To dager til operasjon.

Dagen nærmer seg med stormskritt, og jeg merker jeg ikke er helt fornøyd med at tiden går så fort. Tidligere i dag mestret jeg å si at det er 3-4 dager igjen til jeg skal på sykehuset, at det fortsatt er lenge til. Men operasjonen finner jo sted over i morgen! Jeg tror jeg ikke har latt meg selv innse det enda, jeg bare skyver datoen vekk fra meg. Misforstå meg rett! Det er virkelig denne datoen jeg har ventet på så inderlig lenge, og jeg er utrolig glad for at operasjonen endelig er kommet for døren! Likevel knytter det seg mange tanker, følelser og forventninger til både denne dagen og dagene som følger... Noen ganger merker jeg det er for overveldende å tenke på. Jeg er bare nødt til å ta en dag av gangen.

Det har vært en tung dag i dag, men på en annerledes måte enn de vanlige tunge dagene jeg har hatt i det siste. Jeg har tatt enda et tak i livet mitt! Et tak som jeg sjelden tar for meg selv, men som er så viktig for mitt indre sjeleliv. Selv om jeg har grått mye og at øynene mine har vært konstant våte i hele dag, har det skjedd et vendepunkt. Et vendepunkt som viser at jeg er sterkere enn det jeg innbiller meg selv.

Morgendagen er fullpakket fra morgen til kveld - jeg vil rett og slett ikke la meg selv få tid til å tenke på at jeg skal på sykehuset dagen etter. Forresten så vil jeg minne dere om at det er "MOT til å glede"-dagen i morgen! Husk å glede noen! Jeg minnes tilbake på videregående da jeg og andre Ungdom med MOT delte ut gratis hjemmelagde kaker på skolen på eget initiativ. Det er ikke så mye som behøver å gjøres på denne dagen: et lite smil og nikk til forbipasserende på gaten, besøke bestemor, eller ringe hjem til foreldrene dine og fortelle hvor glad du er i dem. Det er så lite som skal til! Likevel kan gleden være så stor.

Tilbakeblikk fra da vi delte ut kaker for å glede våre medelever VGS!
Fv: Hanna, Anne Linn, Analin, Heidi Marie, Lina og meg.

Hvis du vil, kan du jo gjerne sende noen varme tanker til meg på fredag. Det hadde betydd så mye for meg.
- Bella.