Reddet Anne - til slutt!

Etter å ha jobbet med mikrobiologi denne morgenen, fikk jeg et koselig lunsjbesøk av Stine, ei utrolig hyggelig og god medelev i klassen min! Vi spiste baguetter og koste oss med te. Så enkelt, billig, og likevel så utrolig hyggelig og sosialt! Jeg trivdes veldig godt i hennes selskap. Det er jo sånne små ting man setter pris på, og jeg merker jeg faktisk er helt nødt til å få til slike stunder oftere.

Koselig lunsj med Stine!

Da vi hadde spist ferdig stakk vi en tur på skolen for å gjøre unna et av studiets arbeidskrav; vi må nemlig utføre en HLR-test (hjerte- og lungeredningstest) på dukken vår, Anne, og den må være gjennomført innen desember. I oktober-desember vil dagene gå i ett med tanke på praktisk test og eksamener, så det er jo bare greit å få unnagjort det så fort som mulig.

HLR-testen inneholdt tre prøvelser: vi må først utføre 60 kompresjoner og få minst 44 av dem godkjente, deretter utføre 12 innblåsninger og få minst 10 godkjente, før vi tilslutt går gjennom hele sulamitten og utfører tre sykluser (à 30 kompresjoner og 2 innblåsninger) og må få alle tre godkjente. Kompresjonene var enkelt å få til, og jeg klarte det på første forsøk (var bare rundt fire unna perfekt også, tror jeg). Innblåsningene tok litt lenger tid, men det gikk etter noen forsøk. Det var den siste prøven som desidert var den hardeste; jeg måtte klare tre perfekte sykluser etter hverandre helt feilfritt! Kompresjonene gikk greit; det var innblåsningene jeg slet med: "Blås med mindre kraft", "blås inn mindre luft" og "ikke blås så fort" er noen av de mange kommentarene som vår følsomme "Anne" kritiserte meg for. Det forekom en lang periode der jeg fikk godkjent 2/3 av syklusene, men det var jo ikke godt nok, og jeg måtte bare prøve om igjen.

Utføring av kompresjoner..

...deretter innblåsningene...

Gi meg tegn til liv, Anne!

Men endelig - etter utallige forsøk (føltes det som) - bestod jeg! Både Stine og jeg brukte omtrent hver våre 40 minutter på å fullføre hele testen, og vi sendte inn resultatet til skolemailen. Så var den saken ute av verdenen - hvilken deilig følelse! Deretter stakk Stine hjem til seg selv igjen, og jeg gikk tilbake til hybelen min. For en utrolig god dag det har vært i dag! Jeg har hatt det så koselig sammen med Stine, jeg håper vi får til å møtes mer i løpet av studietiden. Resten av dagen vil gå med til lekser og skyping med min herlige venninne Miriam fra mitt 2. år på folkehøyskole i kveld; da har jeg jo et fint mål å se frem mot i all det tunge stoffet i mikrobiologien jeg må få gjort i dag, hehe.

Yaay, jeg bestod!!

- Bella.

"It's not over when you're losing terribly.. It's over when you quit."