Det uforanderlige handlingsmønsteret.

Analin og jeg klare for shopping! Her kan dere også se
den nydelige overdelen jeg fikk av mormor i julegave.

 

Som jeg altså nevnte i går, skUlle jeg ut på familieshoppiNg den Dagen! Det ble en liten endring i planEne da vi helleR dro til kjøpesenteret Storo i Oslo enn på Kuben i Hønefoss, fordi da kunne Vi også kjøre hjem mormor med det sAmme Siden hun ville hjem. Handleturen giKk veldig grEit, og jeg fikk kjøpt meg det jeg ønsket; eN varm og deilig vinterjakke! Jeg Prøvde å ta bilde med den, men pÅ grunn av den grusomme blitsen på kameraet mitt, Blasser den vekk fArgen på jakken. Selv om jeg har prøvD å redigere dEn så naTurlig som mulig, viser Den fortsatt ikke helt hvordan fargen egentlIg er. Men du kan jo Ta en tiTt på bildet likevel.

Den nye vinterjakken jeg kjøpte meg!

 

Da vi var ferdige på Storo var det tid for å kjøre mormor hjem. Da vi kom oss ut av kjøpesenteret måtte vi innom en rundkjøring, dukker det plutselig opp en vanlig hendelse som ga et typisk og nesten karakteristisk reaksjonsmønster i familien vår. Likevel innså jeg ikke at vi opptrådte slik før noen sekunder etter, og gjett om jeg lo godt! Det var først da det gikk opp for meg at dette nesten kunne ha gitt et uttrykk for den komiske siden av familien, for det har alltid vært slik. Vi reagerte til og med på samme måte senere også uten at vi tenkte over det, haha! La meg prøve å forklare:

 

Det uforanderlige handlingsmønsteret:

1. Det er alltid pappa som begynner situasjonen, enten med noe han sier eller noe han gjør. Denne gangen var det at han tok av feil i rundkjøringen ut fra kjøpesenteret i Oslo.

2. Mamma begynner å klage eller ergre seg over pappas oppførsel eller det han hadde sagt. Denne gangen ergret hun seg sterkt over at han hadde klart å kjøre feil etter at hun hadde spurt ham tydelig rett før om "du vet vel hvor vi skal?".

3. Jeg merker den uhyggelige stemningen som brer seg over situasjonen, og jeg prøver derfor å komme med en positiv og oppløftende kommentar. Denne gangen utbrøt jeg; "neida, dette går så bra, så..."

4. Analin som alltid blir oppgitt og lei av alt oppstyret som begynner av så lite, himler tydelig med øynene og ber alle irritert om å 'droppe det'.

5. Deretter har situasjonen blitt så klein at den alltid faller død hen og handlingen avsluttes her.

 

På vår lille familieutflukt til Oslo ble jeg for første gang spurt om jeg kunne ta en nattevakt på jobben! Resten av hjemreisen og tiden hjemme gikk derfor til å sove hvile meg for å bli klar til en søvnløs natt. Men dette skrives det litt mer om i et annet innlegg, hehe!

 

- Bella.