Klar for 2013?
Det nærmer seg midnattsskiftet, og året 2013 står for døren. Det er en mørk og lun kveld her på gården. Selv om klokken ikke har passert 20 enda, har allerede noen raketter blitt slått opp hos naboene, til latter og glede for småbarna. Man kan også skimte noen raketter på den andre siden av fjorden. Snøen utenfor er god og kram, og barnet inne i meg skriker for å ville gå ut og lage snømenn og snølykter.
Inne i hjemmet er det rolig og avslappende, og alt tyder på at det ikke blir en spesiell høytidelig eller formell feiring av året som er på vei til å bli historie. Pappa koser seg med traktor-titting på nettet, mamma fant nettopp ut at hun ville hekle, og man kan høre tv'en surrer og går inne i stuen. Selv sitter jeg her og lar hendene danse over tastaturet mens jeg tankefullt finner ut hva jeg skal krydre dette blogginnlegget med. Først og fremst tenkte jeg å skrive et innlegg som oppsummerte dette året. Jeg skrev jo et flott innlegg om året 2011, så det er vel lagt opp til at et nytt innlegg vil komme om året 2012. Men hva om jeg ikke føler jeg har utviklet meg noe særlig siden i fjor? At de mørke tankene mine har dominert i så stor grad at jeg har hatt problemer med å ha det så bra som man skulle ha trodd jeg ville ha hatt det? Jeg går jo på folkehøyskole der alt bare er fryd og gammen, og man slipper å ha noen karakterer og prestasjonspress over seg. Men hva skjer når tankene dine om forventningsjaget både forfølger og når inn til deg, selv på den tiden hvor du skulle ha klart å la dem gå? Når du føler selvutviklingen din har stagnert, og du ikke klarer å finne veien videre gjennom all tåken som har lagt seg tett foran deg?
Likevel er det viktig å fremheve at i løpet av årets gang, har vennskap jeg skaffet meg, og vennskap jeg opprettholdt. Dette må være årets høydepunkt; å vite at folk oppriktig bryr seg om meg og ønsker meg det beste. Selv når jeg sliter meg ut for å tilfredsstille forventningene jeg legger opp til meg selv, viser vennene mine meg både omsorg og at de virkelig ønsker å være sammen med meg. Det er sterkt, altså. Virkelig sterkt. Jeg har jo selvfølgelig opplevd mange andre positive sider i livet dette året også - jeg går jo på folkehøyskole! Det sier sitt. Det er bare tankene mine som har spilt meg et sabla puss.
Nok om det. Året jeg har i vente bygger på nye utfordringer jeg er villig til å møte. Jeg har omsider fått pusset opp nyttårsforsettene mine. Fra de tidligere og utbrukte 'snill pike'-målene mine, har jeg endelig fått byttet dem ut med mål som virkelig kan hjelpe meg videre i livet. Og med disse nye og tøffe nyttårsforsettene har jeg planlagt å la selvutviklingen min sette en ny fart mot høyere topper. Jeg vet det kommer til å bli hardt og tungt, og jeg er merker jeg blir redd av å tenke over hvordan i all verden jeg skal klare dette! Men til syvende og sist vet jeg det kommer til å være verdt det.
Det er fortsatt en rolig kveld her på gården. Noen flere raketter er blitt skutt opp, men nå venter nok de fleste til midnattsskiftet. Mamma har funnet seg plass ved pc'en og spiller et av de vanlige spillene hennes, mens pappa har tatt kontrollen over tv'en. Jeg sitter fortsatt her med tastaturet foran meg og en hel verden på den andre siden av skjermen som har funnet meg og mine ord. Snart skal jeg ut for å lage snølykter som skal lyse opp den mørke stemningen på gården. Midnattsskiftet nærmer seg med stormskritt, og 2013 er rett rundt hjørnet. Vil året bli fylt med like mye glede, mestring og selvutvikling som jeg ønsker at det skal bli? Det kommer faktisk helt an på meg, det.
Jeg ønsker dere et riktig godt nytt år, mine kjære lesere! Måtte det bli like bra som dere legger det opp til at det kan bli.
- Bella.
Inne i hjemmet er det rolig og avslappende, og alt tyder på at det ikke blir en spesiell høytidelig eller formell feiring av året som er på vei til å bli historie. Pappa koser seg med traktor-titting på nettet, mamma fant nettopp ut at hun ville hekle, og man kan høre tv'en surrer og går inne i stuen. Selv sitter jeg her og lar hendene danse over tastaturet mens jeg tankefullt finner ut hva jeg skal krydre dette blogginnlegget med. Først og fremst tenkte jeg å skrive et innlegg som oppsummerte dette året. Jeg skrev jo et flott innlegg om året 2011, så det er vel lagt opp til at et nytt innlegg vil komme om året 2012. Men hva om jeg ikke føler jeg har utviklet meg noe særlig siden i fjor? At de mørke tankene mine har dominert i så stor grad at jeg har hatt problemer med å ha det så bra som man skulle ha trodd jeg ville ha hatt det? Jeg går jo på folkehøyskole der alt bare er fryd og gammen, og man slipper å ha noen karakterer og prestasjonspress over seg. Men hva skjer når tankene dine om forventningsjaget både forfølger og når inn til deg, selv på den tiden hvor du skulle ha klart å la dem gå? Når du føler selvutviklingen din har stagnert, og du ikke klarer å finne veien videre gjennom all tåken som har lagt seg tett foran deg?
Likevel er det viktig å fremheve at i løpet av årets gang, har vennskap jeg skaffet meg, og vennskap jeg opprettholdt. Dette må være årets høydepunkt; å vite at folk oppriktig bryr seg om meg og ønsker meg det beste. Selv når jeg sliter meg ut for å tilfredsstille forventningene jeg legger opp til meg selv, viser vennene mine meg både omsorg og at de virkelig ønsker å være sammen med meg. Det er sterkt, altså. Virkelig sterkt. Jeg har jo selvfølgelig opplevd mange andre positive sider i livet dette året også - jeg går jo på folkehøyskole! Det sier sitt. Det er bare tankene mine som har spilt meg et sabla puss.
Nok om det. Året jeg har i vente bygger på nye utfordringer jeg er villig til å møte. Jeg har omsider fått pusset opp nyttårsforsettene mine. Fra de tidligere og utbrukte 'snill pike'-målene mine, har jeg endelig fått byttet dem ut med mål som virkelig kan hjelpe meg videre i livet. Og med disse nye og tøffe nyttårsforsettene har jeg planlagt å la selvutviklingen min sette en ny fart mot høyere topper. Jeg vet det kommer til å bli hardt og tungt, og jeg er merker jeg blir redd av å tenke over hvordan i all verden jeg skal klare dette! Men til syvende og sist vet jeg det kommer til å være verdt det.
Det er fortsatt en rolig kveld her på gården. Noen flere raketter er blitt skutt opp, men nå venter nok de fleste til midnattsskiftet. Mamma har funnet seg plass ved pc'en og spiller et av de vanlige spillene hennes, mens pappa har tatt kontrollen over tv'en. Jeg sitter fortsatt her med tastaturet foran meg og en hel verden på den andre siden av skjermen som har funnet meg og mine ord. Snart skal jeg ut for å lage snølykter som skal lyse opp den mørke stemningen på gården. Midnattsskiftet nærmer seg med stormskritt, og 2013 er rett rundt hjørnet. Vil året bli fylt med like mye glede, mestring og selvutvikling som jeg ønsker at det skal bli? Det kommer faktisk helt an på meg, det.
Jeg ønsker dere et riktig godt nytt år, mine kjære lesere! Måtte det bli like bra som dere legger det opp til at det kan bli.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar