God fredag!
Åh, for en nydelig dag det var i går! Dette trengte jeg.
Gårsdagens morgen gikk til å gå igjennom de siste sangene i musikalen (bevegelser på karakterene som befinner seg på scenen). Nå har vi faktisk vært gjennom hele manuset - nå er det bare å terpe! Vi øvde også på alle sangene i musikalen for å sette dem ordentlig. Den andre eleven som jeg synger duett sammen med var ikke tilstede under øvingen, så jeg sang mitt og danset alene. Men det gikk helt greit for min del; jeg ville jo ikke gå glipp av å kunne få øve selv bare fordi duettpartneren min valgte å gjøre noe annet.
Etter lunsj hadde vi siste dansetime som valgfag for denne bolken. Jeg følte det gikk bra, og jeg fikk mye bedre kontroll på Shackles-delen; "tenk bare 3". Vi prøvde å utføre dansen på scenen (til ballspill-valgfagets store underholdning, hehe), og det funket også veldig bra! Vi skal øve igjen på søndag etter kveldsmat, så vi holder dansetrinnene ved like helt til vi skal fremføre dansen på familiedagen om to uker.
Etter skoletimene skulle vi stipendiater til Sverige for å handle inn til helgens halloween-opplegg! Så kom turens store utfordring; å finne en sjåfør - ingen ville nemlig. Til slutt meldte jeg meg frivillig. Det gikk for så vidt greit for min del, jeg bare tenkte at det kanskje var noen andre som var bedre egnet enn meg... Nei, hvorfor tenker jeg slik hele tiden? Når skal jeg lære meg å tenke bedre om meg selv?! Uansett, jeg krevde iallfall å få nøye veibeskrivelse mens jeg kjørte (jeg er faktisk så elendig når det gjelder retningssans, hehe...æsj, der begynte jeg igjen). Men kjøringen gikk problemfritt og vi kom oss frem til Nordby-senteret uten å kjøre feil. Veien var faktisk så enkel at jeg tror jeg kanskje hadde klart å finne frem på egenhånd til en senere anledning (se der, ja; now we're talking!)!
Dette var faktisk bare min 2. gang jeg har vært på dette senteret i Sverige. Den første gangen (da SSS fikk svensketuren for å handle inn til julegaver i fjor) kommer jeg nok aldri til å glemme - ikke de andre heller visstnok - siden jeg omtrent friket ut da jeg kom på at jeg ikke hadde med meg passet mitt, haha! Og ja; det ble skrevet om det i folkehøyskoleårets årbok også. Anyway, selvfølgelig måtte jeg jo ta meg turen innom den store godtebutikken og kjøpe litt fristerier til lagring på rommet mitt, og jeg ble overrasket over hvor billig det var der. Jeg følte jeg tok helt av med innkjøpet - helt til jeg fikk vite at jeg bare hadde kjøpt for en pris som tilsvarte 1/5 av den prisen en av de andre hadde kjøpt inn for, hehe. Enten var det han som hadde kjøpt inn mye - eller så er det bare jeg som overdriver. Jeg er jo ikke så ofte på slik shopping, så det kan hende det føltes ut som om det var mye for min del.
Vi kom tilbake senere samme kveld, og da måtte vi gjøre de siste forberedelsene før fredagens stippekveld. Denne gangen hadde vi Halloween-quiz, noe som for så vidt var helt greit. Det er nemlig i kveld det kommer til å ta av! Neida, jeg kan ikke røpe for mye her - jeg har jo null oversikt over hvem som stikker innom bloggen min for tiden, hehe. Jeg tok meg også den frihet av å spise litt av godteriet jeg nettopp hadde kjøpt meg, men det var faktisk ikke så godt. For meg er det ofte slik at hvis jeg ikke har spist godteri på en stund (slik som nå; siden det har vært så mye å gjøre i det siste har jeg aldri fått tid til å stikke bort på butikken), blir det nesten litt kvalmende å spise det igjen. Jeg husker f. eks da jeg ikke hadde spist godteri på et helt år og skulle spise det igjen 1. januar året etter: Iselin og Analin (som var de jeg utførte dette godteriløftet med) og jeg hadde virkelig kjøpt inn masse godteri for å feire at vi hadde klart det, men vi alle tre ble faktisk så kvalme etter bare det første godteinntaket at vi omtrent ikke orket noenting av det vi hadde kjøpt inn!). Uansett, da spiste jeg godteriet mitt bare fordi jeg visste at det var godt, haha.. Uff, hvor tragisk er ikke dét da...
Etter stippekvelden hadde jeg egentlig tenkt til å legge meg. Jeg var så trøtt! Men istedet ble jeg sittende nede i peisestuen sammen med en annen liten gjeng. Plutselig fikk jeg lyst til å lære dem kortspillet "Phase". Jeg elsker dette kortspillet, men det er litt vanskelig å finne noen som også liker det. Det er ofte slik at man enten faller helt for det - eller så liker man det ikke i det hele tatt. I min erfaring hender ofte den sistnevnte responsen når jeg lærer det bort. Men denne gangen fant jeg faktisk noen som virkelig likte kortspillet Phase! Det tok faktisk helt av! Ikke nok med at de likte spillet - jeg kunne også stole på det de sa mye tidligere enn vanlig (nybegynnere har ofte en tendens til å forvirre mer enn de sier riktig, hehe)! Dette var så moro, og vi spilte til langt over midnatt! Håkon ble alltid så forbløffet da jeg sa mitt riktige kort til stadighet - jeg hadde faktisk overraskende mange riktige treff! - og det både gledet meg og varmet at han virket så imponert over meg. Men mot slutten merket jeg at jeg fikk mye feil; jeg bommet med kanskje to tall og jeg befant meg i feil fase til og med, og da fant jeg ut at det var på tide å ta kvelden. Selv om jeg stakk, fortsatte visstnok de andre i en time til, og det var virkelig så koselig at de likte spillet så godt! Jeg håper vi får til å spille dette spillet mer!
Oi, nå kjente jeg plutselig hvor tunge øyelokkene mine er! Det lyder ikke bra - det blir en lang dag (og natt!) i dag. For så vidt blir det utrolig hektisk de neste dagene frem til familiedagen om to uker! Jeg kan nevne musikal, mange sanger, korsanger dans, forberedelser til familiedagen.... Men det orker jeg ikke å tenke på nå. Ikke enda. Nå må fokuset være rettet mot Halloween i kveld! Jeg håper virkelig vi kan få til et like bra opplegg som fjorårets stipendiater fikk til for oss!
- Bella.
Gårsdagens morgen gikk til å gå igjennom de siste sangene i musikalen (bevegelser på karakterene som befinner seg på scenen). Nå har vi faktisk vært gjennom hele manuset - nå er det bare å terpe! Vi øvde også på alle sangene i musikalen for å sette dem ordentlig. Den andre eleven som jeg synger duett sammen med var ikke tilstede under øvingen, så jeg sang mitt og danset alene. Men det gikk helt greit for min del; jeg ville jo ikke gå glipp av å kunne få øve selv bare fordi duettpartneren min valgte å gjøre noe annet.
Etter lunsj hadde vi siste dansetime som valgfag for denne bolken. Jeg følte det gikk bra, og jeg fikk mye bedre kontroll på Shackles-delen; "tenk bare 3". Vi prøvde å utføre dansen på scenen (til ballspill-valgfagets store underholdning, hehe), og det funket også veldig bra! Vi skal øve igjen på søndag etter kveldsmat, så vi holder dansetrinnene ved like helt til vi skal fremføre dansen på familiedagen om to uker.
Etter skoletimene skulle vi stipendiater til Sverige for å handle inn til helgens halloween-opplegg! Så kom turens store utfordring; å finne en sjåfør - ingen ville nemlig. Til slutt meldte jeg meg frivillig. Det gikk for så vidt greit for min del, jeg bare tenkte at det kanskje var noen andre som var bedre egnet enn meg... Nei, hvorfor tenker jeg slik hele tiden? Når skal jeg lære meg å tenke bedre om meg selv?! Uansett, jeg krevde iallfall å få nøye veibeskrivelse mens jeg kjørte (jeg er faktisk så elendig når det gjelder retningssans, hehe...æsj, der begynte jeg igjen). Men kjøringen gikk problemfritt og vi kom oss frem til Nordby-senteret uten å kjøre feil. Veien var faktisk så enkel at jeg tror jeg kanskje hadde klart å finne frem på egenhånd til en senere anledning (se der, ja; now we're talking!)!
Dette var faktisk bare min 2. gang jeg har vært på dette senteret i Sverige. Den første gangen (da SSS fikk svensketuren for å handle inn til julegaver i fjor) kommer jeg nok aldri til å glemme - ikke de andre heller visstnok - siden jeg omtrent friket ut da jeg kom på at jeg ikke hadde med meg passet mitt, haha! Og ja; det ble skrevet om det i folkehøyskoleårets årbok også. Anyway, selvfølgelig måtte jeg jo ta meg turen innom den store godtebutikken og kjøpe litt fristerier til lagring på rommet mitt, og jeg ble overrasket over hvor billig det var der. Jeg følte jeg tok helt av med innkjøpet - helt til jeg fikk vite at jeg bare hadde kjøpt for en pris som tilsvarte 1/5 av den prisen en av de andre hadde kjøpt inn for, hehe. Enten var det han som hadde kjøpt inn mye - eller så er det bare jeg som overdriver. Jeg er jo ikke så ofte på slik shopping, så det kan hende det føltes ut som om det var mye for min del.
Vi kom tilbake senere samme kveld, og da måtte vi gjøre de siste forberedelsene før fredagens stippekveld. Denne gangen hadde vi Halloween-quiz, noe som for så vidt var helt greit. Det er nemlig i kveld det kommer til å ta av! Neida, jeg kan ikke røpe for mye her - jeg har jo null oversikt over hvem som stikker innom bloggen min for tiden, hehe. Jeg tok meg også den frihet av å spise litt av godteriet jeg nettopp hadde kjøpt meg, men det var faktisk ikke så godt. For meg er det ofte slik at hvis jeg ikke har spist godteri på en stund (slik som nå; siden det har vært så mye å gjøre i det siste har jeg aldri fått tid til å stikke bort på butikken), blir det nesten litt kvalmende å spise det igjen. Jeg husker f. eks da jeg ikke hadde spist godteri på et helt år og skulle spise det igjen 1. januar året etter: Iselin og Analin (som var de jeg utførte dette godteriløftet med) og jeg hadde virkelig kjøpt inn masse godteri for å feire at vi hadde klart det, men vi alle tre ble faktisk så kvalme etter bare det første godteinntaket at vi omtrent ikke orket noenting av det vi hadde kjøpt inn!). Uansett, da spiste jeg godteriet mitt bare fordi jeg visste at det var godt, haha.. Uff, hvor tragisk er ikke dét da...
Etter stippekvelden hadde jeg egentlig tenkt til å legge meg. Jeg var så trøtt! Men istedet ble jeg sittende nede i peisestuen sammen med en annen liten gjeng. Plutselig fikk jeg lyst til å lære dem kortspillet "Phase". Jeg elsker dette kortspillet, men det er litt vanskelig å finne noen som også liker det. Det er ofte slik at man enten faller helt for det - eller så liker man det ikke i det hele tatt. I min erfaring hender ofte den sistnevnte responsen når jeg lærer det bort. Men denne gangen fant jeg faktisk noen som virkelig likte kortspillet Phase! Det tok faktisk helt av! Ikke nok med at de likte spillet - jeg kunne også stole på det de sa mye tidligere enn vanlig (nybegynnere har ofte en tendens til å forvirre mer enn de sier riktig, hehe)! Dette var så moro, og vi spilte til langt over midnatt! Håkon ble alltid så forbløffet da jeg sa mitt riktige kort til stadighet - jeg hadde faktisk overraskende mange riktige treff! - og det både gledet meg og varmet at han virket så imponert over meg. Men mot slutten merket jeg at jeg fikk mye feil; jeg bommet med kanskje to tall og jeg befant meg i feil fase til og med, og da fant jeg ut at det var på tide å ta kvelden. Selv om jeg stakk, fortsatte visstnok de andre i en time til, og det var virkelig så koselig at de likte spillet så godt! Jeg håper vi får til å spille dette spillet mer!
Oi, nå kjente jeg plutselig hvor tunge øyelokkene mine er! Det lyder ikke bra - det blir en lang dag (og natt!) i dag. For så vidt blir det utrolig hektisk de neste dagene frem til familiedagen om to uker! Jeg kan nevne musikal, mange sanger, korsanger dans, forberedelser til familiedagen.... Men det orker jeg ikke å tenke på nå. Ikke enda. Nå må fokuset være rettet mot Halloween i kveld! Jeg håper virkelig vi kan få til et like bra opplegg som fjorårets stipendiater fikk til for oss!
- Bella.
Jeg er så stolt av deg! :)
SvarSlett