Siste nytt på musikalfronten!
Som dere kanskje vet, har klassen min kommet veldig godt i gang med musikalen - og det allerede nå etter bare en uke vi fikk vite rollene våre! Jeg syns virkelig vi har lært oss mye av stykket på bare så kort tid. Selv om vi aldri hadde klart oss så utrolig bra som jeg syns vi gjør uten Desirees hjelp med hennes fantastiske erfaring innenfor teater (hun er altså vår geniale og herlige musikallærer), samt Berit som tar seg av alt det andre praktiske som også er viktig å ha på plass (bl. a kostyme, musikken og generelt at hun bare er en god støtte og motivator - i alle fall for min del), må jeg virkelig rose klassen opp i skyene. Hvordan vi klarer å gi av oss selv og hvordan vi tør å sprenge våre egne grenser. Det er jo også da det blir ekstra morsomt med musikaløvingen også!
Det var altså på torsdag for nøyaktig en uke siden vi endelig fikk vite rollene våre. Jeg var så spent, men jeg tror faktisk at nervøsiteten overdøvet hvordan jeg følte meg akkurat da. Det kriblet helt forferdelig i magen. Desiree la arket med rollefordelingen med siden ned på pulten foran meg. Jeg tok mot til meg, løftet opp arket og snudde det. Jeg lette etter navnet mitt og kunne se det ganske langt øverst på arket, noe jeg tenkte var positivt, for da hadde jeg sikkert en av de store rollene. Deretter så jeg til venstre for navnet mitt, og der fant jeg karakteren jeg skulle spille: "Hunaphu"; en av Mayagudene. Jeg hadde i mitt stille sinn håpet at jeg ville bli "Ine", men da klassen snakket oss igjennom stykket der vi var hver våre karakterer, ble jeg veldig fornøyd med å være Hunaphu. Jeg kunne kjenne meg igjen i karakteren jeg fikk i hvordan han var overivrig og hvordan han levde seg inn i alle situasjonene som oppstod. I tillegg til at dette faktisk er en perfekt rolle for meg, får jeg mer enn nok utfordringer hvor jeg må tørre å bevege meg waay over komfortsonen min. Jeg kunne faktisk virkelig ikke ha blitt mer fornøyd! "Dette er helt utrolig. Dette er aldeles utenkelig. Jeg kan ikke tro det. Det kan ikke være sant."
Så nå har vi kommet godt i gang med manusøving, og jeg elsker det! For min del var dette noe av det beste jeg gjorde i fjor, og det er jo - om mulig - enda morsommere i år i og med at jeg har fått en større rolle enn "Frenchy" fra Grease. Nå har jeg jo faktisk en av hovedrollene! Jeg husker jeg en gang merket meg et sitat som en av mine favorittskuespillere har sagt:
"My work is more fun than fun but, best of all, it's still very scary. You are always walking some kind of high wire. I guess it's like being a sportsman. When people ask great football stars or cricketers what they will miss most when the time comes to stop, they'll tell you that it's that moment when the ball comes to them. In that moment, there's that wonderful anxiety, that feeling of 'Please don't let me screw this up.' If I didn't have the chance to do what I do, it's that I would miss more than anything. That terror is what makes me feel alive. It's a wonderful feeling, unlike anything else in the world."
- Tom Hanks.
Vel, Tom Hanks har nok et sterkere bånd til 'acting' enn det jeg har, men jeg kan kjenne meg igjen i følelsene og tankegangen hans. Den skremmende, men likevel den fantastiske spenningen som ventet da fotballen trillet mot meg eller da jeg løp for å få tak i den - akkurat som at ville jeg klare dette? - så vel som like før jeg skal entre (les: komme ramlende, hehe) inn på en scene i musikalen. Dette er virkelig en deilig følelse; å ikke helt vite hvordan det kommer til å gå, samtidig som at du vet at 'dette kan jeg. Dette skal jeg få til'.
I morgen skal vi gå igjennom alle scenene vi har lært oss hittil, og jeg har faktisk en masse å både gjøre og si. Jeg burde nesten terpe litt mer på replikkene så jeg ikke er helt fersk i morgen, hehe. Vi får forresten også prøve kostymene vi skal ha på oss, og det blir så spennende!! Jeg gleder meg masse.
- Bella.
"It often requires more courage to dare to do right than to fear to do wrong."
Straks i gang med ny sceneøving!
Fv: Martin, Charlotte og Rebekka.
Det var altså på torsdag for nøyaktig en uke siden vi endelig fikk vite rollene våre. Jeg var så spent, men jeg tror faktisk at nervøsiteten overdøvet hvordan jeg følte meg akkurat da. Det kriblet helt forferdelig i magen. Desiree la arket med rollefordelingen med siden ned på pulten foran meg. Jeg tok mot til meg, løftet opp arket og snudde det. Jeg lette etter navnet mitt og kunne se det ganske langt øverst på arket, noe jeg tenkte var positivt, for da hadde jeg sikkert en av de store rollene. Deretter så jeg til venstre for navnet mitt, og der fant jeg karakteren jeg skulle spille: "Hunaphu"; en av Mayagudene. Jeg hadde i mitt stille sinn håpet at jeg ville bli "Ine", men da klassen snakket oss igjennom stykket der vi var hver våre karakterer, ble jeg veldig fornøyd med å være Hunaphu. Jeg kunne kjenne meg igjen i karakteren jeg fikk i hvordan han var overivrig og hvordan han levde seg inn i alle situasjonene som oppstod. I tillegg til at dette faktisk er en perfekt rolle for meg, får jeg mer enn nok utfordringer hvor jeg må tørre å bevege meg waay over komfortsonen min. Jeg kunne faktisk virkelig ikke ha blitt mer fornøyd! "Dette er helt utrolig. Dette er aldeles utenkelig. Jeg kan ikke tro det. Det kan ikke være sant."
Så nå har vi kommet godt i gang med manusøving, og jeg elsker det! For min del var dette noe av det beste jeg gjorde i fjor, og det er jo - om mulig - enda morsommere i år i og med at jeg har fått en større rolle enn "Frenchy" fra Grease. Nå har jeg jo faktisk en av hovedrollene! Jeg husker jeg en gang merket meg et sitat som en av mine favorittskuespillere har sagt:
"My work is more fun than fun but, best of all, it's still very scary. You are always walking some kind of high wire. I guess it's like being a sportsman. When people ask great football stars or cricketers what they will miss most when the time comes to stop, they'll tell you that it's that moment when the ball comes to them. In that moment, there's that wonderful anxiety, that feeling of 'Please don't let me screw this up.' If I didn't have the chance to do what I do, it's that I would miss more than anything. That terror is what makes me feel alive. It's a wonderful feeling, unlike anything else in the world."
- Tom Hanks.
Tom Hanks.
Vel, Tom Hanks har nok et sterkere bånd til 'acting' enn det jeg har, men jeg kan kjenne meg igjen i følelsene og tankegangen hans. Den skremmende, men likevel den fantastiske spenningen som ventet da fotballen trillet mot meg eller da jeg løp for å få tak i den - akkurat som at ville jeg klare dette? - så vel som like før jeg skal entre (les: komme ramlende, hehe) inn på en scene i musikalen. Dette er virkelig en deilig følelse; å ikke helt vite hvordan det kommer til å gå, samtidig som at du vet at 'dette kan jeg. Dette skal jeg få til'.
I morgen skal vi gå igjennom alle scenene vi har lært oss hittil, og jeg har faktisk en masse å både gjøre og si. Jeg burde nesten terpe litt mer på replikkene så jeg ikke er helt fersk i morgen, hehe. Vi får forresten også prøve kostymene vi skal ha på oss, og det blir så spennende!! Jeg gleder meg masse.
- Bella.
"It often requires more courage to dare to do right than to fear to do wrong."
Utrolig høy å lese Anabel! :D Haha, skal du spille en gutt?! "hvordan han var overivrig og hvordan han levde seg inn i alle situasjonene som oppstod"
SvarSlettÅ, digget Tom Hanks' sitatet :) Lykke til videre med musikaløving!
Hehe, ja, jeg skal være en gutt! en jeg er en gud, så det har egentlig ikke så veldig mye å si (iallfall ikke i denne sammenhengen). Takk for det!:)
SvarSlett