7. dag postoperativt: Fysioterapitime!
I natt drømte jeg at jeg hadde vondt i kneet. Plutselig merket jeg at jeg haltet; jeg hadde lagt igjen krykkene på toppen av et fjell! Så da måtte jeg klatre og slite meg opp fjellveggen, og det gjorde så innmari vondt i kneet....så våknet jeg av smertene, og det var det eneste jeg fikk med meg tilbake til virkeligheten fra drømmen.
Klokken var rundt 03:30. I flere døsige minutter vurderte jeg om smertene var sterke nok til at jeg skulle ta smertestillende. Jeg lå muligens mellom 4-5 på NRS-skalaen i smertetoppene, og jeg klarte ikke å slappe av i kneet. Det ble likevel til at jeg utsatte tablettene da smertene roet seg etter en halvtimes tid. Da begynte derimot kattene å våkne til live, og de satte i gang nok et kattetivoli uten å spørre meg om jeg i det hele tatt ønsket det. Haha, det var nesten litt ekkelt, for Simba lagde skikkelig mye lyd og beveget seg hurtig, så jeg klarte ikke å øyne ham helt i mørket selv om jeg hørte ham. Men plutselig så jeg på ham - han stirret rett tilbake på meg, helt alvorlig, uten tegn til å bevege seg. Etter en liten time roet begge kattene seg, jeg tror faktisk Simba fant sofaen til slutt, og jeg kunne tvinge meg til cirka to timers søvn til før mamma og pappa stod opp.
Denne morgenen skulle jeg dusje, og siden jeg var alene i huset måtte jeg klare meg uten hjelp. Det gikk faktisk overraskende bra! Jeg brukte 20 minutter på å forberede meg til dusjen, 10 minutter i selve dusjen og 30 minutter etter dusjen for å stelle meg og rydde opp. Jeg var kjempefornøyd, og det var langt fra så vondt og slitsomt som jeg hadde fryktet!
Etter hvert kom pappa tilbake etter å ha kjørt mamma på jobb, og da bar det seg til fysioterapeuten. Mitt første møte med fysioterapeuten Erik i denne omgangen, selv om det er langt ifra første gang jeg har vært hos ham. Han er den som har fulgt meg på opptrening både fra korsbåndsoperasjon i 2008 og i 2014, så jeg føler jeg har en relasjon til ham. Han er en utrolig real og hyggelig fysioterapeut, så det kommer nok til å gå fint denne gangen også!
Fysioterapeuten og jeg snakket litt sammen om planen min for de neste ukene, og jeg forstod at det ville bli et litt annerledes forløp enn det jeg har vært vant til. På grunn av menisken må jeg unngå dyp fleksjon i kneleddet, og Erik rådet meg til ikke å bøye kneleddet mer enn 90 grader de neste seks ukene. SEKS!! Det er nesten til midten av januar! Så jeg kan ikke begynne å sykle før etter det! Dette er altså på grunn av bøttehank-menisken som er blitt festet tilbake på plass, og den må få tid til å gro tilbake med resten av menisken. Det vil derfor ta lenger tid før jeg kan få trent ordentlig styrke for beina. Opptreningen vil nok ta en smule lenger tid enn jeg var forberedt på.
Deretter skulle vi gjøre noen øvelser, og jeg la meg ned på benken mens han strakk og bøyde i kneleddet. Det stakk rimelig godt da han bøyde kneleddet sakte og kontrollert, så det var godt å vite at han vet hva han driver med, hehe! Han viste meg noen øvelser som jeg skal utføre hjemme, og det var fint! Jeg har fått ny time hos ham igjen om en liten uke, så da fortsetter vi med disse øvelsene da!
I kveld kommer Oddo på helgebesøk! Det blir koselig å ha ham hos meg igjen. Vel hjemme merket jeg at jeg var stuptrøtt etter en natt med lite søvn, samtidig som jeg var sliten etter dagens utflukt, så jeg hvilte meg litt i den midlertidige sengen min i stuen. Den er så fin og praktisk! Resten av dagen går vel med til litt trening og se på årets første julefilm! Det er jo faktisk 1. desember i dag!
Ønsker dere alle en velsignet adventstid!
- Bella.
Klokken var rundt 03:30. I flere døsige minutter vurderte jeg om smertene var sterke nok til at jeg skulle ta smertestillende. Jeg lå muligens mellom 4-5 på NRS-skalaen i smertetoppene, og jeg klarte ikke å slappe av i kneet. Det ble likevel til at jeg utsatte tablettene da smertene roet seg etter en halvtimes tid. Da begynte derimot kattene å våkne til live, og de satte i gang nok et kattetivoli uten å spørre meg om jeg i det hele tatt ønsket det. Haha, det var nesten litt ekkelt, for Simba lagde skikkelig mye lyd og beveget seg hurtig, så jeg klarte ikke å øyne ham helt i mørket selv om jeg hørte ham. Men plutselig så jeg på ham - han stirret rett tilbake på meg, helt alvorlig, uten tegn til å bevege seg. Etter en liten time roet begge kattene seg, jeg tror faktisk Simba fant sofaen til slutt, og jeg kunne tvinge meg til cirka to timers søvn til før mamma og pappa stod opp.
Denne morgenen skulle jeg dusje, og siden jeg var alene i huset måtte jeg klare meg uten hjelp. Det gikk faktisk overraskende bra! Jeg brukte 20 minutter på å forberede meg til dusjen, 10 minutter i selve dusjen og 30 minutter etter dusjen for å stelle meg og rydde opp. Jeg var kjempefornøyd, og det var langt fra så vondt og slitsomt som jeg hadde fryktet!
Etter hvert kom pappa tilbake etter å ha kjørt mamma på jobb, og da bar det seg til fysioterapeuten. Mitt første møte med fysioterapeuten Erik i denne omgangen, selv om det er langt ifra første gang jeg har vært hos ham. Han er den som har fulgt meg på opptrening både fra korsbåndsoperasjon i 2008 og i 2014, så jeg føler jeg har en relasjon til ham. Han er en utrolig real og hyggelig fysioterapeut, så det kommer nok til å gå fint denne gangen også!
Fysioterapeuten og jeg snakket litt sammen om planen min for de neste ukene, og jeg forstod at det ville bli et litt annerledes forløp enn det jeg har vært vant til. På grunn av menisken må jeg unngå dyp fleksjon i kneleddet, og Erik rådet meg til ikke å bøye kneleddet mer enn 90 grader de neste seks ukene. SEKS!! Det er nesten til midten av januar! Så jeg kan ikke begynne å sykle før etter det! Dette er altså på grunn av bøttehank-menisken som er blitt festet tilbake på plass, og den må få tid til å gro tilbake med resten av menisken. Det vil derfor ta lenger tid før jeg kan få trent ordentlig styrke for beina. Opptreningen vil nok ta en smule lenger tid enn jeg var forberedt på.
Deretter skulle vi gjøre noen øvelser, og jeg la meg ned på benken mens han strakk og bøyde i kneleddet. Det stakk rimelig godt da han bøyde kneleddet sakte og kontrollert, så det var godt å vite at han vet hva han driver med, hehe! Han viste meg noen øvelser som jeg skal utføre hjemme, og det var fint! Jeg har fått ny time hos ham igjen om en liten uke, så da fortsetter vi med disse øvelsene da!
I kveld kommer Oddo på helgebesøk! Det blir koselig å ha ham hos meg igjen. Vel hjemme merket jeg at jeg var stuptrøtt etter en natt med lite søvn, samtidig som jeg var sliten etter dagens utflukt, så jeg hvilte meg litt i den midlertidige sengen min i stuen. Den er så fin og praktisk! Resten av dagen går vel med til litt trening og se på årets første julefilm! Det er jo faktisk 1. desember i dag!
Øyeblikksbilde. Legg spesielt merke til advenstskalenderen min i bakgrunnen!
Ønsker dere alle en velsignet adventstid!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar