Dagens fyldige innhold
Som jeg tidligere har skrevet, syns jeg at dagene bare har rast av gårde. Hvordan kan det ha seg? Jeg har kun vært ute av huset tre ganger (tror jeg?) + en gang da Oddo tok meg med ut på luftetur litt over halvveis ned til bilveien i gården og opp igjen siden operasjonsdagen for 12 dager siden. Helt utrolig, hvor blir det av dagene? Jeg tenkte derfor å se tilbake på denne dagen som et eksempel.
Jeg stod opp en gang mellom kl. 09:00 og 09:30 da jeg hørte koselig traktor-during i gården. Pappa hadde stått opp og brøytet snø i gården. Det er det som er så koselig her hjemme hos mamma og pappa: Enten blir du vekket av at noen er oppe, av at kattene som ønsker oppmerksomhet, eller av at noen som holder på i gården. Jeg vet ikke om det fins en bedre måte å bli vekket om morgenen på.
Så gikk jeg på badet og begynte morgenstellet: Fortsatt tidkrevende, men ikke like vondt som tidligere. Pappa kom akkurat da jeg var ferdig med morgenstellet og vi spiste frokost sammen. Min frokost siden operasjonen består av én skive med diverse pålegg, én klementin og én yoghurt. Til ikke å ha særlig matlyst er jeg fornøyd med at jeg får i meg noe.
Etter frokost fortsatte jeg å lese i boken jeg fikk anbefalt av en venn av meg. Jeg begynte faktisk på den i natt og fullførte den i formiddag. Interessant roman. Ja, det glemte jeg nesten å si. Jeg sliter med dårlig nattesøvn for tiden, og for å slippe så lange våkenetter prøver jeg å legge meg sent. I natt la jeg meg kl 1, men likevel mestret jeg å våkne kl 3. Jeg prøvde å sovne igjen, men da klokken var 4 og jeg ikke virket det minste trøtt, tok jeg frem boken og leste en drøy time. Jeg falt omsider i en veldig lett søvn rundt kl 05:40 før jeg igjen ble vekket da mamma og pappa stod opp en halvtime senere. Jeg tenkte jeg skulle prøve å holde meg våken hele denne dagen i håp om at jeg er så stuptrøtt i kveld at jeg slokner før jeg rekker å bekymre meg for enda en våkenatt.
Med øvelser fra fysioterapeut og med alle turene utenfor husets fire vegger som beviser meg hvor ufattelig svak til beins og armer jeg er blitt bare i løpet av de to ukene etter operasjonen, har jeg erkjent at jeg er nødt til å holde treningen oppe. I dag trappet jeg opp treningen. Jeg gikk runder mellom stuen og kjøkkenet 10 ganger x2, gikk opp og ned trappen 10 ganger x2, og de tre ulike fysioterapi-øvelsene fem repetisjoner hver x2. Den morsomste treningen er nok trappetreningen og gåtreningen. Fysioterapi-øvelsene er egentlig ikke noe annet enn vondt. "Men nå må du ikke glemme at det er jo ikke lenge siden du opererte. Det er jo ikke gått to uker enda!" minnet mamma meg på. Hun har kanskje et poeng, jeg har jo en lei tendens til å kjøre hardt ut. Jeg tenkte egentlig å kjøre tre runder av alle øvelsene, men stoppet opp på to da jeg hadde en del smerter i beinet etter 2. runde. Jeg skal til fysioterapeuten i morgen, så avventer med annen trening til da. Vi skal gjøre fysioterapi-øvelsene i morgen, så det er bare å psyke seg opp for de 40 minuttene det vil ta. Kanskje jeg skal kjøre på med ekstra smertestillende i forkant. Uansett, jeg utførte altså to runder med dette og brukte en halvtime hver runde. Jeg får vel si meg fornøyd med en dagens treningsøkt.
Så mekker jeg jo på julegaver. Denne måneden har jeg fokus på mormors årskalender for 2018 (ta det med ro, hun kommer ikke til å stikke innom bloggen min før jul. Hun hadde dessverre ikke klart å komme seg bort til dataen på egen hånd engang). Jeg er veldig fornøyd med årskalenderen hennes hittil! Det er en scrapbook-kalender, og jeg har funnet gamle bilder fra alle mormors nærmeste slektninger som skal dukke opp i kalenderen. Bildene skal minne henne på når hvem har bursdag, og jeg har prøvd å gjøre månedene kreative og innbydende. For at jeg ikke skal gå lei, miste kreativitet eller bare fullføre en måned uten inspirasjonsvibber, har jeg planlagt å fullføre tre måneder hver dag. Jeg begynte på mandag, så jeg har kun tre måneder igjen som jeg fullfører i morgen! Det har funket utrolig bra, og jeg er storfornøyd med resultatet!
Sånn ellers er ikke smertene veldig betydelige for tiden, takk og pris. Jeg tar 500 mg Paracet om morgenen, deretter tar jeg 500 mg til når smertetoppene stikker så hardt at jeg nesten mister pusten (i dag var det like før kl 15:00, og det er jo ikke så verst, egentlig!), eventuelt en til på ettermiddagen/kvelden hvis nye smertetopper finner plass, og så 500 mg til før jeg legger meg med håp om en god natt.
Så er det middag når mamma kommer hjem etter jobb, etterfulgt av litt TV-titting med familien. Huskestue er utrolig gøy, og jeg ler ofte så jeg nesten gråter! Dag Otto Lauritzen er virkelig helt fantastisk. Nå har de andre lagt seg for kvelden, Simba har tatt plass i sofaen her ved siden av meg, og huset forbereder seg for natten. Jeg tenkte likevel å se på en julefilm på FEM da dette er noe jeg har lyst til å få til hver dag. Det bidrar til å holde julestemningen vedlike. Nei, nå gleder jeg meg til å få tvillingen hjem og få feiret juledagene slik som jeg husker dem fra alltid!
Og slik går egentlig dagene. Alt går jo i tredobbelt så sakte tempo på grunn av krykker og stivt bein, men jeg trives med det. Trives med tilværelsen og trives med meg selv. Det ble jeg enda mer klar over i dag.
Håper natten blir søvnrik og god for oss alle!
- Bella.
Jeg stod opp en gang mellom kl. 09:00 og 09:30 da jeg hørte koselig traktor-during i gården. Pappa hadde stått opp og brøytet snø i gården. Det er det som er så koselig her hjemme hos mamma og pappa: Enten blir du vekket av at noen er oppe, av at kattene som ønsker oppmerksomhet, eller av at noen som holder på i gården. Jeg vet ikke om det fins en bedre måte å bli vekket om morgenen på.
Så gikk jeg på badet og begynte morgenstellet: Fortsatt tidkrevende, men ikke like vondt som tidligere. Pappa kom akkurat da jeg var ferdig med morgenstellet og vi spiste frokost sammen. Min frokost siden operasjonen består av én skive med diverse pålegg, én klementin og én yoghurt. Til ikke å ha særlig matlyst er jeg fornøyd med at jeg får i meg noe.
Etter frokost fortsatte jeg å lese i boken jeg fikk anbefalt av en venn av meg. Jeg begynte faktisk på den i natt og fullførte den i formiddag. Interessant roman. Ja, det glemte jeg nesten å si. Jeg sliter med dårlig nattesøvn for tiden, og for å slippe så lange våkenetter prøver jeg å legge meg sent. I natt la jeg meg kl 1, men likevel mestret jeg å våkne kl 3. Jeg prøvde å sovne igjen, men da klokken var 4 og jeg ikke virket det minste trøtt, tok jeg frem boken og leste en drøy time. Jeg falt omsider i en veldig lett søvn rundt kl 05:40 før jeg igjen ble vekket da mamma og pappa stod opp en halvtime senere. Jeg tenkte jeg skulle prøve å holde meg våken hele denne dagen i håp om at jeg er så stuptrøtt i kveld at jeg slokner før jeg rekker å bekymre meg for enda en våkenatt.
Med øvelser fra fysioterapeut og med alle turene utenfor husets fire vegger som beviser meg hvor ufattelig svak til beins og armer jeg er blitt bare i løpet av de to ukene etter operasjonen, har jeg erkjent at jeg er nødt til å holde treningen oppe. I dag trappet jeg opp treningen. Jeg gikk runder mellom stuen og kjøkkenet 10 ganger x2, gikk opp og ned trappen 10 ganger x2, og de tre ulike fysioterapi-øvelsene fem repetisjoner hver x2. Den morsomste treningen er nok trappetreningen og gåtreningen. Fysioterapi-øvelsene er egentlig ikke noe annet enn vondt. "Men nå må du ikke glemme at det er jo ikke lenge siden du opererte. Det er jo ikke gått to uker enda!" minnet mamma meg på. Hun har kanskje et poeng, jeg har jo en lei tendens til å kjøre hardt ut. Jeg tenkte egentlig å kjøre tre runder av alle øvelsene, men stoppet opp på to da jeg hadde en del smerter i beinet etter 2. runde. Jeg skal til fysioterapeuten i morgen, så avventer med annen trening til da. Vi skal gjøre fysioterapi-øvelsene i morgen, så det er bare å psyke seg opp for de 40 minuttene det vil ta. Kanskje jeg skal kjøre på med ekstra smertestillende i forkant. Uansett, jeg utførte altså to runder med dette og brukte en halvtime hver runde. Jeg får vel si meg fornøyd med en dagens treningsøkt.
Så mekker jeg jo på julegaver. Denne måneden har jeg fokus på mormors årskalender for 2018 (ta det med ro, hun kommer ikke til å stikke innom bloggen min før jul. Hun hadde dessverre ikke klart å komme seg bort til dataen på egen hånd engang). Jeg er veldig fornøyd med årskalenderen hennes hittil! Det er en scrapbook-kalender, og jeg har funnet gamle bilder fra alle mormors nærmeste slektninger som skal dukke opp i kalenderen. Bildene skal minne henne på når hvem har bursdag, og jeg har prøvd å gjøre månedene kreative og innbydende. For at jeg ikke skal gå lei, miste kreativitet eller bare fullføre en måned uten inspirasjonsvibber, har jeg planlagt å fullføre tre måneder hver dag. Jeg begynte på mandag, så jeg har kun tre måneder igjen som jeg fullfører i morgen! Det har funket utrolig bra, og jeg er storfornøyd med resultatet!
Mitt lille gaveverksted!
Forsiden.
Mai!
Sånn ellers er ikke smertene veldig betydelige for tiden, takk og pris. Jeg tar 500 mg Paracet om morgenen, deretter tar jeg 500 mg til når smertetoppene stikker så hardt at jeg nesten mister pusten (i dag var det like før kl 15:00, og det er jo ikke så verst, egentlig!), eventuelt en til på ettermiddagen/kvelden hvis nye smertetopper finner plass, og så 500 mg til før jeg legger meg med håp om en god natt.
Så er det middag når mamma kommer hjem etter jobb, etterfulgt av litt TV-titting med familien. Huskestue er utrolig gøy, og jeg ler ofte så jeg nesten gråter! Dag Otto Lauritzen er virkelig helt fantastisk. Nå har de andre lagt seg for kvelden, Simba har tatt plass i sofaen her ved siden av meg, og huset forbereder seg for natten. Jeg tenkte likevel å se på en julefilm på FEM da dette er noe jeg har lyst til å få til hver dag. Det bidrar til å holde julestemningen vedlike. Nei, nå gleder jeg meg til å få tvillingen hjem og få feiret juledagene slik som jeg husker dem fra alltid!
Og slik ligger jeg i sengen min i stuen.
Og slik går egentlig dagene. Alt går jo i tredobbelt så sakte tempo på grunn av krykker og stivt bein, men jeg trives med det. Trives med tilværelsen og trives med meg selv. Det ble jeg enda mer klar over i dag.
Håper natten blir søvnrik og god for oss alle!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar