Tilbake til Baktusrollen!
I dag skulle jeg trekke to tenner hos oralkirurgen. Jeg har faktisk ikke tenkt så mye over at jeg skulle det før i går kveld; det har vært så mye å gjøre og mange ting i tankene mine som har fått meg til å nedprioritere tankene rundt denne tannlegetimen. Likevel har jeg syntes det har vært veldig greit, for da har jeg jo iallfall sluppet å grue meg!
Det var først på venterommet at nervene begynte å bygge seg opp. Tanker om hvor forferdelig vondt det var forrige gang jeg skulle trekke en visdomstann hjalp meg ikke særlig (du kan lese innlegget HER, det var faktisk artig å lese den igjen, hehe) og jeg ba en liten bønn til Gud før jeg omsider ble ropt inn til oralkirurgen.
Etter å ha tatt et røngtenbilde av en gøyal maskin som dreide rundt hodet mitt, fikk jeg plass i tannlegestolen. Oralkirurgen åpnet med å si "jeg ser det er to visdomstenner du har fått henvist å trekke ut, men jeg kan se en visdomstann til i underkjeven din. Vil du at jeg skal trekke den også?". Ærlig talt, for et teit spørsmål; hvem er det som egentlig har noe særlig lyst til å trekke flere tenner når man allerede skal trekke to?! Men jeg visste jo at det var like greit å bli ferdig med det. Jeg nølte litt, så vi bestemte oss for å trekke de to planlagte først, så skulle vi se det an.
Så ble bedøvelsen sprøytet inn, og sekunder etter merket jeg at den begynte å virke i munnen. Jeg hadde ikke kontroll over noe inne i munnen. Etter 20 sekunder utbrøt oralkirurgen "det var den første tannen", og etter enda 30 sekunder fortsatte han "...og det var den andre tannen. Vil du at jeg skal ta den siste også?". Jeg ble overlykkelig over at det gikk så fort, og at det gikk så smertefritt! Dette var jo en helt annen opplevelse enn forrige gang jeg trakk visdomstann! Fylt med stor glede og bedøvelse i munnen svarte jeg så godt jeg kunne: "Jada, kjør på!".
Etter ett kvarter var jeg ferdig. Kunne det være mulig?! Jeg var så glad! Og stolt! For en dyktig oralkirurg, jeg hadde ikke ord! Han fortalte meg at smertene ville være sterkest etter to timer siden det var da bedøvelsen gikk ut, men jeg var så lykkelig over at jeg ikke fikk sterke smerter i tannlegestolen at det gikk så bra! Den som egentlig fikk svi mest, var den kjære lommeboken min, hehe.
I bilturen hjem merket jeg at smertene begynte å erstatte plassen til bedøvelsen - og det bare etter én time! Jeg husker jeg tok raske blikk på klokken omtrent etter hvert femte minutt. Hvordan skulle jeg holde ut en time til?
Da mamma og jeg kom hjem var jeg travelt opptatt med å ha noe å gjøre. Jeg fant ut at det fikk meg til å fokusere på noe annet enn smertene. Endelig passerte tiden halv fem, og jeg kunne ta den sterke smertestillende tabletten. Til min store skuffelse merket jeg at smertene ikke ble helt borte, men de ble iallfall ikke verre, så jeg burde vel ikke klage. Etter enda en time begynte smertene å komme sterkere tilbake. Nå begynte det omtrent å boble av smerte oppå den allerede konstante smerten, samt at jeg kviet meg for å svelge, for det gjorde i hvert fall vondt. Jeg spurte mamma om jeg kunne ta en smertestillende til, og hun svarte: "Allerede? Du tok jo en for bare en time siden, tror du ikke at du kunne vente litt?". Det var som om en tung stein ble lagt på skuldrene mine. Hvordan skulle jeg holde ut lenger med mer smerte? Det var da tårene begynte å renne.
Heldigvis fortalte mamma at jeg kunne ta en til etter noen minutter, og jeg var ikke sen om å gjøre det. Det er nå litt over to timer siden, og jeg har ikke noe mer smerte enn den konstante + svelgesmertene. Det er veldig godt, hvor ironisk det enn høres ut som! Nå skal jeg se en ny episode av Friends, tenke på noe annet enn smertene og prøve å få i meg litt mat. Grøt er kanskje det som er minst smertefullt å få i meg nå som det gjør vondt å svelge, samt at jeg ikke klarer å tygge ordentlig enda. Siden det også er adventstider, blir det jo også stemning å spise grøt! Tenk at jeg har trukket tre tenner i dag! I motsetning til i fjor da jeg opptrådte som Baktus på juleavslutningen på Haugetun Folkehøyskole, kan jeg vel nesten gå direkte inn i rollen - uten sminke og antrekk, haha! Neida....litt humor må man vel ha. Og når hevelsen blir mer synlig, skal det vel ikke mer til enn et speil for å få en latterkule til å runge ut, hehe!
- Bella.
"You can get through anything if you stay put in today."
Det var først på venterommet at nervene begynte å bygge seg opp. Tanker om hvor forferdelig vondt det var forrige gang jeg skulle trekke en visdomstann hjalp meg ikke særlig (du kan lese innlegget HER, det var faktisk artig å lese den igjen, hehe) og jeg ba en liten bønn til Gud før jeg omsider ble ropt inn til oralkirurgen.
Etter å ha tatt et røngtenbilde av en gøyal maskin som dreide rundt hodet mitt, fikk jeg plass i tannlegestolen. Oralkirurgen åpnet med å si "jeg ser det er to visdomstenner du har fått henvist å trekke ut, men jeg kan se en visdomstann til i underkjeven din. Vil du at jeg skal trekke den også?". Ærlig talt, for et teit spørsmål; hvem er det som egentlig har noe særlig lyst til å trekke flere tenner når man allerede skal trekke to?! Men jeg visste jo at det var like greit å bli ferdig med det. Jeg nølte litt, så vi bestemte oss for å trekke de to planlagte først, så skulle vi se det an.
Så ble bedøvelsen sprøytet inn, og sekunder etter merket jeg at den begynte å virke i munnen. Jeg hadde ikke kontroll over noe inne i munnen. Etter 20 sekunder utbrøt oralkirurgen "det var den første tannen", og etter enda 30 sekunder fortsatte han "...og det var den andre tannen. Vil du at jeg skal ta den siste også?". Jeg ble overlykkelig over at det gikk så fort, og at det gikk så smertefritt! Dette var jo en helt annen opplevelse enn forrige gang jeg trakk visdomstann! Fylt med stor glede og bedøvelse i munnen svarte jeg så godt jeg kunne: "Jada, kjør på!".
Etter ett kvarter var jeg ferdig. Kunne det være mulig?! Jeg var så glad! Og stolt! For en dyktig oralkirurg, jeg hadde ikke ord! Han fortalte meg at smertene ville være sterkest etter to timer siden det var da bedøvelsen gikk ut, men jeg var så lykkelig over at jeg ikke fikk sterke smerter i tannlegestolen at det gikk så bra! Den som egentlig fikk svi mest, var den kjære lommeboken min, hehe.
I bilturen hjem merket jeg at smertene begynte å erstatte plassen til bedøvelsen - og det bare etter én time! Jeg husker jeg tok raske blikk på klokken omtrent etter hvert femte minutt. Hvordan skulle jeg holde ut en time til?
Da mamma og jeg kom hjem var jeg travelt opptatt med å ha noe å gjøre. Jeg fant ut at det fikk meg til å fokusere på noe annet enn smertene. Endelig passerte tiden halv fem, og jeg kunne ta den sterke smertestillende tabletten. Til min store skuffelse merket jeg at smertene ikke ble helt borte, men de ble iallfall ikke verre, så jeg burde vel ikke klage. Etter enda en time begynte smertene å komme sterkere tilbake. Nå begynte det omtrent å boble av smerte oppå den allerede konstante smerten, samt at jeg kviet meg for å svelge, for det gjorde i hvert fall vondt. Jeg spurte mamma om jeg kunne ta en smertestillende til, og hun svarte: "Allerede? Du tok jo en for bare en time siden, tror du ikke at du kunne vente litt?". Det var som om en tung stein ble lagt på skuldrene mine. Hvordan skulle jeg holde ut lenger med mer smerte? Det var da tårene begynte å renne.
Heldigvis fortalte mamma at jeg kunne ta en til etter noen minutter, og jeg var ikke sen om å gjøre det. Det er nå litt over to timer siden, og jeg har ikke noe mer smerte enn den konstante + svelgesmertene. Det er veldig godt, hvor ironisk det enn høres ut som! Nå skal jeg se en ny episode av Friends, tenke på noe annet enn smertene og prøve å få i meg litt mat. Grøt er kanskje det som er minst smertefullt å få i meg nå som det gjør vondt å svelge, samt at jeg ikke klarer å tygge ordentlig enda. Siden det også er adventstider, blir det jo også stemning å spise grøt! Tenk at jeg har trukket tre tenner i dag! I motsetning til i fjor da jeg opptrådte som Baktus på juleavslutningen på Haugetun Folkehøyskole, kan jeg vel nesten gå direkte inn i rollen - uten sminke og antrekk, haha! Neida....litt humor må man vel ha. Og når hevelsen blir mer synlig, skal det vel ikke mer til enn et speil for å få en latterkule til å runge ut, hehe!
Charlotte og meg som Karius og Baktus!
Arkivbilde desember 2012.
- Bella.
"You can get through anything if you stay put in today."
Kommentarer
Legg inn en kommentar