Oppsummering oktober 2012
Månedens høydepunkt: Å tilbringe høstferien sammen med Cristina.
Månedens nedtur: Uke 42.
Månedens komplimenter:
"Jeg savnet solstråla Anabel! Jeg har merket at du har vært borte."
"Du er et utrolig flott menneske, Anabel."
"Så stilig du var!"
"Jeg er glad du er her."
Månedens ord: Jeg likte veldig godt morgenordet Eivind hadde for ikke lenge siden. Da han snakket om to viktige ord: "Takk" og "unnskyld". "Takk" sies når vi mottar noe hyggelig av senderen (et kompliment, noen som gjør oss en tjeneste, el.). "Unnskyld" sies når vi vil beklage oss for det vi har enten sagt eller gjort, og at vi ønsker å få tilgivelse av mottakeren. Jeg husker dessverre ikke helt spesifikt hva mer dette morgenordet gikk ut på, men jeg husker jeg merket meg dette morgenordet siden det var så bra. Hvis du husker noe mer av dette - eller kan rette på det jeg allerede har skrevet - skriv gjerne til meg!
Månedens modigste hendelse: At jeg turte å skremme så mange på Halloween!
Månedens pinligste hendelse: I går hørte jeg det var noen som så på film i Amfi da jeg gikk forbi rommet, så jeg åpnet døren og spurte ikke så altfor lavt ut i rommet: "Hvilken film ser dere på?". Da jeg fikk null respons, spurte jeg spørsmålet mitt igjen. Fortsatt null respons. Med ett går det opp for meg at det egentlig var ganske mange som så på filmen; siden det i tillegg var Artigfotball i Østfoldhallen dro flesteparten på skolen og så på kampen (jeg hadde ikke tid til det). Det var jo nesten flere her i Amfi enn det hadde vært til kveldsmaten for ikke lenge siden! Jeg begynte å studere menneskene som satt i salen, og plutselig la jeg merke til at jeg ikke kjente igjen noen av dem. Dette var faktisk ikke noen fra skolen. Med et ansiktsuttrykk som virkelig uttrykte hvor på jordet jeg befant meg og at jeg hadde forstyrret dem midt filmen, mumlet jeg "beklager" og lukker raskt igjen døren etter meg mens jeg traver vekk fra rommet. Og ja; jeg kunne se at det var en av dem som åpnet døren for å se etter hvem jeg var.
Månedens latterkick: Det var ved kveldsmaten en kveld for noen dager siden. Jeg lærte noen av vennene mine her den geniale klappeleken "One Step", og under læringsprosessen fikk jeg genialt store latterkramper - selvfølgelig sammen med de andre også! Åh, det var utrolig deilig, og vi hadde det så moro! Jeg merket nemlig at det var veldig lenge siden jeg hadde ledd skikkelig godt igjen.
Jeg har dilla på: Å få følelsen av å bli sett.
Månedens mest spilte låter: Kolibrikongen-sangene; de vi skal ha i musikalen. Ellers vil jeg også fremheve og takke albumet "Mighty In The Spirit" av gospelkoret Him. På mine tunge dager har jeg ofte satt på dette albumet på iPoden min og hørt på sangene deres. Og gjett hva; hver gang klarer de å få meg i et bedre humør - det slår faktisk imponerende nok aldri feil!
- Bella.
Månedens nedtur: Uke 42.
Månedens komplimenter:
"Jeg savnet solstråla Anabel! Jeg har merket at du har vært borte."
"Du er et utrolig flott menneske, Anabel."
"Så stilig du var!"
"Jeg er glad du er her."
Månedens ord: Jeg likte veldig godt morgenordet Eivind hadde for ikke lenge siden. Da han snakket om to viktige ord: "Takk" og "unnskyld". "Takk" sies når vi mottar noe hyggelig av senderen (et kompliment, noen som gjør oss en tjeneste, el.). "Unnskyld" sies når vi vil beklage oss for det vi har enten sagt eller gjort, og at vi ønsker å få tilgivelse av mottakeren. Jeg husker dessverre ikke helt spesifikt hva mer dette morgenordet gikk ut på, men jeg husker jeg merket meg dette morgenordet siden det var så bra. Hvis du husker noe mer av dette - eller kan rette på det jeg allerede har skrevet - skriv gjerne til meg!
Månedens modigste hendelse: At jeg turte å skremme så mange på Halloween!
Månedens pinligste hendelse: I går hørte jeg det var noen som så på film i Amfi da jeg gikk forbi rommet, så jeg åpnet døren og spurte ikke så altfor lavt ut i rommet: "Hvilken film ser dere på?". Da jeg fikk null respons, spurte jeg spørsmålet mitt igjen. Fortsatt null respons. Med ett går det opp for meg at det egentlig var ganske mange som så på filmen; siden det i tillegg var Artigfotball i Østfoldhallen dro flesteparten på skolen og så på kampen (jeg hadde ikke tid til det). Det var jo nesten flere her i Amfi enn det hadde vært til kveldsmaten for ikke lenge siden! Jeg begynte å studere menneskene som satt i salen, og plutselig la jeg merke til at jeg ikke kjente igjen noen av dem. Dette var faktisk ikke noen fra skolen. Med et ansiktsuttrykk som virkelig uttrykte hvor på jordet jeg befant meg og at jeg hadde forstyrret dem midt filmen, mumlet jeg "beklager" og lukker raskt igjen døren etter meg mens jeg traver vekk fra rommet. Og ja; jeg kunne se at det var en av dem som åpnet døren for å se etter hvem jeg var.
Månedens latterkick: Det var ved kveldsmaten en kveld for noen dager siden. Jeg lærte noen av vennene mine her den geniale klappeleken "One Step", og under læringsprosessen fikk jeg genialt store latterkramper - selvfølgelig sammen med de andre også! Åh, det var utrolig deilig, og vi hadde det så moro! Jeg merket nemlig at det var veldig lenge siden jeg hadde ledd skikkelig godt igjen.
Jeg har dilla på: Å få følelsen av å bli sett.
Månedens mest spilte låter: Kolibrikongen-sangene; de vi skal ha i musikalen. Ellers vil jeg også fremheve og takke albumet "Mighty In The Spirit" av gospelkoret Him. På mine tunge dager har jeg ofte satt på dette albumet på iPoden min og hørt på sangene deres. Og gjett hva; hver gang klarer de å få meg i et bedre humør - det slår faktisk imponerende nok aldri feil!
- Bella.
Haha, genial flause. Ler! :D
SvarSlettÅåå, "One Step" <3