seng til meg i stuen! Her vil jeg ligge
nettene fremover så jeg slipper å gå opp og ned trappen.
I tillegg merker jeg at jeg fortsatt er litt redusert og trøtt etter senvirkningene av narkosen, noe jeg også husker at jeg var i 2014. Matlysten er litt av og på - avhenger av hvor mye smerter jeg har - og i formiddag kjente jeg på den samme kvalmen som jeg fikk etter operasjonen (bare ikke i like stor grad heldigvis!), og kastet opp etter frokost. Ellers er det egentlig veldig greit med meg. Jeg blir tatt så godt vare på av mamma og pappa her hjemme, jeg vet virkelig ikke hvordan jeg hadde klart meg uten dem! Om cirka to uker skal jeg begynne med fysioterapi, og frem til da vil fokuset mitt ligge i å bøye og strekke kneleddet. Jeg klarer også å trå på benet - til min store overraskelse, hurra! - men ikke legge noe ytterligere vekt på det. I dag har jeg prøvd å strekke kneleddet, samt at jeg har gått noen runder frem og tilbake mellom stuen og kjøkkenet. Nå er det bare en drøy time til jeg kan ta neste smertestillende, og det merker jeg skal bli godt.
Bildeteksten taler for seg selv, hehe.
Jo, forresten! Jeg har jo fått en del nye medisiner som jeg skal ta de neste dagene, og mange av medisinene kjenner jeg jo til fra jobb! Blant annet laktulose, som hjelper for magen. Nå tar jeg den en gang daglig, og jeg har funnet ut at den ikke smaker godt i det hele tatt, haha! Jeg er faktisk nødt til å svelge den med litt saft for å slippe ettersmaken. Men det som jeg var mest spent på av medisinene, var fragmin-sprøyten som jeg skal ta 10 dager etter operasjonen. En sprøyte som jeg skal sette i magefettet mitt selv! Det kreves guts å sette den sprøyten selv, altså!! Nedenfor kan du se da jeg satte skulle sette sprøyten min i går. Videoen stopper før jeg får satt den inn (jeg brukte for lang tid til å psyke meg opp, hehe), så du slipper å se nålen gjennom huden.
Tid for fragmin (du ser ikke at jeg faktisk setter den inn i huden).
I kveld er det juleavslutning med koret mitt. Jeg sender dem noen varme tanker og håper de får det fint i kveld! Æsj, nå begynner smertene å tilta i kneet igjen, så jeg får legge meg ned og hvile litt. Jeg får vel utføre noen krykke-runder rundt i hjemmet og strekke-øvelser først, så kan jeg hvile meg med god samvittighet.
Ønsker dere en god uke!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar