Tanker knyttet til operasjon.

God kveld i heimen!

Nå er det bare ca halvannen uke igjen til operasjon, herlighet! Jammen skal det bli godt å bli ferdig med dette, jeg har ventet hele sommeren og høsten på denne datoen! Likevel er dette en dato som jeg gruer meg til.

Selv om jeg ikke bruker krykker akkurat nå, merker jeg at beina er mer smertefulle og slitne enn vanlig (med 'vanlig' vil det nå si tiden før jeg skadet meg forrige onsdag). Treningsøktene er vonde selv om jeg tar det roligere, og jeg må sette meg ned oftere når jeg går. Beina (i flertall) er faktisk trette og vonde mens jeg sitter og skriver dette innlegget. Det er jo ikke slik det skal være! Det er jo nå jeg skulle ha økt presset på meg selv og satt inn siste støtet på treningsøktene før operasjon! Men beina makter det ikke. Jeg tror presset har vært for høyt for lenge. Jeg har kjørt meg selv beinhardt på trening gjennom hele høsten, i mitt lille håp om at operasjonen skulle komme på et tidligere tidspunkt. Nå merker jeg at beina ikke orker å kjempe mer før operasjon. Det blir nok av kamper i den postoperative fasen.

En av de praktiske tingene med å skrive blogg, er at det faktisk dokumenterer livet mitt. Små hverdagslige gleder, høydepunkt og verdifulle øyeblikk kan leses om igjen, og jeg kan mimre tilbake og huske nøyaktig de samme tankene og følelsene jeg hadde på den tiden jeg skrev innlegget - både på godt og vondt. Min siste operasjon var i 2014 (av det samme kneet som skal under ilden neste uke også), og jeg skrev om operasjonsdagen og tiden etter operasjonen. Slik kan jeg jo også forberede meg på hva jeg har i vente. Hvis du er interessert, kan du lese om operasjonsdagen i 2014 HER.

Samtidig som det er praktisk å se hvilke utfordringer som vil vente meg etter operasjonen, ble jeg også minnet om smertene som venter meg. I tillegg føler jeg ikke at jeg lenger kan si at jeg har et friskt bein og et skadet bein. Begge beina har sine skavanker og svakheter og er til tider like smertefulle begge to, og jeg tror tiden på krykker etter operasjonen kan bli et vondt lite mareritt. Uff, jeg mener ikke å fylle innlegget med klaging og bekymringer, jeg er jo veldig glad for endelig å ha fått operasjonsdatoen. Jeg er bare litt ... sliten for tiden. Sliten av å kjempe for knærnes beste, og sliten av å ha vondt i knærne. Hver dag. Og det er jo faktisk nå jeg trenger krefter og styrke for å komme meg raskest mulig etter operasjon. For er det ikke det som forventes av meg? Jeg forventer iallfall det av meg selv. Det er nok en annerledes adventstid som venter meg i år.

Forresten, jeg har klippet meg! Eller, mamma klippet håret mitt, og jeg ble kjempefornøyd! Nå er det strake veien tilbake til mitt naturlige afro. Ikke helt enda, men det nærmer seg.

Ny hårsveis!

Oi, klokken er over midnatt! På tide å finne sengen. God natt til alle der ute!

- Bella.