Nydelig helg!
Denne helgen har vært fantastisk!! Rett og slett! Deilig å ha slike dager, altså.
Lørdag: MOT-representant og hjemtur!
Lørdagens formiddag gikk til å gå inn i rollen som en MOT-representant (har nettopp hatt om roller på skolen, hehe) og stå på en stand i Bekkestua. Fotballaget Stabæk skulle komme til sentrum, og de ble intervjuet og satte i gang en autografrunde for lokale barnefans. I tillegg gikk de også rundt i gaten og snakket med ivrige småbarn som forgudet dem. Jeg syns det var utrolig bra av Stabæk-gutta å stille opp på et slikt arrangement. Det betydde nok verden for ungene å kunne se, hilse på og snakke med disse fotballproffene, noe de kommer til å huske for resten av livet! Jeg syns det var godt å se hvordan gutta tok seg tid til å le og more seg med småbarna.
.JPG)
Da vi hadde stått til klokken 14 rigget vi ned standen før Kenneth og jeg slo følge sammen til Oslo S; nå skulle jeg nemlig på en snarvisitt helt hjem igjen! Etter å ha stått opp (relativt) tidlig på en lørdags morgen, var jeg ikke sen om å slukne på bussen, hehe. Jeg syns det egentlig er ganske koselig å sove på bussen; det gir meg minner og følelser fra livet som elev på videregående. Da vi ankom Drammen, stryker noen meg vennlig på benet og jeg titter døsig opp på vedkommende; det var Siv Kaia! Hun slo seg ned ved siden av meg, og jeg gjorde mitt beste på å komme i våken tilstand, hehe. Hvor koselig det var å snakke med henne igjen! Hun er frisørlærling, og hun oppdaterte meg på livet hennes. Jeg syns det var spennende og koselig å høre hvordan det gikk med henne; Siv Kaia er ei god jente som det alltid er like koselig å snakke med.
Da jeg omsider kom til busstasjonen stod mammas bil pent parkert på plassen. "Hm, det er ikke likt foreldrene mine", tenkte jeg. Når de henter meg på busstasjonen står de nemlig bare parkert rett hvor bussen stanser. Til min utrolig store fornøyelse ser jeg at det er min kjære onkel som sitter bak rattet! Jeg drar på meg et ordentlig bredt smil og setter meg inn i bilen. Hvor koselig det var å se ham igjen, og vi snakket sammen hele veien hjem til gården min.
Her møtte pappa meg først i døren med mamma like bak. Mormor og tante var også hjemme på koselig besøk, samt onkel som hadde kjørt meg. Åh, jeg merker jeg smiler bare ved tanken på hvor koselig det var å være samlet med familien min igjen! De betyr så mye for meg. Kvelden gikk til å snakke sammen, spise GOD middag, og å se på "skal vi danse?", og jeg koste meg så godt i deres selskap! I tillegg pakket jeg ned varme klær som jeg skulle ta med meg tilbake til hybelen. Hehe, jeg kan fortsatt huske hvordan jeg strålte da jeg la nedi nok et varmt klesplagg i sekken jeg hadde tatt med meg; ikke noe mer frysing i denne kroppen, nei!
Tiden gikk fra oss, og det var på tide å dra tilbake til Oslo igjen. Jeg satt på med onkel, tante og mormor tilbake, og etter å fulgt intenst med på den drøyt svingete veien for ikke å bli bilsyk, klarte jeg endelig å slappe mer av da vi kom ut på motorveien. Jeg tror jeg til og med klarte å duppe av i noen minutter, og jeg våknet ikke før vi kom til rundkjøringen like ved der jeg bor. De satte meg av ved parkeringsplassen, og etter å ha fått en god klem fra dem alle sammen gikk jeg de få meterne bort til hybelen min og sovnet ikke lenge etter.
SØNDAG; møte mormor og lekser.
På søndag, altså i dag, valgte jeg sove lenge for én gangs skyld, og jeg hadde klokken på 8:55. Ahh, hvor deilig det var! Jeg våknet til og med brått da klokken var 8:52 og trodde jeg hadde forsovet meg! Hehe, det er visst ikke så ofte jeg sover så lenge. Morgenen gikk til å stelle meg, rydde kjøkkenet og sette klærne jeg hadde tatt med meg hjemmefra inn i klesskapet mitt, samt pakke vekk sommerklærne. Nå merker jeg at høsten bare kan komme!
Presis klokken 11 stakk jeg for å besøke mormor. Til min store flaks kom t-banen min akkurat da jeg ankom Majorstuen, og jeg hoppet på. Jeg hadde aldri tatt denne banen før, og jeg fikk derfor sett nye sider av Oslo. Nok en gang slår det meg hvor stor, spennende og vakker Oslo er! Jeg har så lyst til å utforske byen; gjøre meg kjent på de forskjellige stedene i Oslo, gå meg vill og sette meg på en tilfeldig t-bane for deretter å se hvor jeg ender... Dette skal bli et mål! Et mål jeg skal få til å utføre i løpet av min tid her i Oslo!
Ikke lenge etter kom jeg frem til mormor uten noen problemer - selv for den ene personen som ikke eier retningssans for alt i verden, haha! For en mestringsfølelse. Selv om mormor og jeg hadde sett hverandre dagen før, var gjensynsgleden stor. Sammen så vi på en overraskende spennende og fin norsk film fra de eldre årene, samt et par episoder av Friends. Det var utrolig koselig å være sammen med mormor! Dette var jo første gangen jeg har tilbrakt tid med henne alene. Hun ga meg også en kåpe og en fin bluse som hun ikke skulle ha lenger. Jeg syns det var stas å få klær av mormor, og det gledet meg at hun ville gi det til meg.
På vei hjem brukte jeg kåpen. Da jeg kom tilbake til Majorstuen, stoppet en tilfeldig forbipasserende mann meg, og sa helt harmløst: "Du er vakker." Så utrolig koselig!! Jeg smilte og sa takk, samt at jeg tror smilet festet seg i ansiktet mitt hele veien tilbake til hybelen.
Vel tilbake på hybelen fant jeg noe å spise før det var tid for skolearbeid - og da selvfølgelig anatomi og fysiologi. Likevel hadde jeg jo ikke fått tid til noe skolearbeid tidligere denne helgen, så jeg følte jeg hadde mer krefter til å komme i gang. Jeg jobbet intensivt i 4-5 timer, og til tross for at jeg var sliten og lei da jeg var ferdig, ble jeg fornøyd med innsatsen min denne søndagskvelden. Nå er det på tide å finne sengen og gjøre meg klar for en ny uke som venter meg om noen timer!
- Bella.
Lørdag: MOT-representant og hjemtur!
Lørdagens formiddag gikk til å gå inn i rollen som en MOT-representant (har nettopp hatt om roller på skolen, hehe) og stå på en stand i Bekkestua. Fotballaget Stabæk skulle komme til sentrum, og de ble intervjuet og satte i gang en autografrunde for lokale barnefans. I tillegg gikk de også rundt i gaten og snakket med ivrige småbarn som forgudet dem. Jeg syns det var utrolig bra av Stabæk-gutta å stille opp på et slikt arrangement. Det betydde nok verden for ungene å kunne se, hilse på og snakke med disse fotballproffene, noe de kommer til å huske for resten av livet! Jeg syns det var godt å se hvordan gutta tok seg tid til å le og more seg med småbarna.
Klar for å jobbe på MOT-standen i Bekkestua.
Det var Kenneth, en av de herlige MOT-gutta fra Lørenskog, Lisa (selve lederen som kom helt fra Trondheim!) og jeg som sammen utgjorde MOT-standen! Standen gikk ut på de samme aktivitetene som de vi arrangerer på de årlige MOT-standene på Norway cup. Vi hadde Indo Board (har festet mange gode minner med dette balansebrettet opp gjennom årene) og drømmebordet. Det å stå på standen høres kanskje ikke så stort og fint ut, men opplevelsene som knyttes til samholdet (og ikke minst samhørigheten), gleden av å kunne se at aktivitetene er gøyale for barna og å kunne representere noe så bra som MOT - det er virkelig betydningsfullt for meg.
.JPG)
Fikk min tredje MOT-jakke!!
Mine flotte MOT-kolleger; Lisa og Kenneth!
Drømmebordet!
Stabækspillerne blir intervjuet.
Indo boardet var til stor utfordring for barna, vi hadde en del knall og fall - men det begynner jeg å bli vant til å øyne, hehe. Det var faktisk noen få voksne som også prøvde seg, og det er alltid like moro å se hvordan det går! Til min store overraskelse utfordret en av barna meg om å stå på brettet. Med en liten følelse av selvtillit over at jeg visste jeg egentlig mestret brettet, men at det hadde blitt en stund siden jeg hadde prøvd å stå på det, tok jeg imot utfordringen. Til min store lettelse fant jeg balansen fort, og barna ble imponerte over meg; "du er flink" og "ja, du har kontroll!" utbrøt de, hehe. Det var jo koselig da.
Dette er Indo boardet sitt, det!
Da vi hadde stått til klokken 14 rigget vi ned standen før Kenneth og jeg slo følge sammen til Oslo S; nå skulle jeg nemlig på en snarvisitt helt hjem igjen! Etter å ha stått opp (relativt) tidlig på en lørdags morgen, var jeg ikke sen om å slukne på bussen, hehe. Jeg syns det egentlig er ganske koselig å sove på bussen; det gir meg minner og følelser fra livet som elev på videregående. Da vi ankom Drammen, stryker noen meg vennlig på benet og jeg titter døsig opp på vedkommende; det var Siv Kaia! Hun slo seg ned ved siden av meg, og jeg gjorde mitt beste på å komme i våken tilstand, hehe. Hvor koselig det var å snakke med henne igjen! Hun er frisørlærling, og hun oppdaterte meg på livet hennes. Jeg syns det var spennende og koselig å høre hvordan det gikk med henne; Siv Kaia er ei god jente som det alltid er like koselig å snakke med.
Da jeg omsider kom til busstasjonen stod mammas bil pent parkert på plassen. "Hm, det er ikke likt foreldrene mine", tenkte jeg. Når de henter meg på busstasjonen står de nemlig bare parkert rett hvor bussen stanser. Til min utrolig store fornøyelse ser jeg at det er min kjære onkel som sitter bak rattet! Jeg drar på meg et ordentlig bredt smil og setter meg inn i bilen. Hvor koselig det var å se ham igjen, og vi snakket sammen hele veien hjem til gården min.
Her møtte pappa meg først i døren med mamma like bak. Mormor og tante var også hjemme på koselig besøk, samt onkel som hadde kjørt meg. Åh, jeg merker jeg smiler bare ved tanken på hvor koselig det var å være samlet med familien min igjen! De betyr så mye for meg. Kvelden gikk til å snakke sammen, spise GOD middag, og å se på "skal vi danse?", og jeg koste meg så godt i deres selskap! I tillegg pakket jeg ned varme klær som jeg skulle ta med meg tilbake til hybelen. Hehe, jeg kan fortsatt huske hvordan jeg strålte da jeg la nedi nok et varmt klesplagg i sekken jeg hadde tatt med meg; ikke noe mer frysing i denne kroppen, nei!
Tiden gikk fra oss, og det var på tide å dra tilbake til Oslo igjen. Jeg satt på med onkel, tante og mormor tilbake, og etter å fulgt intenst med på den drøyt svingete veien for ikke å bli bilsyk, klarte jeg endelig å slappe mer av da vi kom ut på motorveien. Jeg tror jeg til og med klarte å duppe av i noen minutter, og jeg våknet ikke før vi kom til rundkjøringen like ved der jeg bor. De satte meg av ved parkeringsplassen, og etter å ha fått en god klem fra dem alle sammen gikk jeg de få meterne bort til hybelen min og sovnet ikke lenge etter.
SØNDAG; møte mormor og lekser.
På søndag, altså i dag, valgte jeg sove lenge for én gangs skyld, og jeg hadde klokken på 8:55. Ahh, hvor deilig det var! Jeg våknet til og med brått da klokken var 8:52 og trodde jeg hadde forsovet meg! Hehe, det er visst ikke så ofte jeg sover så lenge. Morgenen gikk til å stelle meg, rydde kjøkkenet og sette klærne jeg hadde tatt med meg hjemmefra inn i klesskapet mitt, samt pakke vekk sommerklærne. Nå merker jeg at høsten bare kan komme!
Presis klokken 11 stakk jeg for å besøke mormor. Til min store flaks kom t-banen min akkurat da jeg ankom Majorstuen, og jeg hoppet på. Jeg hadde aldri tatt denne banen før, og jeg fikk derfor sett nye sider av Oslo. Nok en gang slår det meg hvor stor, spennende og vakker Oslo er! Jeg har så lyst til å utforske byen; gjøre meg kjent på de forskjellige stedene i Oslo, gå meg vill og sette meg på en tilfeldig t-bane for deretter å se hvor jeg ender... Dette skal bli et mål! Et mål jeg skal få til å utføre i løpet av min tid her i Oslo!
Ikke lenge etter kom jeg frem til mormor uten noen problemer - selv for den ene personen som ikke eier retningssans for alt i verden, haha! For en mestringsfølelse. Selv om mormor og jeg hadde sett hverandre dagen før, var gjensynsgleden stor. Sammen så vi på en overraskende spennende og fin norsk film fra de eldre årene, samt et par episoder av Friends. Det var utrolig koselig å være sammen med mormor! Dette var jo første gangen jeg har tilbrakt tid med henne alene. Hun ga meg også en kåpe og en fin bluse som hun ikke skulle ha lenger. Jeg syns det var stas å få klær av mormor, og det gledet meg at hun ville gi det til meg.
Kåpen jeg fikk av mormor + et belte.
På vei hjem brukte jeg kåpen. Da jeg kom tilbake til Majorstuen, stoppet en tilfeldig forbipasserende mann meg, og sa helt harmløst: "Du er vakker." Så utrolig koselig!! Jeg smilte og sa takk, samt at jeg tror smilet festet seg i ansiktet mitt hele veien tilbake til hybelen.
Vel tilbake på hybelen fant jeg noe å spise før det var tid for skolearbeid - og da selvfølgelig anatomi og fysiologi. Likevel hadde jeg jo ikke fått tid til noe skolearbeid tidligere denne helgen, så jeg følte jeg hadde mer krefter til å komme i gang. Jeg jobbet intensivt i 4-5 timer, og til tross for at jeg var sliten og lei da jeg var ferdig, ble jeg fornøyd med innsatsen min denne søndagskvelden. Nå er det på tide å finne sengen og gjøre meg klar for en ny uke som venter meg om noen timer!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar