Sangdag + ELIXIA-trening!
I dag fikk klassen for første gang høre låtene til musikalen vi skal sette opp senere dette skoleåret! Musikalen heter "Kolibrikongen", og jeg har aldri hørt om den. Men jeg syns sangene var fantastiske, så jeg gleder meg virkelig til å komme i gang med all øvingen som følger med! Jeg liker veldig sterkt å delta i en musikal!
I SSS-timene etter lunsj ble klassen delt i to (jeg kom på gruppe sammen med Nadia, Rebekka, Tor, Martine og Cristina), og tiden var inne for å skaffe et repertoar (sangliste) til konsertene på kjøpesentrene vi skal ha. I gruppa kom vi med både rolige solosanger, duetter og opp-i-tempo-låter som jeg har troen på at kommer til å bli bra! I tillegg skal vi mekke sammen en koreografi til låten Shackles, og det merker jeg at jeg gleder meg fantastisk mye til! Jeg danset til denne låten da jeg var yngre, men jeg husket bare refrenget. Vi skal derfor ta dette refrenget og finne på resten selv. Allerede har vi lagd oss noen geniale tanker om hvordan vi skal gjøre dette, og hvis det blir slik jeg kan se det for meg inne i hodet mitt, kommer det til å bli så bra!! Jeg har så troen på gruppa mi! Og nesten det aller beste; det er ikke bare jeg som tar i et tak for å drive gruppen fremover. Jeg har mange dårlige minner fra skolen der det er jeg som stadig må mase på gruppekameratene mine for å øve - hvis ikke jeg tar meg av alt sammen selv. Denne gangen var alle villige til å øve på fritiden, og det var det så godt å vite! Kanskje det for én gangs skyld ikke behøver å være jeg som må dra det verste lasset, men at vi alle kan samarbeide på det!
Etter middag var det jeg som fikk æren av å kjøre den første ELIXIA-bussen! Jeg satte opp to busser, men det var bare den ene som ble fylt opp. Så fikk jeg min første treningsøkt på ELIXIA for dette skoleåret - og jeg kan gladelig love deg at dette selvfølgelig ikke var min siste! Økten gikk greit nok. Jeg tenkte å gå på ellipsen i en time, men siden jeg hadde spist så mye til middag fikk jeg hold halvveis, og valgte derfor å trene styrke den siste halvtimen. Det gikk greit nok. På senteret møtte jeg damen som også var på skolen vår i går og informerte oss om ELIXIA. Under treningsøkten kom hun bort til meg og spurte meg om hvordan Hønefoss-senteret var i forhold til dette (jeg hadde fortalt henne at jeg trener på ELIXIA i Hønefoss når jeg er hjemme), og jeg syns det var så koselig at hun husket meg! Selv om hun sa at vi hadde jo møttes i går, og at det ikke var såå lenge siden, var vi jo mange på skolen. Det at hun husket både meg og Hønefoss-treningen min, ga meg en god følelse.
Etter en god dusj, tenkte jeg at jeg kunne sortere kortene nedi peisestuen; det var bare et eneste virvar av Ligretto-kort, Uno-kort, vanlige kortstokker og andre slags kort, så det trengtes virkelig å få orden på dem. Jeg fikk meg med Helene, og etter hvert noen andre jenter også som ville hjelpe til, og sammen gikk det fort og greit. Det var virkelig godt å få orden på kortene nok en gang - selv om vi stipendiatene hadde tatt oss av dette bare for litt over en uke siden - og det var koselig at Helene og co ville hjelpe meg med det. Nå satte vi nok en gang nye, men større og sterkere strikker rundt Ligretto-kortene i håp om at de ville forbli inni disse. Så er det bare å håpe at de neste som vil bruke disse kortene klarer å rydde dem inn i strikkene sine, men det er kanskje for mye å håpe på? Kanskje vi uansett burde kjøpe noen nye Ligretto-kort på neste tur til Sverge? I think so.
Vi koser oss med å rydde kortene!
Fv: Oda, Kira, Julie, Ingrid, Esther og Helene.
Tidligere i dag hadde tilsynslæreren også spurt meg om jeg kunne ha ansvaret for underholdningsbiten i peisestuen samme kveld, noe jeg absolutt ikke hadde noe imot. Jeg følte det nesten var en ære at han spurte meg! I tillegg til at jeg syns det er gøy å arrangere slike ting, trives jeg også godt i en slik setting. For meg var det bare en glede å ta meg av dette! Sakis sa at jeg kunne ta med meg de andre stippene også, og det skulle jeg gjøre. Da kvelden kom og det var tid for underholdningsbiten, gikk det en fotballkamp på tv'en, så jeg ble værende alene. Men det gikk seg veldig bra til; det var jo uansett bare én som måtte snakke hele tiden likevel. Underholdningen var en "rappkjeft"-konkurranse: Altså, jeg sier f. eks: "En fugl!", og da skal alle deltakerne rope ut så mange fuglearter de kan. Men det er bare ett som er riktig (f. eks ørn), og de må bare fortsette å rope helt til én sier det riktige svaret (eller til jeg hører det riktige svaret bli sagt, hehe). Første som sier det, får poenget. Dette ble veldig vellykket, og det virket som om konkurranseinstinktet til elevene skrudde seg på for fullt der de ropte og skrek ut flere ord i munnen på hverandre - det var nesten umulig å høre hva hver enkelt sa, hehe. Etter at vi var ferdige roste tilsynslæreren meg for arbeidet og sa; "du er en veldig flink stipendiat, Anabel. Du får ting til å skje". Åh, det betydde mye at han sa det til meg!
Elevene sitter i peisestuen, og vi er akkurat
ferdige med Rappkjeft-konkurransen!
På kvelden spurte Cristina, Martine og Charlotte om jeg ville være med i musikkrommet for å synge litt, og det ville jeg jo selvfølgelig gjøre (David ble med som tilskuer, hehe)! Jeg satte på anlegget og hentet dataen, og vi sang for full hals i flere timer, hehe. Vi hadde det så moro! Mens Cristina tok mikrofonen, sang Charlotte og jeg med full innlevelse i sangen der vi levde oss fullstendig inn i sangens tekst, hehe. Charlotte er så herlig! Martine ble også med, men litt mer passivt. Jeg fikk likevel hørt henne synge litt, og hun har en veldig kul stemme!
Charlotte og jeg tok helt av i
musikkrommet, haha. For ei herlig jente!
Vi forbereder nok en sang å synge!
Fv: Meg, Charlotte, Cristina og Martine.
Plutselig kommer vi inn på temaet at Cristina kan magedanse, og hun viser oss noen dansetrinn. Så utrolig flink hun var, og det var imponerende å se hvordan hun fikk til å danse slik. Deretter ville hun lære meg det! Jeg har jo ikke noe erfaring i verden når det gjelder magedansing, og jeg kom til å gjøre meg til latter for de andre som var der hvis jeg prøvde meg, haha. Men det stoppet meg selvfølgelig ikke i å prøve noe nytt; jeg slang meg på Cristina og lærte meg noen helt nye måter å bevege magen min på. Hvor bra det så ut, er et HELT annet spørsmål; jeg syns jeg iallfall var tøff som kastet meg ut i det, hehe. Mot slutten sang Cristina noen sanger for oss, og hun har en fantastisk nydelig stemme! Så skjør, men likevel så sterk. Hittil har alle på SSS-linjen som jeg har hørt imponert med sangstemmen sin, og det får meg til å lure på hva jeg egentlig har å gjøre på denne linjen, haha! Neida...(joda). Jeg kan jo iallfall score noen poeng som moralsk støtte, hehe!
Nå har det allerede gått en hel uke av dette skoleåret. Tiden har gått så fort, og det skjer så mye hver eneste dag, men vi har heldigvis fremdeles mange herlige uker å se frem til enda. Jeg føler jeg har skaffet meg mange venner her allerede, som både jeg trives sammen med og som trives sammen med meg. Og det er stort for meg! Hvis skoleåret fortsetter slik som det har gjort, kommer det til å bli fantastisk. Det ER fantastisk, og jeg føler på meg at dette kommer virkelig kommer til å bli et knallflott år!
- Bella.
I SSS-timene etter lunsj ble klassen delt i to (jeg kom på gruppe sammen med Nadia, Rebekka, Tor, Martine og Cristina), og tiden var inne for å skaffe et repertoar (sangliste) til konsertene på kjøpesentrene vi skal ha. I gruppa kom vi med både rolige solosanger, duetter og opp-i-tempo-låter som jeg har troen på at kommer til å bli bra! I tillegg skal vi mekke sammen en koreografi til låten Shackles, og det merker jeg at jeg gleder meg fantastisk mye til! Jeg danset til denne låten da jeg var yngre, men jeg husket bare refrenget. Vi skal derfor ta dette refrenget og finne på resten selv. Allerede har vi lagd oss noen geniale tanker om hvordan vi skal gjøre dette, og hvis det blir slik jeg kan se det for meg inne i hodet mitt, kommer det til å bli så bra!! Jeg har så troen på gruppa mi! Og nesten det aller beste; det er ikke bare jeg som tar i et tak for å drive gruppen fremover. Jeg har mange dårlige minner fra skolen der det er jeg som stadig må mase på gruppekameratene mine for å øve - hvis ikke jeg tar meg av alt sammen selv. Denne gangen var alle villige til å øve på fritiden, og det var det så godt å vite! Kanskje det for én gangs skyld ikke behøver å være jeg som må dra det verste lasset, men at vi alle kan samarbeide på det!
Etter middag var det jeg som fikk æren av å kjøre den første ELIXIA-bussen! Jeg satte opp to busser, men det var bare den ene som ble fylt opp. Så fikk jeg min første treningsøkt på ELIXIA for dette skoleåret - og jeg kan gladelig love deg at dette selvfølgelig ikke var min siste! Økten gikk greit nok. Jeg tenkte å gå på ellipsen i en time, men siden jeg hadde spist så mye til middag fikk jeg hold halvveis, og valgte derfor å trene styrke den siste halvtimen. Det gikk greit nok. På senteret møtte jeg damen som også var på skolen vår i går og informerte oss om ELIXIA. Under treningsøkten kom hun bort til meg og spurte meg om hvordan Hønefoss-senteret var i forhold til dette (jeg hadde fortalt henne at jeg trener på ELIXIA i Hønefoss når jeg er hjemme), og jeg syns det var så koselig at hun husket meg! Selv om hun sa at vi hadde jo møttes i går, og at det ikke var såå lenge siden, var vi jo mange på skolen. Det at hun husket både meg og Hønefoss-treningen min, ga meg en god følelse.
Etter en god dusj, tenkte jeg at jeg kunne sortere kortene nedi peisestuen; det var bare et eneste virvar av Ligretto-kort, Uno-kort, vanlige kortstokker og andre slags kort, så det trengtes virkelig å få orden på dem. Jeg fikk meg med Helene, og etter hvert noen andre jenter også som ville hjelpe til, og sammen gikk det fort og greit. Det var virkelig godt å få orden på kortene nok en gang - selv om vi stipendiatene hadde tatt oss av dette bare for litt over en uke siden - og det var koselig at Helene og co ville hjelpe meg med det. Nå satte vi nok en gang nye, men større og sterkere strikker rundt Ligretto-kortene i håp om at de ville forbli inni disse. Så er det bare å håpe at de neste som vil bruke disse kortene klarer å rydde dem inn i strikkene sine, men det er kanskje for mye å håpe på? Kanskje vi uansett burde kjøpe noen nye Ligretto-kort på neste tur til Sverge? I think so.
Vi koser oss med å rydde kortene!
Fv: Oda, Kira, Julie, Ingrid, Esther og Helene.
Elevene sitter i peisestuen, og vi er akkurat
ferdige med Rappkjeft-konkurransen!
Charlotte og jeg tok helt av i
musikkrommet, haha. For ei herlig jente!
Vi forbereder nok en sang å synge!
Fv: Meg, Charlotte, Cristina og Martine.
Nå har det allerede gått en hel uke av dette skoleåret. Tiden har gått så fort, og det skjer så mye hver eneste dag, men vi har heldigvis fremdeles mange herlige uker å se frem til enda. Jeg føler jeg har skaffet meg mange venner her allerede, som både jeg trives sammen med og som trives sammen med meg. Og det er stort for meg! Hvis skoleåret fortsetter slik som det har gjort, kommer det til å bli fantastisk. Det ER fantastisk, og jeg føler på meg at dette kommer virkelig kommer til å bli et knallflott år!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar