Utløp for frustrasjon

Etter dagvakt i dag dro jeg rett på trening. Med manko på søvn og bein som allerede var slitne etter å ha trasket rundt på avdelingen i nesten 8 timer, samt at jeg har trent de siste to dagene også, var fristelsen stor for bare å sitte videre på T-banen da vi ankom Ensjø. Men jeg visste at jeg trengte denne treningen for at jeg kan unne meg en hjemtur til gards til helgen. Ved å lure hjernen min til ikke å tenke at jeg ikke skal på trening - bare at jeg skal gå av på Ensjø T-banestasjon og ta meg en gåtur (...) til treningssenteret - så pleier det å gå greit å komme i gang med treningen når jeg bare har fått på meg treningsklær og har treningsapparatene tilgjengelige for mine føtter.

Selv om det er greit å komme i gang med treningen, betyr det nødvendigvis ikke at jeg koser meg under treningen. Dette var en slik dag. Beina var slitne, så 20-minutters løpingen på tredemøllen var et ork og styrketreningen var sår for knærne. Ikke hjalp det at jeg kom midt i rushtiden. Vanligvis prøver jeg å holde meg unna disse tidene for å slippe folkemengdene, men noen ganger kommer jeg ikke utenom. Det som irriterer meg mest på treningssenteret er når jeg ser andre sitte med mobilen sin på et treningsapparat. Jeg skal ikke legge meg opp i at enkelte bruker mobilen på trening - de får bruke tiden sin på trening slik som de vil - men jeg skulle ønske folk satte seg på en stol eller stod mens de fiklet med mobilen sin. Denne gangen måtte jeg bruke to andre treningsapparater (med hver sine tre sett) før apparatet jeg ventet på endelig var ledig. Når jeg for tiden trener kun fordi jeg vet jeg må - ofte uten lyst og motivasjon - ønsker jeg å bruke tiden på treningssenteret så kort og effektiv som mulig. 60 minutter er minstekravet mitt for varighet, men det skal være 60 minutter med korte pauser og harde og fokuserte øvelser. Jeg syns jeg bruker (og ikke minst har brukt) mer enn nok tid av livet mitt på styrke- og skadeforebyggende trening, og jeg vil ikke bruke mer tid på det enn nødvendig. Jeg er heldig og har en iPod fra 2011 som fortsatt fungerer, så jeg pleier ikke å ta med meg mobilen rundt på treningssenteret. Det er alltid best med så få distraksjoner som mulig.

Det var dagens utløp for frustrasjon! Nå kommer snart Oddo hjem, og jeg har laget pannekaker til middag. Ikke særlig mye å skryte av, men jeg lagde søtpotetsuppe (les: ingefærsuppe, haha) til middag i går, så da blir det litt enklere i dag. Ønsker dere en god kveld videre!

Øyeblikksbilde.

- Bella

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Tid for Oslo-rebus!

Filmstjerne for én dag!

Mammas 60-årdag!