En "fornuftig" dag.
Selv om jeg er sliten, trøtt og har fått en del vondt i knærne i løpet av denne dagen, må jeg fortelle hva jeg har utrettet i dag! I motsetning til i går hvor jeg ikke gjorde NOE fornuftig, hadde jeg i dag en HEL dag hvor jeg bare gjorde noe fornuftig! Men ikke misforstå meg; det var altså utrolig deilig å ikke gjøre noe fornuftig i går, men det at jeg gjorde så mye i dag, medførte til at jeg kunne ha den slappe dagen i går med god samvittighet! .... Ja, jeg vet det er typisk meg å tenke slik. Flate, det var bursdagen min i går, så jeg burde da klare å nyte den uten noen baktanker!
Vel, vel, det var mer enn nok om det. Over til selve denne dagen! Jeg hadde altså klokken på ring klokken 8:00 - jeg hadde virkelig planlagt å få gjort noe ut av dagen, skjønner du! Jeg satte meg opp i sengen og hentet frem dataen. Nå var det nemlig på tide å besvare alle de langt over 200 vennene som hadde gratulert meg med gårsdagen over facebook! Og når jeg snakker om å besvare dem, snakker jeg jo ikke å skrive et simpelt "takk" på hvert innlegg. Hå neida! Jeg skrev noe mer på alle innleggene AVHENGIG av hvem som hadde skrevet til meg! Om det var noen det var lenge siden jeg hadde sett, spurte jeg om hvordan de hadde det, var det noen fra folkehøyskolen i år spurte jeg om de var funnet seg vel til rette hjemme, og var det noen gode bekjente fra Heggen Gospel spurte jeg om de skulle være med på turneen osv. Og da jeg hadde svart på alle bursdagshilsenene, hadde jeg fått 50 nye notifications på alle som hadde svart tilbake til meg igjen! Jeg kan trygt si at dette tok sin tid, og etter å ha drevet intensivt med dette, kunne jeg endelig si meg ferdig da klokken var ca. 13:30! Helt drøyt, men jeg var fornøyd.
Deretter spiste jeg en bedre frokost; et pitabrød med osten Babybel, to sjokoladekjeks fra Iselins bursdagsgave fra i går, et glass med melk og en kopp med te. Nå skulle jeg nyte nuet, haha! Så var det på tide å rydde ut av koffertene jeg hadde med meg fra Haugetun Folkehøyskole. Herlighet, til lass! To blytunge kofferter, to stappfulle bager og andre småposer! At jeg fikk plass til alle sakene mine på internatrommet må nesten være et under, haha. Uansett, jeg hadde virkelig sett frem til å begynne med utpakkingen av all bagasjen fra Haugetun! Jeg misliker så sterkt rot og jeg liker å ha kontroll, noe jeg følte jeg ikke hadde siden alle tingene mine lå i bagger og kofferter. Så det var egentlig bare å komme i gang, og jeg tror jeg begynte omtrent klokken 14!
Med et godt humør, herlig musikk og en lyst til å rydde, gikk jeg i gang med kleskofferten og -bagen. Jeg sorterte det fint ut på sengen, for så å samle det sammen med klærne som allerede var i klesskapet. Da fant jeg noen klær jeg ikke trengte lenger som jeg la til siden. Da jeg hadde gjort dette med alle klærne mine, hadde jeg fylt en sort søppelsekk med klær jeg ikke skulle ha lenger (og enda syns jeg at jeg hadde tatt vare på altfor mye klær likevel!), og etter å ha lagt inn klærne i klesskapet kunne jeg omsider si meg ferdig med klærne - da var det å gå i gang med kofferten og bagen med 'ting' i.
Utenom en liten pause klokken 17 for å spise middag hadde jeg holdt på i flere timer i strekk. Da klokken var 19 var humøret på bånn; selv hvor mye jeg ryddet i sakene mine, virket det ikke som om jeg fikk fremgang, og alle haugene med rot på sengen, gulvet, kommoden og skrivepulten stagnerte helt. I tillegg begynte jeg å få vondt i knærne etter å ha båret de ekstremt tunge koffertene og bagene ned trappen, samt satt meg opp og ned på gulvet mens jeg sorterte klærne. Hvordan skulle jeg klare å legge meg hvis det var så mye rot rundt meg?! Jeg var halvveis til å gi opp da mamma kom lystig ned trappen og spurte om jeg trengte hjelp. Hun ble min reddende engel! Mens jeg satt på stolen på rommet mitt, hjalp mamma meg med å pakke ut av kofferten, skifte på sengen, sette saker og esker på øverste hylle i skapet, og alle slike praktiske ting som knærne mine bare ynket seg over tanken av å måtte gjennomføre. Jeg er virkelig heldig som har en så kjærlig mamma som hjalp meg med å utpakking og -rydding uten å klage! Dette tenkte jeg mye over mens jeg så henne pakke ut av kofferten min og rydde alt inn i skuffer og skap mens jeg satt på stolen og gjorde det jeg klarte i sittende stilling. Jeg er virkelig et stk heldig menneske!
Da klokken var snodd seg over 21 var vi begge utslitte - men ferdige med all rydding! Helt utrolig, vi hadde virkelig stått på som noen helter! Alle kofferter og bager ble pakket ut og rommet var strøkent! Og jeg var ikke bare LITT stolt! Her kan dere se bildene av mitt nydelige og ryddige rom - alt takket være mamma og meg!
Vel, vel, det var mer enn nok om det. Over til selve denne dagen! Jeg hadde altså klokken på ring klokken 8:00 - jeg hadde virkelig planlagt å få gjort noe ut av dagen, skjønner du! Jeg satte meg opp i sengen og hentet frem dataen. Nå var det nemlig på tide å besvare alle de langt over 200 vennene som hadde gratulert meg med gårsdagen over facebook! Og når jeg snakker om å besvare dem, snakker jeg jo ikke å skrive et simpelt "takk" på hvert innlegg. Hå neida! Jeg skrev noe mer på alle innleggene AVHENGIG av hvem som hadde skrevet til meg! Om det var noen det var lenge siden jeg hadde sett, spurte jeg om hvordan de hadde det, var det noen fra folkehøyskolen i år spurte jeg om de var funnet seg vel til rette hjemme, og var det noen gode bekjente fra Heggen Gospel spurte jeg om de skulle være med på turneen osv. Og da jeg hadde svart på alle bursdagshilsenene, hadde jeg fått 50 nye notifications på alle som hadde svart tilbake til meg igjen! Jeg kan trygt si at dette tok sin tid, og etter å ha drevet intensivt med dette, kunne jeg endelig si meg ferdig da klokken var ca. 13:30! Helt drøyt, men jeg var fornøyd.
Deretter spiste jeg en bedre frokost; et pitabrød med osten Babybel, to sjokoladekjeks fra Iselins bursdagsgave fra i går, et glass med melk og en kopp med te. Nå skulle jeg nyte nuet, haha! Så var det på tide å rydde ut av koffertene jeg hadde med meg fra Haugetun Folkehøyskole. Herlighet, til lass! To blytunge kofferter, to stappfulle bager og andre småposer! At jeg fikk plass til alle sakene mine på internatrommet må nesten være et under, haha. Uansett, jeg hadde virkelig sett frem til å begynne med utpakkingen av all bagasjen fra Haugetun! Jeg misliker så sterkt rot og jeg liker å ha kontroll, noe jeg følte jeg ikke hadde siden alle tingene mine lå i bagger og kofferter. Så det var egentlig bare å komme i gang, og jeg tror jeg begynte omtrent klokken 14!
Den enorme kleshaugen fra folkehøyskolen
- og jeg er meget redd for at dette ikke var alt, hehe...
Med et godt humør, herlig musikk og en lyst til å rydde, gikk jeg i gang med kleskofferten og -bagen. Jeg sorterte det fint ut på sengen, for så å samle det sammen med klærne som allerede var i klesskapet. Da fant jeg noen klær jeg ikke trengte lenger som jeg la til siden. Da jeg hadde gjort dette med alle klærne mine, hadde jeg fylt en sort søppelsekk med klær jeg ikke skulle ha lenger (og enda syns jeg at jeg hadde tatt vare på altfor mye klær likevel!), og etter å ha lagt inn klærne i klesskapet kunne jeg omsider si meg ferdig med klærne - da var det å gå i gang med kofferten og bagen med 'ting' i.
Utenom en liten pause klokken 17 for å spise middag hadde jeg holdt på i flere timer i strekk. Da klokken var 19 var humøret på bånn; selv hvor mye jeg ryddet i sakene mine, virket det ikke som om jeg fikk fremgang, og alle haugene med rot på sengen, gulvet, kommoden og skrivepulten stagnerte helt. I tillegg begynte jeg å få vondt i knærne etter å ha båret de ekstremt tunge koffertene og bagene ned trappen, samt satt meg opp og ned på gulvet mens jeg sorterte klærne. Hvordan skulle jeg klare å legge meg hvis det var så mye rot rundt meg?! Jeg var halvveis til å gi opp da mamma kom lystig ned trappen og spurte om jeg trengte hjelp. Hun ble min reddende engel! Mens jeg satt på stolen på rommet mitt, hjalp mamma meg med å pakke ut av kofferten, skifte på sengen, sette saker og esker på øverste hylle i skapet, og alle slike praktiske ting som knærne mine bare ynket seg over tanken av å måtte gjennomføre. Jeg er virkelig heldig som har en så kjærlig mamma som hjalp meg med å utpakking og -rydding uten å klage! Dette tenkte jeg mye over mens jeg så henne pakke ut av kofferten min og rydde alt inn i skuffer og skap mens jeg satt på stolen og gjorde det jeg klarte i sittende stilling. Jeg er virkelig et stk heldig menneske!
Da klokken var snodd seg over 21 var vi begge utslitte - men ferdige med all rydding! Helt utrolig, vi hadde virkelig stått på som noen helter! Alle kofferter og bager ble pakket ut og rommet var strøkent! Og jeg var ikke bare LITT stolt! Her kan dere se bildene av mitt nydelige og ryddige rom - alt takket være mamma og meg!
Se bort ifra hyllene - de skal ryddes litt mer
i når jeg får tilbake mer energi, hehe.
Haha, jeg la ikke merke til før nå som jeg ser på bildet at mamma har
hengt opp et bilde av Dence og meg på veggen som "Hunaphu og Ixbalanque"!
Syns jeg har altfor mye klær fortsatt, men jeg klarte
ikke å gi fra meg mer enn det jeg allerede hadde gjort!
Ja, her går det nok an å legge seg i kveld!
I morgen skal mamma og jeg en tur til Drammen - det blir faktisk min første gang jeg beveger meg utenfor hjemmets fire vegger siden jeg kom hjem fra Haugetun Folkehøyskole! Skal bli godt å bli kjent med verdenen igjen, hehe. Og med det ønsker jeg dere alle en riktig god natt! Vi skrives plutselig igjen.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar