Innflytting Majorstuen, del 1!
Etter et hyggelig opphold i Sandnes med Oddos kjære familie for en langhelg (kommer forhåpentligvis mer om det i et annet innlegg), bar det seg tilbake igjen til Oslo. Selv om kom tilbake i leiligheten kl. 19:30, var kvelden ennå ung for oss. Nå var det nemlig tid for å gjøre unna siste forberedelser for leilighetsoppussing!
Jeg har ikke nevnt så mye om dette i bloggen enda, rett og slett fordi hele prosjektet er så på trynet at jeg egentlig bare blir sur av hele greia. Men det skal jeg ikke ta opp her! Det skal borettslaget få høre i evalueringen av prosjektarbeidet. Borettslaget har nemlig bestemt at alle leilighetene her skal pusse opp badene. Rørene er visstnok urgamle, så de skal byttes ut, greit nok. Vi får et helt nytt bad, med dusj, vask, toalett og fliser! Ettersom det blir mye arbeid, støv og bråk i leiligheten i tiden fremover, har Oddo og jeg bestemt oss for å flytte inn i en annen leilighet på Majorstuen for en kort periode! Oppussingen begynner i dag, så vi skulle flytte inn i Majorstuen-leiligheten i går. Men gårskveldens utfordringer lot det ikke skje. La meg ta deg med tilbake i tid, da vi kom tilbake til leiligheten vår i går kveld!
Jeg merket jeg var sliten etter en lang reise, men jeg måtte bare fortrenge det. Vi la en plan på at vi først måtte vaske det siste som var i leiligheten, deretter pakke ut alle saker fra badet. Så måtte vi ta ut alt av mat, redskaper, etc. som vi ønsket å ha med oss fra alle skap i leiligheten. Oddo var raskere til å pakke kofferten sin, så mens jeg pakket min gigantiske koffert, begynte Oddo å plastre igjen leiligheten: alle kjøkkenskap, skuffer, ovn, kjøleskap og fryser måtte teipes igjen, alle mulige åpninger måtte også teipes for å slippe at inventaret skulle bli nedstøvet. Selv om vi har lagt en helt genial og imponerende plastvegg som dekker hele kjøkkenet - takket være mamma og pappa! - ville vi være på den sikre siden. Vi plastret eller teipet sofa, hyller, TV og skrivebord i stuen også. Dørene i leiligheten ble teipet, og til slutt ble plastveggen teipet ordentlig godt fast, og vi kunne begi oss videre på reisen etter et vemodig farvel til badet som jeg aldri ville se igjen.
Etter å ha pakket oss ut av leiligheten med fire kofferter/bagger, bestilte vi taxi. Planen var nå å huse oss inn i leiligheten vi begynte leien fra og med gårsdagen. Via mail hadde vi fått vite at nøkkelen skulle ligge i en kodet nøkkelboks. Problemet var at nøkkelboksen var på innsiden av blokken, og vi kom oss jo ikke gjennom inngangsdøren! Så der stod vi to slitne sjeler kl. 22 om kvelden, med full bagasje, en teipet leilighet bak oss og ingen leilighet foran oss. Etter å ha stått utenfor noen minutter uten å vite hva vi skulle gjøre, kom det en fyr som skulle inn! Oddo og jeg la oss flate og fortalte kort om historien vår. Han ville i utgangspunktet ikke slippe oss inn, men vi viste leiekontrakten vår, og han lot oss komme inn til slutt. Vi brukte koden vi hadde fått, og nøkkelboksen gikk opp uten problem! Oppi nøkkelboksen lå ett sett med nøkler, til rom 202. Problemet var at i leiekontrakten vår stod det at vi har rom 206.
Kanskje det var en feil? Kanskje det var en beskjed til oss på rom 202 om at vi måtte ha dette rommet midlertidig? Vi låste oss inn på rom 202, men der var ingen beskjeder. Kun fulle søppelkasser, en øl i kjøleskapet, en nyoppredd, men krøllete seng, en mulig brukt håndkle på badet og to poaser med panteflasker. Var det virkelig her vi skulle være? Skrekktanker skjøt inn: hva om folket som bodde på rom 206 før oss hadde glemt å legge nøklene i nøkkelboksen? Hva om de som egentlig skal ha rom 202 kommer med et nattog og venter å finne nøklene i nøkkelboksen i natt? Hva om noen hadde banket på døren midt på natten? Og jeg hadde ikke hatt det altfor godt med meg selv hvis jeg visste at jeg lå på et annet rom enn det som egentlig var vårt.
Jeg bestemte meg for å ringe mamma og få noen råd. Vi ante virkelig ikke hva vi skulle gjøre, og hjernen jobbet tregt så sent om kvelden. "Lei dere inn på et hotell! Det har dere råd til." Det er ganske kjent at jeg er den med best råd i familien, hehe. Men fristelsen for å drasse med oss all bagasjen ut av blokken igjen og finne et hotellrom ett eller annet sted var minimal. Etter mer enn nok frustrasjon uten å komme noen vei, bestemte Oddo seg for å gå ut og finne ut hva vi skulle gjøre. Jeg ble igjen på rommet, halvsøvnig.
Etter en liten evighet kom Oddo tilbake: "La oss ta med oss tingene våre - jeg har leid oss inn på et hotell!" Jeg ble helt forfjamset. "Hotell? Når? Hvor? Hvordan? Hvor mye?" "La oss snakke om prisen når jeg ikke er sur", smilte Oddo, "da jeg gikk ut tenkte jeg at jeg måtte finne en løsning for Belyen min og meg. Jeg tenkte til og med på å spørre folk om hvor nærmeste hotell var! Men da jeg kom ut i gata, fant jeg et hotell RETT over gaten! Jeg spurte resepsjonisten om de hadde noen ledige rom for natten. Med ett var hun skeptisk, men plutselig lyste hun opp og sa at det var ett dobbeltrom ledig! Jeg skyndte meg og takket ja, og her er vi!"
Oddo skulle på jobb dagen etter, mens jeg begynner vinterferien min nå. Han skyndte seg å spise noe han hadde rasket med seg på en Deli de Luca-butikk like i nærheten, og la seg for å sove. Selv var jeg ikke sulten, men heller svimmel og tom innvendig. Jeg drakk bare en hel flaske med vann før jeg la meg like ved midnattstider. Jammen var det godt å sove i en seng med god samvittighet!
Fortsettelse følger i neste innlegg.
- Bella.
Jeg har ikke nevnt så mye om dette i bloggen enda, rett og slett fordi hele prosjektet er så på trynet at jeg egentlig bare blir sur av hele greia. Men det skal jeg ikke ta opp her! Det skal borettslaget få høre i evalueringen av prosjektarbeidet. Borettslaget har nemlig bestemt at alle leilighetene her skal pusse opp badene. Rørene er visstnok urgamle, så de skal byttes ut, greit nok. Vi får et helt nytt bad, med dusj, vask, toalett og fliser! Ettersom det blir mye arbeid, støv og bråk i leiligheten i tiden fremover, har Oddo og jeg bestemt oss for å flytte inn i en annen leilighet på Majorstuen for en kort periode! Oppussingen begynner i dag, så vi skulle flytte inn i Majorstuen-leiligheten i går. Men gårskveldens utfordringer lot det ikke skje. La meg ta deg med tilbake i tid, da vi kom tilbake til leiligheten vår i går kveld!
26.02.17
19:30 - tilbake i leiligheten; slitne, men
fortsatt en lang kveld foran oss.
Jeg merket jeg var sliten etter en lang reise, men jeg måtte bare fortrenge det. Vi la en plan på at vi først måtte vaske det siste som var i leiligheten, deretter pakke ut alle saker fra badet. Så måtte vi ta ut alt av mat, redskaper, etc. som vi ønsket å ha med oss fra alle skap i leiligheten. Oddo var raskere til å pakke kofferten sin, så mens jeg pakket min gigantiske koffert, begynte Oddo å plastre igjen leiligheten: alle kjøkkenskap, skuffer, ovn, kjøleskap og fryser måtte teipes igjen, alle mulige åpninger måtte også teipes for å slippe at inventaret skulle bli nedstøvet. Selv om vi har lagt en helt genial og imponerende plastvegg som dekker hele kjøkkenet - takket være mamma og pappa! - ville vi være på den sikre siden. Vi plastret eller teipet sofa, hyller, TV og skrivebord i stuen også. Dørene i leiligheten ble teipet, og til slutt ble plastveggen teipet ordentlig godt fast, og vi kunne begi oss videre på reisen etter et vemodig farvel til badet som jeg aldri ville se igjen.
 |
| Bygd en vegg for å minske arbeidsstøv i resten av leiligheten! Takk til mamma og pappa for all hjelp, dette hadde vi ikke klart uten dere!! |
 |
| Skap, badekar og toalett forsvinner. |
21:30 - reisen til Majorstuen og møtet
med kveldens store utfordringer.
Etter å ha pakket oss ut av leiligheten med fire kofferter/bagger, bestilte vi taxi. Planen var nå å huse oss inn i leiligheten vi begynte leien fra og med gårsdagen. Via mail hadde vi fått vite at nøkkelen skulle ligge i en kodet nøkkelboks. Problemet var at nøkkelboksen var på innsiden av blokken, og vi kom oss jo ikke gjennom inngangsdøren! Så der stod vi to slitne sjeler kl. 22 om kvelden, med full bagasje, en teipet leilighet bak oss og ingen leilighet foran oss. Etter å ha stått utenfor noen minutter uten å vite hva vi skulle gjøre, kom det en fyr som skulle inn! Oddo og jeg la oss flate og fortalte kort om historien vår. Han ville i utgangspunktet ikke slippe oss inn, men vi viste leiekontrakten vår, og han lot oss komme inn til slutt. Vi brukte koden vi hadde fått, og nøkkelboksen gikk opp uten problem! Oppi nøkkelboksen lå ett sett med nøkler, til rom 202. Problemet var at i leiekontrakten vår stod det at vi har rom 206.
Kanskje det var en feil? Kanskje det var en beskjed til oss på rom 202 om at vi måtte ha dette rommet midlertidig? Vi låste oss inn på rom 202, men der var ingen beskjeder. Kun fulle søppelkasser, en øl i kjøleskapet, en nyoppredd, men krøllete seng, en mulig brukt håndkle på badet og to poaser med panteflasker. Var det virkelig her vi skulle være? Skrekktanker skjøt inn: hva om folket som bodde på rom 206 før oss hadde glemt å legge nøklene i nøkkelboksen? Hva om de som egentlig skal ha rom 202 kommer med et nattog og venter å finne nøklene i nøkkelboksen i natt? Hva om noen hadde banket på døren midt på natten? Og jeg hadde ikke hatt det altfor godt med meg selv hvis jeg visste at jeg lå på et annet rom enn det som egentlig var vårt.
Jeg bestemte meg for å ringe mamma og få noen råd. Vi ante virkelig ikke hva vi skulle gjøre, og hjernen jobbet tregt så sent om kvelden. "Lei dere inn på et hotell! Det har dere råd til." Det er ganske kjent at jeg er den med best råd i familien, hehe. Men fristelsen for å drasse med oss all bagasjen ut av blokken igjen og finne et hotellrom ett eller annet sted var minimal. Etter mer enn nok frustrasjon uten å komme noen vei, bestemte Oddo seg for å gå ut og finne ut hva vi skulle gjøre. Jeg ble igjen på rommet, halvsøvnig.
Etter en liten evighet kom Oddo tilbake: "La oss ta med oss tingene våre - jeg har leid oss inn på et hotell!" Jeg ble helt forfjamset. "Hotell? Når? Hvor? Hvordan? Hvor mye?" "La oss snakke om prisen når jeg ikke er sur", smilte Oddo, "da jeg gikk ut tenkte jeg at jeg måtte finne en løsning for Belyen min og meg. Jeg tenkte til og med på å spørre folk om hvor nærmeste hotell var! Men da jeg kom ut i gata, fant jeg et hotell RETT over gaten! Jeg spurte resepsjonisten om de hadde noen ledige rom for natten. Med ett var hun skeptisk, men plutselig lyste hun opp og sa at det var ett dobbeltrom ledig! Jeg skyndte meg og takket ja, og her er vi!"
23:00: Inn på hotell, og endelig lys i enden av tunnelen!
Oddo skulle på jobb dagen etter, mens jeg begynner vinterferien min nå. Han skyndte seg å spise noe han hadde rasket med seg på en Deli de Luca-butikk like i nærheten, og la seg for å sove. Selv var jeg ikke sulten, men heller svimmel og tom innvendig. Jeg drakk bare en hel flaske med vann før jeg la meg like ved midnattstider. Jammen var det godt å sove i en seng med god samvittighet!
Fortsettelse følger i neste innlegg.
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar