Familiekvalitet og juletanker.

De siste dagene har jeg bare ligget som en slakt på sofaen. Det har vært helt utrolig deilig! Det har vært så godt å kunne bare ta seg mentalt fri fra alle forpliktelser i hverdagenes travle hete, og å sette livet på vent for bare å konsentrere seg om en meningsløs tv-såpe. Det har vært utrolig deilig å skifte fokus fra studienes harde krav til hjemmets dovne latskap! Men nå merket jeg at jeg beina begynte å krible; det var på tide å bryte opp forholdet mitt med sofaen og la hverdagenes plikter hente meg inn igjen. Ta det med ro, jeg snakker selvfølgelig ikke om studieplikter! Nå er det snakk om plikter knyttet til familien. Til hjemmet. Til julen.

Etter frokost leste jeg litt mer i Bibelen før mamma og jeg begynte med julebaksten. Mamma lagde sine nydelige julebakster mens jeg lagde en fin haug med serinakaker. Det var utrolig koselig! Nå mangler vi bare pepperkaker, og det skal vi prøve å få til senere i julen når Analin har kommet hjem!

Moro med kakebaking.

Deretter dro pappa og jeg til Vikersund for å ta oss av en liten storhandel. Jeg pantet flasker og hentet varer mellom alle menneskene jeg møtte og snakket litt med. Det som alltid er så koselig med å handle på Rema 1000, er at jeg stadig møter gode kjenninger som jeg kan samtale med. Siden jeg også har jobbet her, kjenner jeg flere av de hyggelige arbeiderne, og det er like fint hver gang å slå av en prat med mine gamle kolleger.

Da vi kom hjem igjen ryddet vi inn varene og forberedte oss på at min kjære tvillingsøster kom hjem! Sammen spiste vi vårt første samlede familiemåltid på flere måneder hvor jeg bare nøt øyeblikket. Den siste brikken var satt på plass inne i meg, og jeg kunne føle meg hel. Resten av kvelden satt vi i stuen og lot oss underholde av tv'en og "Den store julekloke juleboken". Mens jeg tittet i denne juleboken og mimret meg igjennom de siste fjorten julene, slo det meg plutselig at det fortsatt var flere uskrevne sider igjen i boken. Jeg bladde opp på en vilkårlig side lenger fremover i boken og spredte mine tanker ut i rommet; "jeg lurer på hvordan vi har det denne julen". Mamma responderte: "Hvorfor kan du ikke skrive det opp akkurat der i boken?" Det var jo en genial idé! Ikke lenge etter fikk jeg en penn for hånden, og jeg var i gang med skrivingen. Her kan du se et utdrag:

"(...) Da jeg begynte å se i denne boken, bladde jeg tilfeldigvis opp på denne siden og utbrøt undrende: "jeg lurer på hvordan vi har det på denne tiden!" Da foreslo mamma at jeg kunne skrive det ned her. På den måten kan dere - altså de fremtidige oss - tenke tilbake på denne tiden hvor vi koste oss med hjemmebakte og franske kaker over programmet "Beat for beat" mens dere sitter med svarene på mine ubesvarte spørsmål: "hvordan går det med oss? Hva driver vi med i livene våre? Og hvilket år er det, egentlig?" Jeg må nok vente noen år før jeg blir like klok som dere... (...)"

Jeg merker jeg er spent på hvordan livet mitt har utviklet seg når vi kommer frem til nettopp denne julen om noen år. Hva har det blitt av meg? Er jeg fornøyd med hva jeg har oppnådd i livet? Kan jeg være glad for valgene jeg har tatt som har formet meg til den personen jeg har blitt? Dette er mange spennende spørsmål. Selv om jeg ikke vet svarene enda, er det jo faktisk opp til meg hva de blir. Svarene ligger jo foran meg hver dag - jeg tenker bare ikke over dem! Utfallet ved hvert valg jeg står ovenfor i livet får meg ett skritt nærmere svarene på slike spørsmål. Det kan være store valg som utgjør drastiske endringer, så vel som de små og tilsynelatende ubetydelige. Uansett hvor store eller små disse valgene er, har de alle én ting til felles: Alle er de med på å forme meg til meg.

Så var noen tanker delt denne natten også. Egentlig vet jeg ikke om dette høres logisk ut i det hele tatt, skylder på natten som spiller hjernen min et puss, hehe. God natt, verden!

- Bella.

"Lev et bra og verdig liv. Senere når du blir gammel, og husker det som har vært, kan du nyte det for andre gang."