Ett år siden min tredje kneoperasjon
I morges ble jeg vekket med en varm Café Mocca på sengen av Oddo. Rullgardinen på soverrommet ble trukket opp igjen, og en kald og rimfull natur utenfor kom til syne - slik som den var på nøyaktig samme tid i fjor. Dagen har kommet, den jeg har både fryktet og sett frem til på én og samme tid. Det er nøyaktig ett år siden den siste operasjonen av kneet mitt.
Selve operasjonsdagen (som du kan lese om HER) har jeg tidligere forklart at jeg ser tilbake på med gode minner. Tatt i betraktning hvor tøffe månedene i forkant hadde vært, var det endelig godt å nå et vendepunkt. Dagen jeg hadde ventet på i nesten et halvt år var endelig kommet. Etter å ha kjempet hele høsten i forveien, kunne jeg på denne dagen bare lene meg tilbake og la livet mitt ligge forsvarlig i hendene til kirurgen, sykepleierne og anestesipersonellet. Jeg minnes om den postoperative smerten og den intense postoperative kvalmen, men også om kjærligheten jeg ble fylt med i min families nærvær. Følelsen av at alt skulle ordne seg. At all innsatsen og alle kampene jeg hadde kjempet frem til den dagen skulle vise seg å være verdt tiden som da ventet meg. Og i dag, ett år senere, kan jeg se at det stemmer. Jeg har virkelig vokst og seiret på flere områder i året som har gått. Ikke bare har jeg blitt sterkere fysisk enn jeg ville turt å tro jeg ville klare, men jeg har også blitt sterkere i meg selv.
Videre har jeg lagt ved et utdrag fra blogginnleggene mine som er hentet fra hver måned i dette året som har gått siden operasjonen. Det viser litt hva som har preget hver måned.
"Det var deilig å være hjemme, omringet av mine viktigste mennesker i livet. Selv om jeg var sliten etter en lang og tøff dag, var jeg fylt med trygghet, kjærlighet og takknemlighet. Jeg hadde det virkelig så bra som jeg kunne ha hatt det."
- Utdrag fra blogginnlegg fra operasjonsdagen.
"Morgenstellet var en tung og vondt treningsøkt i seg selv, og jeg var allerede utslitt da jeg var fullt påkledd og hadde pakket ferdig vesken."
- Utdrag fra blogginnlegg de første dagene postoperativt.
"Alt går jo i tredobbelt så sakte tempo på grunn av krykker og stivt bein, men jeg trives med det. Trives med tilværelsen og trives med meg selv. Det ble jeg enda mer klar over i dag."
- Utdrag fra blogginnlegg i desember.
"Jeg merker jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med trening igjen, jeg gleder meg til å bli sterkere i knærne, jeg gleder meg til å få tilbake min fullstendige fysiske funksjon igjen, og jeg gleder meg til å få min normale hverdag tilbake! Men jeg må være tålmodig. Det kommer en tid for alt, og det er fortsatt tidlig etter operasjonen."
- Utdrag fra blogginnlegg i januar.
"Tiden og all treningen jeg la inn preoperativt er jo bare forberedelsene: det er jo nå i tiden postoperativt at opptreningen og innsatsen virkelig begynner. Selv om motivasjonen kommer og går litt sånn som den vil selv, har jeg lagd et sikkert grunnlag med en tro på at jeg skal komme sterkere tilbake enn noen gang før!"
- Utdrag fra blogginnlegg i februar.
"Da jeg kom hjem i går hadde jeg bare lyst til å legge meg ned på gulvet og gråte, gi opp alt av trening og alt som hadde med knærne mine å gjøre. (...) Gårsdagens tanker og følelser må vike for denne nye dagen med dens blanke ark. Håpets flamme har fått morgenens nye glød, og jeg kan ikke la meg selv knekke av kvelder som i går. Jeg må fortsette å tenke fremover. Jeg må fortsette å jobbe på, kjempe videre. Jeg visste hva jeg måtte igjennom da jeg takket ja til denne operasjonen. Det er ingen vei tilbake."
- Utdrag fra blogginnlegg i mars.
"Sett bort ifra kanskje et par økter, har treningsøktene denne måneden vært fantastiske! Jeg trener tre ganger i uken, der hver treningsøkt strekker seg mellom 1 til litt over 2 timer! Beinia blir sterkere, det kjenner jeg, og til og med fysioterapeuten er fornøyd når han ser musklene mine i beina blir tydeligere."
- Utdrag fra blogginnlegg i april.
"Jeg var hos fysioterapeuten min i dag, og det var et koselig møte igjen! Jeg utførte noen balanseøvelser på treningsrommet før han kjente på kneet, og da fortalte han at han syns jeg hadde virkelig klart å bygge opp stabiliteten og muskulaturen i beina på bare de tre ukene siden forrige time! Videre roste han meg for hvor imponert han var for hvordan jeg klarer å holde fokus på opptrening på min tredje rehabiliteringsrunde etter operasjonene mine. Hvordan jeg ikke har gitt opp etter så mange operasjoner, skader og prøvelser."
- Utdrag fra blogginnlegg i mai.
"For denne uken fikk jeg nemlig lov til å JOGGE!! Vel, jeg måtte jogge så sakte som det nesten går an (8 kph) med stigning på 3 %, og jeg fikk bare lov til å jogge i 10 minutter to ganger i uken. Men allikevel! JEG KAN JOGGEEE!!! Hvilken befrielse! Bare kneskadene ikke fratar meg gleden og friheten jeg får ved løping, har jeg vel innen nå klart å forsone meg med at kneskadene har tatt fra meg min lidenskap for fotballspilling."
- Utdrag fra blogginnlegg i juni.
"Jeg merker jeg er ganske nervøs for å gå ferien i møte når jeg skal oppholde meg utenlands og nesten ikke i Oslo og dermed ikke har så god tilgjengelighet til treningssentre som normalt. Hvordan skal beina takle tre uker sommerferie uten treningssenter?!"
- Utdrag fra blogginnlegg i juli.
"Jeg gjennomførte (og overlevde!) feriens grusomme treningsopplegg, fy flate!! På tide å komme seg tilbake til Oslolivets hverdag og sentertrening"
- Utdrag fra blogginnlegg i august.
"Jeg jobbet dagvakt i dag, og da jeg kom hjem fra jobb har jeg mestret å jobbe fem dager i strekk! Selv om jeg ikke kan si at det har vært helt smerte- og klikkefritt i knærne, er beina mine helt optimale. Tenk det! Knærnes stabilitet og styrke har endelig kommet opp til et nivå hvor jeg kan oppleve normalitet i hverdagen! (...) Etter mange måneder med preg av disiplinert og hard rehabiliteringstid, tillater knærne meg endelig å leve livet mitt igjen. Jeg kjenner virkelig på livets gode sider, og hvor godt er å være meg."
- Utdrag fra blogginnlegg i september.
"Månedens nedtur: at leggstrekken skulle hindre løpingen min denne måneden også (...)"
- Utdrag fra månedsoppsummering av oktober.
Når jeg for tiden trener kun fordi jeg vet jeg må - ofte uten lyst og motivasjon - ønsker jeg å bruke tiden på treningssenteret så kort og effektiv som mulig. 60 minutter er minstekravet mitt for varighet, men det skal være 60 minutter med korte pauser og harde og fokuserte øvelser. Jeg syns jeg bruker (og ikke minst har brukt) mer enn nok tid av livet mitt på styrke- og skadeforebyggende trening, og jeg vil ikke bruke mer tid på det enn nødvendig."
- Utdrag fra blogginnlegg i november.
Selv om jeg er i en litt dyp dal preget av demotivasjon for trening for tiden, kan jeg se tilbake på året som har gått med glede og stolthet. Jeg kan løpe (vel, ikke akkurat nå på grunn av en seig leggstrekk jeg har pådratt meg), jeg fungerer optimalt i en krevende og hektisk jobb, og jeg kan kjenne på at livet er så mye mer enn bare knær, trening og smerter knyttet til dem begge. Jeg har ikke trengt å frykte at jeg måtte se tilbake på dette året med nederlag. Takket være all min innsats jeg har lagt i trening, har jeg kommet så langt, om mulig lenger enn jeg hadde turt å tro for meg selv! Og så lenge jeg ivaretar treningshyppigheten vil jeg leve i håpet om at operasjonen for nøyaktig ett år siden var min tredje og siste kneoperasjon.
- Bella.
Selve operasjonsdagen (som du kan lese om HER) har jeg tidligere forklart at jeg ser tilbake på med gode minner. Tatt i betraktning hvor tøffe månedene i forkant hadde vært, var det endelig godt å nå et vendepunkt. Dagen jeg hadde ventet på i nesten et halvt år var endelig kommet. Etter å ha kjempet hele høsten i forveien, kunne jeg på denne dagen bare lene meg tilbake og la livet mitt ligge forsvarlig i hendene til kirurgen, sykepleierne og anestesipersonellet. Jeg minnes om den postoperative smerten og den intense postoperative kvalmen, men også om kjærligheten jeg ble fylt med i min families nærvær. Følelsen av at alt skulle ordne seg. At all innsatsen og alle kampene jeg hadde kjempet frem til den dagen skulle vise seg å være verdt tiden som da ventet meg. Og i dag, ett år senere, kan jeg se at det stemmer. Jeg har virkelig vokst og seiret på flere områder i året som har gått. Ikke bare har jeg blitt sterkere fysisk enn jeg ville turt å tro jeg ville klare, men jeg har også blitt sterkere i meg selv.
Videre har jeg lagt ved et utdrag fra blogginnleggene mine som er hentet fra hver måned i dette året som har gått siden operasjonen. Det viser litt hva som har preget hver måned.
~ * ~ * ~ * ~
"Det var deilig å være hjemme, omringet av mine viktigste mennesker i livet. Selv om jeg var sliten etter en lang og tøff dag, var jeg fylt med trygghet, kjærlighet og takknemlighet. Jeg hadde det virkelig så bra som jeg kunne ha hatt det."
- Utdrag fra blogginnlegg fra operasjonsdagen.
"Morgenstellet var en tung og vondt treningsøkt i seg selv, og jeg var allerede utslitt da jeg var fullt påkledd og hadde pakket ferdig vesken."
- Utdrag fra blogginnlegg de første dagene postoperativt.
"Alt går jo i tredobbelt så sakte tempo på grunn av krykker og stivt bein, men jeg trives med det. Trives med tilværelsen og trives med meg selv. Det ble jeg enda mer klar over i dag."
- Utdrag fra blogginnlegg i desember.
"Jeg merker jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med trening igjen, jeg gleder meg til å bli sterkere i knærne, jeg gleder meg til å få tilbake min fullstendige fysiske funksjon igjen, og jeg gleder meg til å få min normale hverdag tilbake! Men jeg må være tålmodig. Det kommer en tid for alt, og det er fortsatt tidlig etter operasjonen."
- Utdrag fra blogginnlegg i januar.
"Tiden og all treningen jeg la inn preoperativt er jo bare forberedelsene: det er jo nå i tiden postoperativt at opptreningen og innsatsen virkelig begynner. Selv om motivasjonen kommer og går litt sånn som den vil selv, har jeg lagd et sikkert grunnlag med en tro på at jeg skal komme sterkere tilbake enn noen gang før!"
- Utdrag fra blogginnlegg i februar.
"Da jeg kom hjem i går hadde jeg bare lyst til å legge meg ned på gulvet og gråte, gi opp alt av trening og alt som hadde med knærne mine å gjøre. (...) Gårsdagens tanker og følelser må vike for denne nye dagen med dens blanke ark. Håpets flamme har fått morgenens nye glød, og jeg kan ikke la meg selv knekke av kvelder som i går. Jeg må fortsette å tenke fremover. Jeg må fortsette å jobbe på, kjempe videre. Jeg visste hva jeg måtte igjennom da jeg takket ja til denne operasjonen. Det er ingen vei tilbake."
- Utdrag fra blogginnlegg i mars.
"Sett bort ifra kanskje et par økter, har treningsøktene denne måneden vært fantastiske! Jeg trener tre ganger i uken, der hver treningsøkt strekker seg mellom 1 til litt over 2 timer! Beinia blir sterkere, det kjenner jeg, og til og med fysioterapeuten er fornøyd når han ser musklene mine i beina blir tydeligere."
- Utdrag fra blogginnlegg i april.
"Jeg var hos fysioterapeuten min i dag, og det var et koselig møte igjen! Jeg utførte noen balanseøvelser på treningsrommet før han kjente på kneet, og da fortalte han at han syns jeg hadde virkelig klart å bygge opp stabiliteten og muskulaturen i beina på bare de tre ukene siden forrige time! Videre roste han meg for hvor imponert han var for hvordan jeg klarer å holde fokus på opptrening på min tredje rehabiliteringsrunde etter operasjonene mine. Hvordan jeg ikke har gitt opp etter så mange operasjoner, skader og prøvelser."
- Utdrag fra blogginnlegg i mai.
"For denne uken fikk jeg nemlig lov til å JOGGE!! Vel, jeg måtte jogge så sakte som det nesten går an (8 kph) med stigning på 3 %, og jeg fikk bare lov til å jogge i 10 minutter to ganger i uken. Men allikevel! JEG KAN JOGGEEE!!! Hvilken befrielse! Bare kneskadene ikke fratar meg gleden og friheten jeg får ved løping, har jeg vel innen nå klart å forsone meg med at kneskadene har tatt fra meg min lidenskap for fotballspilling."
- Utdrag fra blogginnlegg i juni.
"Jeg merker jeg er ganske nervøs for å gå ferien i møte når jeg skal oppholde meg utenlands og nesten ikke i Oslo og dermed ikke har så god tilgjengelighet til treningssentre som normalt. Hvordan skal beina takle tre uker sommerferie uten treningssenter?!"
- Utdrag fra blogginnlegg i juli.
"Jeg gjennomførte (og overlevde!) feriens grusomme treningsopplegg, fy flate!! På tide å komme seg tilbake til Oslolivets hverdag og sentertrening"
- Utdrag fra blogginnlegg i august.
"Jeg jobbet dagvakt i dag, og da jeg kom hjem fra jobb har jeg mestret å jobbe fem dager i strekk! Selv om jeg ikke kan si at det har vært helt smerte- og klikkefritt i knærne, er beina mine helt optimale. Tenk det! Knærnes stabilitet og styrke har endelig kommet opp til et nivå hvor jeg kan oppleve normalitet i hverdagen! (...) Etter mange måneder med preg av disiplinert og hard rehabiliteringstid, tillater knærne meg endelig å leve livet mitt igjen. Jeg kjenner virkelig på livets gode sider, og hvor godt er å være meg."
- Utdrag fra blogginnlegg i september.
"Månedens nedtur: at leggstrekken skulle hindre løpingen min denne måneden også (...)"
- Utdrag fra månedsoppsummering av oktober.
Når jeg for tiden trener kun fordi jeg vet jeg må - ofte uten lyst og motivasjon - ønsker jeg å bruke tiden på treningssenteret så kort og effektiv som mulig. 60 minutter er minstekravet mitt for varighet, men det skal være 60 minutter med korte pauser og harde og fokuserte øvelser. Jeg syns jeg bruker (og ikke minst har brukt) mer enn nok tid av livet mitt på styrke- og skadeforebyggende trening, og jeg vil ikke bruke mer tid på det enn nødvendig."
- Utdrag fra blogginnlegg i november.
Selv om jeg er i en litt dyp dal preget av demotivasjon for trening for tiden, kan jeg se tilbake på året som har gått med glede og stolthet. Jeg kan løpe (vel, ikke akkurat nå på grunn av en seig leggstrekk jeg har pådratt meg), jeg fungerer optimalt i en krevende og hektisk jobb, og jeg kan kjenne på at livet er så mye mer enn bare knær, trening og smerter knyttet til dem begge. Jeg har ikke trengt å frykte at jeg måtte se tilbake på dette året med nederlag. Takket være all min innsats jeg har lagt i trening, har jeg kommet så langt, om mulig lenger enn jeg hadde turt å tro for meg selv! Og så lenge jeg ivaretar treningshyppigheten vil jeg leve i håpet om at operasjonen for nøyaktig ett år siden var min tredje og siste kneoperasjon.
Øyeblikksbilde.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar