Ekte glede!
Hvor deilig det er å være hjemme!! Jeg har virkelig ikke ord. Å kunne ligge utstrakt i sofaen, se på tv-serier som mamma og pappa følger med på og bare kunne slappe helt av i deres selskap. Det er jo blant annet akkurat dette jeg har sett frem til og som har vært selve drivkraften under den tøffe eksamensperioden min.
Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg vært hos mine kjære eksnaboer og spist pinnekjøtt. Det var helt fantastisk godt! At dette var den beste (les også: omtrent den eneste) middagen jeg har hatt på flere uker, kan jeg lett skrive under på! Jeg spiste faktisk mer enn jeg pleier å få i meg i løpet én dag! Det sier for så vidt kanskje mer om hvor lite jeg har spist i det siste. Eksamensperioden har visst virkelig gått inn på meg - til og med mamma bemerket seg at jeg hadde blitt tynnere. Men nå har jeg jo julen foran meg til å få i meg ordentlig god mat - jeg tenker det vil hjelpe både for sinn og sjel, og ikke minst matlyst, hehe. Tenk å starte juleferien hjemme med pinnekjøtt - sammen med min kjære familie (uten Analin) og gode familievenner! Det kunne jo ikke ha blitt bedre! Jeg trives så godt sammen med dem, og de gir meg en trygghet om at jeg er god nok som jeg er. Det er faktisk ikke lenge siden jeg fant ut hvor viktig nettopp dette er for meg.
Etter å ha takket for oss bega vi oss på hjemveien. Pappa tok den ganske drøyt tunge kofferten min inn i huset, hehe. Den var faktisk forferdelig tung! - eller har jeg blitt sjokkerende svak i det siste? Tror det må være en mellomting. Da jeg entret mitt kjære hjem merket jeg hvordan gleden bruste inne i meg. Jeg orket ikke å begynne med utpakkingen av kofferten denne kvelden, så jeg utsetter det til senere. I kveld skulle jeg bare kose meg og nyte kvelden hjemme sammen med mamma og pappa! Jeg lagde meg en kopp grønn te med den beste honningen fra dette lokale traktet selv, satte på julecd'en som jeg hører på hvert eneste år, kapret sofaen med Bibelen min og tullet meg inn i teppe. Åh, gjett om jeg skulle kose meg! Mamma og pappa satt også sammen med meg i stuen, og mens de pratet om aktuelle nyheter om alt som skjer utenfor sykepleieboblen min, kom jeg med egne meninger og enkle innskudd mellom all Bibellesingen min da jeg hadde noe på hjertet. Dette er hva jeg kaller en smak av ekte glede.
Nå er det vel på tide å legge meg. Jeg husker at forrige gang jeg satt her som jeg sitter nå, var da jeg hadde hjemmehelg før eksamensperiodens begynnelse og skrev et blogginnlegg (tror ikke det er mer enn 3-4 innlegg siden). Det er ganske spesielt og merkelig å tenke over hvor fort tiden går....den refleksjonen tar jeg en annen gang, hehe. I morgen skal mamma og pappa på jobb, og jeg får huset for meg selv! Det skal bli deilig. Ellers skal jeg på treningssenter sammen med mamma og pappa samme ettermiddag; vi skal på zumba-trening og deretter litt egentrening. Jeg gleder meg noe helt fantastisk!! Jeg merker det skal bli godt å komme i gang med trening igjen.
- Bella.
"Happiness is not measured by what you hold in you hand, but what you hold in your heart."
Som jeg nevnte i forrige innlegg har jeg vært hos mine kjære eksnaboer og spist pinnekjøtt. Det var helt fantastisk godt! At dette var den beste (les også: omtrent den eneste) middagen jeg har hatt på flere uker, kan jeg lett skrive under på! Jeg spiste faktisk mer enn jeg pleier å få i meg i løpet én dag! Det sier for så vidt kanskje mer om hvor lite jeg har spist i det siste. Eksamensperioden har visst virkelig gått inn på meg - til og med mamma bemerket seg at jeg hadde blitt tynnere. Men nå har jeg jo julen foran meg til å få i meg ordentlig god mat - jeg tenker det vil hjelpe både for sinn og sjel, og ikke minst matlyst, hehe. Tenk å starte juleferien hjemme med pinnekjøtt - sammen med min kjære familie (uten Analin) og gode familievenner! Det kunne jo ikke ha blitt bedre! Jeg trives så godt sammen med dem, og de gir meg en trygghet om at jeg er god nok som jeg er. Det er faktisk ikke lenge siden jeg fant ut hvor viktig nettopp dette er for meg.
Etter å ha takket for oss bega vi oss på hjemveien. Pappa tok den ganske drøyt tunge kofferten min inn i huset, hehe. Den var faktisk forferdelig tung! - eller har jeg blitt sjokkerende svak i det siste? Tror det må være en mellomting. Da jeg entret mitt kjære hjem merket jeg hvordan gleden bruste inne i meg. Jeg orket ikke å begynne med utpakkingen av kofferten denne kvelden, så jeg utsetter det til senere. I kveld skulle jeg bare kose meg og nyte kvelden hjemme sammen med mamma og pappa! Jeg lagde meg en kopp grønn te med den beste honningen fra dette lokale traktet selv, satte på julecd'en som jeg hører på hvert eneste år, kapret sofaen med Bibelen min og tullet meg inn i teppe. Åh, gjett om jeg skulle kose meg! Mamma og pappa satt også sammen med meg i stuen, og mens de pratet om aktuelle nyheter om alt som skjer utenfor sykepleieboblen min, kom jeg med egne meninger og enkle innskudd mellom all Bibellesingen min da jeg hadde noe på hjertet. Dette er hva jeg kaller en smak av ekte glede.
Ekte glede!
Nå er det vel på tide å legge meg. Jeg husker at forrige gang jeg satt her som jeg sitter nå, var da jeg hadde hjemmehelg før eksamensperiodens begynnelse og skrev et blogginnlegg (tror ikke det er mer enn 3-4 innlegg siden). Det er ganske spesielt og merkelig å tenke over hvor fort tiden går....den refleksjonen tar jeg en annen gang, hehe. I morgen skal mamma og pappa på jobb, og jeg får huset for meg selv! Det skal bli deilig. Ellers skal jeg på treningssenter sammen med mamma og pappa samme ettermiddag; vi skal på zumba-trening og deretter litt egentrening. Jeg gleder meg noe helt fantastisk!! Jeg merker det skal bli godt å komme i gang med trening igjen.
- Bella.
"Happiness is not measured by what you hold in you hand, but what you hold in your heart."
"Tenk å starte juleferien hjemme med pinnekjøtt - sammen med min kjære familie (uten Analin) og gode familievenner! Det kunne jo ikke ha blitt bedre!"
SvarSlettUten Analin - Kunne jo ikke ha blitt bedre! hahah, så hyggelig!
Haha, uff, beklager! Det var jo ikke sånn det lød i hodet mitt da jeg skrev det. Jeg regner med du skjønner det :)
Slett