6. dag postoperativt: Luftetur!
Helt siden i går da mamma annonserte at vi skulle ut på tur i dag, har jeg gledet meg til å få en liten luftetur! Gleden ble likevel litt døyvet da jeg hadde mye smerter i hele morges. Morgenstellet var en tung og vond treningsøkt i seg selv, og jeg var allerede utslitt da jeg var fullt påkledd og hadde pakket ferdig vesken. Jeg tok en ekstra smertestillende før jeg bega meg ut på reisen.
Formålet for turen var egentlig for å finne antrekk til mammas julebord for morgendagen, samt litt gaveinnkjøp. Etter en snartur innom Vikersunds Eurosko, kun for å finne ut at de ikke hadde skoene som mamma trengte, bar det seg videre til Åmot. Det er ikke ofte jeg er i Åmot (ikke nå lenger i alle fall) så det er alltid like spennende å vandre litt i Åmots gater. Første stopp var en skobutikk utenfor senteret. Det var snøsludd og is på veien, et mareritt-føre for en krykkevandrer, men siden jeg hadde pigger på krykkene var det ikke noe problem! Mamma fant vinterskoene hun trengte, og jeg fant en sofa å slenge meg ned og hvile meg i imens. Jeg fant fort ut at utholdenheten ikke holdt langt da smertene aldri ga meg pusterom.
Deretter bar det seg inn på Åmot Senteret, og i en fin klesbutikk fant vi mammas outfit for morgendagen! Det ble så pent, hun kommer til å stråle for morgendagen! Det var en del fine klær her, jeg må huske å dra innom her når kneet blir friskt igjen - eller be Linnie ta seg en tur og prøve klærne for meg, hehe.
Da antrekket var i boks, tok vi en velfortjent liten pause på Kafé 2. etg. Her var det selveste Anne-Kat som var servitør, og jeg merket jeg faktisk ble litt starstrucked da jeg så henne! Hun har jo vært med på "Hele Norge baker" (reprisen gikk i høst), er en velkjent artist her i Modum og baker flotte kaker. Mamma kjenner henne som et tidligere kormedlem, og det er der jeg også kjenner henne fra. Jeg tok motet til meg og roste henne for opptredenen hennes på "FM Radio Hits"-konserten hun hadde med "The Wannabees", det var råbra! Jeg smilte også beskjedent til henne da hun gikk forbi, og hun smilte tilbake! Hehe, det var utrolig fint øyeblikk.
Så bar det seg på vei hjemover. Vi tok en tur innom den nye COOP ekstra-butikken i Vikersund. Så fint det har blitt! Selv om jeg visste det ville ta mye krefter fra meg, ville jeg være med inn fordi det var noen ting jeg ville ha selv. Problemet med dagligvarebutikker er at det ikke befinner seg stoler noen steder, så det er ingen hvileplasser overhodet for meg. Operasjonskneet gir meg en konstant smerte, og beinet er i en spent stilling hele tiden. Etter hvert merket jeg derfor melkesyren i det friske beinet som jobbet uten stans, og da var det sårt å ikke kunne sette meg ned. Jeg fant til slutt en kreativ stilling hvor jeg lente meg over handlevognen og klarte å hvile begge beina. Jeg må ha sett patetisk ut, men det var deilig å kjenne melkesyren forlate kroppen.
Mamma og pappa måtte en rask tur innom en annen butikk, men da valgte jeg å bli i bilen. Det var nemlig her jeg klarte å slappe fullstendig av i operasjonskneet. Ja, for selv om jeg fant butikkstoler, krakker, trapper eller til og med kafésofa som jeg kunne sette meg ned i, hjalp dette kun for å hvile beina for melkesyren. Operasjonskneet var i helspenning mesteparten av tiden i Åmot og i Vikersund på grunn av den konstante, slitsomme og stikkende smerten. Det var kun i bilen jeg fant en behagelig stilling hvor jeg klarte å slappe helt av i kneleddet.
Vel hjemme ble jeg overrasket med blomster på døren!! Herlighet, noe så rørende! Jeg gliste - til og med lo! - for meg selv da jeg først fikk meldingen i bilen, og da jeg faktisk fikk blomstene på døren! Jeg ble til og med litt rørt over blomsterdamen som tok seg hele turen fra Åmot og ut den kronglete veien landeveien helt hjem til meg for å gi meg denne koselige gaven. Tusen hjertelig takk, min kjære folk i Sandnes, for deres varme omtanke som dere alltid har for meg! Dere er helt utrolig gode! Jeg må virkelig være veldig velsignet slik som jeg er omgitt av så mange flotte mennesker som vil meg vel!
Dagens tanker går til semesterets siste "Suppe og messe", denne gangen kjent som "Grøt og salmemesse". Jeg hadde virkelig gledet meg til å være med, men jeg hadde ingen mulighet til å være med slik som forholdene mine er nå. Jeg sendte dere iallfall mange varme tanker mens dere holdt på, og jeg håper dere fikk en fin stund!
På tide å finne sengen. Når jeg våkner i morgen er det 1. desember!! Åh, lykke og hell! Jeg går slutten av året i møte med tappert sinn, stinn av håp og godt mot! Det trodde jeg faktisk ikke at jeg ville klare for en drøy uke siden.
- Bella.
Holder motet oppe!
Formålet for turen var egentlig for å finne antrekk til mammas julebord for morgendagen, samt litt gaveinnkjøp. Etter en snartur innom Vikersunds Eurosko, kun for å finne ut at de ikke hadde skoene som mamma trengte, bar det seg videre til Åmot. Det er ikke ofte jeg er i Åmot (ikke nå lenger i alle fall) så det er alltid like spennende å vandre litt i Åmots gater. Første stopp var en skobutikk utenfor senteret. Det var snøsludd og is på veien, et mareritt-føre for en krykkevandrer, men siden jeg hadde pigger på krykkene var det ikke noe problem! Mamma fant vinterskoene hun trengte, og jeg fant en sofa å slenge meg ned og hvile meg i imens. Jeg fant fort ut at utholdenheten ikke holdt langt da smertene aldri ga meg pusterom.
Pigger som kan lempes av og på krykken. Tusen takk til kjære pappa som monterte dem!
Deretter bar det seg inn på Åmot Senteret, og i en fin klesbutikk fant vi mammas outfit for morgendagen! Det ble så pent, hun kommer til å stråle for morgendagen! Det var en del fine klær her, jeg må huske å dra innom her når kneet blir friskt igjen - eller be Linnie ta seg en tur og prøve klærne for meg, hehe.
Da antrekket var i boks, tok vi en velfortjent liten pause på Kafé 2. etg. Her var det selveste Anne-Kat som var servitør, og jeg merket jeg faktisk ble litt starstrucked da jeg så henne! Hun har jo vært med på "Hele Norge baker" (reprisen gikk i høst), er en velkjent artist her i Modum og baker flotte kaker. Mamma kjenner henne som et tidligere kormedlem, og det er der jeg også kjenner henne fra. Jeg tok motet til meg og roste henne for opptredenen hennes på "FM Radio Hits"-konserten hun hadde med "The Wannabees", det var råbra! Jeg smilte også beskjedent til henne da hun gikk forbi, og hun smilte tilbake! Hehe, det var utrolig fint øyeblikk.
Rundstykke og mocca på krøklingen!
Så bar det seg på vei hjemover. Vi tok en tur innom den nye COOP ekstra-butikken i Vikersund. Så fint det har blitt! Selv om jeg visste det ville ta mye krefter fra meg, ville jeg være med inn fordi det var noen ting jeg ville ha selv. Problemet med dagligvarebutikker er at det ikke befinner seg stoler noen steder, så det er ingen hvileplasser overhodet for meg. Operasjonskneet gir meg en konstant smerte, og beinet er i en spent stilling hele tiden. Etter hvert merket jeg derfor melkesyren i det friske beinet som jobbet uten stans, og da var det sårt å ikke kunne sette meg ned. Jeg fant til slutt en kreativ stilling hvor jeg lente meg over handlevognen og klarte å hvile begge beina. Jeg må ha sett patetisk ut, men det var deilig å kjenne melkesyren forlate kroppen.
Mamma og pappa måtte en rask tur innom en annen butikk, men da valgte jeg å bli i bilen. Det var nemlig her jeg klarte å slappe fullstendig av i operasjonskneet. Ja, for selv om jeg fant butikkstoler, krakker, trapper eller til og med kafésofa som jeg kunne sette meg ned i, hjalp dette kun for å hvile beina for melkesyren. Operasjonskneet var i helspenning mesteparten av tiden i Åmot og i Vikersund på grunn av den konstante, slitsomme og stikkende smerten. Det var kun i bilen jeg fant en behagelig stilling hvor jeg klarte å slappe helt av i kneleddet.
Vel hjemme ble jeg overrasket med blomster på døren!! Herlighet, noe så rørende! Jeg gliste - til og med lo! - for meg selv da jeg først fikk meldingen i bilen, og da jeg faktisk fikk blomstene på døren! Jeg ble til og med litt rørt over blomsterdamen som tok seg hele turen fra Åmot og ut den kronglete veien landeveien helt hjem til meg for å gi meg denne koselige gaven. Tusen hjertelig takk, min kjære folk i Sandnes, for deres varme omtanke som dere alltid har for meg! Dere er helt utrolig gode! Jeg må virkelig være veldig velsignet slik som jeg er omgitt av så mange flotte mennesker som vil meg vel!
Meg og den nydelige blomsterbuketten sendt fra mine kjære folk fra Sandnes!
Dagens tanker går til semesterets siste "Suppe og messe", denne gangen kjent som "Grøt og salmemesse". Jeg hadde virkelig gledet meg til å være med, men jeg hadde ingen mulighet til å være med slik som forholdene mine er nå. Jeg sendte dere iallfall mange varme tanker mens dere holdt på, og jeg håper dere fikk en fin stund!
På tide å finne sengen. Når jeg våkner i morgen er det 1. desember!! Åh, lykke og hell! Jeg går slutten av året i møte med tappert sinn, stinn av håp og godt mot! Det trodde jeg faktisk ikke at jeg ville klare for en drøy uke siden.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar