Helg med gode prioriteringer!

For en nydelig helg dette har vært! Jeg føler jeg har brukt tid på alt som bygger meg opp - både fysisk, åndelig og sosialt, og det har gjort meg så godt. Her kan dere lese om den fine helgen min!

Lørdag: trening og MUF med Johanna!
Denne lørdagen fikk jeg endelig sovet ut. Etter en stressende uke med fullt kaos på T-banelinjene, var det endelig godt å kunne roe ned igjen. Formiddagen ble brukt til å spille TV-spill, selvfølgelig Super Mario 3D World med Oddo, og vi sanket enda flere stjerner, flagg og stempler til kolleksjonen vår om å samle dem alle. Deretter var det tid for treningsøkt. Jeg visste jeg måtte, men motivasjonen var ikke heelt der enda. Jeg håpet det gikk bedre bare jeg kom meg på senteret.

Denne gangen valgte jeg å bruke tredemøllen som oppvarming. Til min store overraskelse og glede gikk det kjempefint, og jeg fikk ikke vondt i knærne!! For en velsignelse! Jeg kunne løpe i en halvtime og tilbakelegge hele 5 km uten noen smerter i knærne! Siden den gylne fotballtiden min er long gone, har løping blitt min favoritt når det gjelder trening. Da var jo dette en enorm motivasjon for videre trening! Jeg brukte de neste tre kvarterene på styrke for bein med moderat/hard intensitet, så et kvarters rolig sykling, før jeg avsluttet med øvelsene beskrevet i forrige innlegg og uttøyning. To timers treningsøkt var tilbakelagt, og jeg var storfornøyd!

Senere på kvelden var det tid for å dra på misjonssalen (MUF) med Johanna igjen! Det var skikkelig koselig denne gangen også!! Johanna er virkelig ei gledesstråle uten like. Denne gangen tok blant annet Bergens pastor opp Bibelteksten hentet fra Hebreerne, kapittel 2, vers 1. La meg sitere: "Derfor må vi holde så mye mer fast på det vi har hørt, så vi ikke skal drive bort fra det". Det var fine og meget treffende ord.

Etter møtet satte vi oss på kafeen med hver vår kopp kakao, og jeg nøt det å være i nuet. Flere satte seg sammen med oss, og jeg fikk en hyggelig samtale med ei som var lærling på konditori! Det var spennende å høre om hennes hverdager! Klokken tikket videre, og Johanna og jeg takket for oss og gikk veien opp til Majorstuen igjen. Selv om Johanna skulle på dagvakt dagen etter, inviterte hun meg en liten tur hjem til seg på kvelden! Så fikk jeg sett hvor og hvordan hun bodde. Det var så koselig! Selv om det bare ble noen få minutter der, så ble det en verdifull stund. Da klokken ble 23:30 bega jeg meg på turen hjem, og var hjemme en gang etter midnatt.

Søndag: Klatring og konsert!
Til tross for at jeg ble værende oppe og se på King Kong som gikk på TV'en til klokken 3 om natten, våknet jeg ganske uthvilt (og støl!) klokken 08:30. Jeg hvilte litt i senga i en liten time før jeg bestemte meg for å ta kontakt med Linnie. Jeg visste hun skulle til Oslo på klatring i dag, så jeg ville høre om hun ville lunsje med meg etter. "Du, Steinar har fått strekk, så han kan ikke være med. Har du lyst til å være med allikevel?", spurte Linnie, og plutselig spratt jeg opp av sengen! Jeg har aldri klatret noe fast, bare på en klatrevegg og en liten fjellvegg på folkehøyskolen, men jeg har alltid syntes det er så gøy! Etter å ha hivd på meg treningsklær, pakket vesken og planlagt hvordan jeg kom meg til klatresenteret, rasket jeg med meg en banan og noen av de deilige kjeksene jeg fikk fra Johanna kvelden i forveien og bega meg ut på formiddagens utflukt!

Vel fremme møtte jeg både Linnie og Andrea og Mari, FHS-venninnene hennes. Alle hadde brattkortet (til min store fordel, hehe), og Linnie viste meg til en lett vegg. Jeg lærte meg å feste tauet til selen min, og mens Linnie sikret meg, bega jeg meg ut på den ca 10 meter lange veggen. I begynnelsen var det en utfordring bare å ta steg for steg oppover veggen. Selv om jeg kjente Linnie holdt meg godt fast i sikringstauet, var jeg redd for å glippe taket og miste veggen for mine hender og føtter. Men jeg bestemte meg for å trosse frykten. Jeg fant et fast tak og løftet meg oppover med beina, og til slutt nådde jeg toppen! Hurra, for en mestringsfølelse!! Og da var jeg allerede i gang!

Andrea og jeg som forbereder oss på min neste destinasjon: opp veggen med dets struktur og knagger!

Jeg jukser ikke, det var faktisk to knagger på den andre veggen som også var for min løype! 

Kanskje jeg kan interessere deg i en liten klatrevideo av den ca 14 meter lange veggen også?

Jeg fikk holdt på i to timer før vi sa oss ferdige med klatreøkten. Jeg var sliten i armene og om lag enda mer støl enn tidligere samme dag. Mens Linnie og co stakk for å lunsje sammen, dro jeg hjem igjen til Oddo. Her rakk jeg å dusje og hvile kroppen før jeg skulle ut igjen - denne gangen på konsert med operaartisten Morten Samuelsen!

Det var Johanna som ba meg med, og jeg så frem til å være se henne igjen. Vi møttes som vanlig på Majorstuen og trasket ned til Misjonssalen. Samuelsen skulle synge salmer, og jeg gledet meg til hva kvelden ville bringe. Du verden, for en vakker konsert! Jeg ble nesten tatt pusten fra da jeg hørte ham synge "Bring him home"! Det var desidert kveldens høydepunkt, og jeg satt med tårer i øynene gjennom hele sangen. Hans norske versjon av "You raise me up", var også veldig rørende, og fikk meg til å forstå budskapet bak ordene tydeligere. Etter konserten kjøpte jeg CD'er av ham - jeg kjøpte en pakkepris på 200 kr og fikk fire CD'er + at han skulle sende en julecd i posten til meg! Herlighet, jeg følte meg som den heldigste jenta!

Da jeg kom hjem samme kveld fikk jeg kvalitetstid med Oddo igjen, og vi så på en god krim med Poirot. Poirot er helt fantastique og geniale!! Alt han forstår! Jeg har ikke ord. Oddo er også god å ha til å forklare når jeg ikke henger like godt med i svingene til Poirot, hehe.

Helgen har vært strålende, varm og god. Jeg fikk også åpnet øynene og sinnet for hva jeg har behov for, for selv å ha det så bra som mulig. Nå gjelder det å ha rett fokus. Ikke nødvendigvis hva jeg vil - men hva jeg faktisk trenger.

- Bella.