4. reisebrev fra Polen 2012!

God morgen for siste gang denne gangen, Polen! Etter at vi hadde pakket ferdig, fikk vi vår siste lille sightseeing; fra TOPPEN av hele Sea Towers - og hvis du husker bilde fra det første reisebrevet mitt fra denne turen, var det gigantisk høyt oppe! Vi var oppe i 35. etasje!

Jeg nyter jo så klart utsikten, da.

I løpet av alle dødtiden vi fikk, både på hotellrommet før vi sjekket oss ut og da vi var på flyplassen før flyet gikk, satt jeg og skrev ned sangtekstene til musikalen Kolibrikongen - UTEN å ha manuset ved meg. Dette ble på en måte en skriftlig eksamen, det merket jeg på settingen jeg satte meg selv inn i. Faktisk tror jeg at jeg kunne alt helt utenat!! Kanskje bare noen feil med "og" og "for" etc. i begynnelsen i versene til noen av sangene, men det var jo til og med skrivefeil i manuset, så det var jo klin umulig å få det helt perfekt likevel. Jeg var iallfall strålende fornøyd med at jeg klarte det så bra som jeg gjorde! Ovenfor kan du se det jeg skrev. Jeg skrev supersmått fordi jeg trodde jeg ville få dårlig med plass, men der tok jeg visst gladelig feil. Siden jeg hadde hørt med andre klassekamerater hvilke sanger som ikke skulle være med, droppet jeg å skrive ned disse (selv om jeg er veldig sikker på at jeg kunne ha skrevet ned dem på rams også), og jeg skrev bare refrenget ned én gang i teksten. Det er iallfall derfor det er så lite tekst, men det rommer alt vi skal synge, altså!
 

Her sitter mamma og jeg, klare for "take off"! Da jeg kom inn på flyet spurte plutselig flyvertinnen meg om noe, men jeg klarte ikke å fatte hva hun sa. Jeg ble stående der som en idiot mens jeg lot ordene hennes gjenta seg i hodet mitt. Og da forstod jeg hva hun sa. Saken var at hun snakket norsk til meg, og jeg var ikke så vant med denne norsktalende samtalene med andre folk de siste dagene. Hun spurte meg jo bare om noe så enkelt om jeg ville ha en avis, men jeg klarte bare ikke å koble det helt sammen. Haha, jeg kan innrømme jeg følte meg passe dum etter det.

Flyturen gikk greit - jeg ble ikke like kvalm som på flyturen til - og vi landet trygt og godt HJEMME i Norge! Selvfølgelig måtte jeg jo ta turen innom Starbucks hvor jeg kjøpte meg en frappucino; den samme jeg kjøpte meg i USA i april. Gjett om minnene strømmet innover meg igjen mens jeg drakk den! Jeg lukket øynene og visualiserte meg tilbake til Central Park; da jeg og de andre vennene mine campet her. Dette var en av de nydeligste dagene jeg hadde på denne turen.

Og helt til reisens siste kapittel tar jeg bussen tilbake til skolen. Bussturen ville vare i to grusomt lange timer, men jeg visste hvordan jeg skulle få tiden til å gå! Aller først begynte jeg å høre på instrumentalsangene til musikalen, og denne gangen sang jeg også med - UTEN manus! Dette var jo litt vanskeligere enn da jeg skrev ned teksten, for da hadde jeg jo tid til å stoppe opp noen sekunder for å tenke meg litt om. Dette ble derfor den siste "muntlige eksamenen", og jeg må faktisk innrømme det gikk utrolig bra! Det var et par sanger jeg slet litt med, men da bare tok jeg den fra begynnelsen igjen, og da gikk det bra! Jeg ble kjempefornøyd! Tenk det; på søndag da jeg satt i bilen til Asker togstasjon som skulle ta oss med til Gardermoen dagen vi skulle reise til Polen, sang jeg med manuset i hånden - jeg kunne jo knapt melodien engang! Men nå, etter reisens slutt hvor jeg kan alt utenat omtrent, må jeg innrømme jeg er stolt over fremgangen min. Jeg brukte nemlig mange dødtider - om det var da vi gikk til forskjellige steder eller ventet på taxi etc., tok jeg frem iPoden min og øvde videre på sangene. Det var iallfall jammen moro å oppleve fremgang! Ellers snakket jeg også mye med Analin. Tror vi snakket i en drøy time, jeg! Utrolig koselig. Vi snakket om alt og ingenting, og jeg er så glad i tvillingen min.

Etter at herlige Nadia hentet meg på bussterminalen i Fredrikstad, var jeg plutselig tilbake på skolen. Det var fantastisk! Jeg tror jeg klemte alle jeg møtte på min vei, og det var så herlig!! Flere sa til og med til meg at de hadde savnet "solstråla Anabel", og at skolen ikke hadde vært den samme uten meg her! Jeg må jo innrømme jeg blir rørt, da! Kvelden gikk til å le mye sammen med mine flotte venner; "for de hadde jo hatt det bra her mens jeg var borte? Ja? Nei?!" Haha, intern!

Neida, så. I dag har det kommet FANTASTISK mange på besøk av de som gikk her i fjor! Gjett om det var koselig å se dem igjen! Jeg får komme meg vekk fra denne dataen og sosialisere meg litt med dem, selv om jeg burde nok egentlig vært i seng. Det blir en spennende dag i morgen hvor vi får vite rollene våre til musikalen, og jeg er så spent og nervøs på hvilken rolle jeg får! Håper jeg får en jeg både kan utfordre meg i og som kan passe meg. Jaja, det får tiden vise.

- Bella.