Siste ord til Nesodden TS!
Etter egentlig et vikariat i styret og som dirigent for Nesodden TenSing opp gjennom dette skoleåret, har jeg nå takket for meg. Det har gitt meg mye å være med, men jeg vil ikke binde meg til noe nå når jeg velger å prioritere siste sykepleierpraksis og utdanning som venter.
På søndag som var fikk Nesodden tensing muligheten til å synge på ungdomsgudstjeneste, og jeg fikk hovedansvaret for gruppen, med sangvalg, dirigering, samt at tensingkoret skulle være forsangere på liturgien og salmer. Jeg var spent og nervøs for oppgaven som lå foran meg: ville en som ikke har noe kunnskap som dirigent, kunne gjøre en god nok innsats for koret denne gudstjenesten? Vi fikk synge to sanger, og jeg hadde valgt å sette "Lean on me" før prekenen og "Fireflies" etter velsignelsen og klokkeslagene. Før gudstjenesten rakk vi å gå gjennom salmene og liturgien vi skulle være forsangere på, og til min store lettelse hadde jeg hørt mesteparten fra før.
Etter hvert kom pianisten, og da begynte utfordringene. Hun hadde fått et sett litt uklare noter, så vi måtte bruke mye tid på å øve inn sangene. Her hjalp det lite at jeg heller ikke visste hvordan en dirigent og pianist jobber sammen. Hun bare: "Jeg bare følger dere, jeg!", mens jeg på den andre siden trodde at det var vi som fulgte henne! Haha, jeg var kjempestresset, men jeg gjorde mitt virkelige beste. Likevel bygde stressmomentene seg på: vi rakk ikke å gå igjennom sangen Fireflies én hel gang med pianist før gudstjenesten, jeg hadde for uvane å dirigere inn sopranene der altene skulle synge, og omvendt, og midt oppi alt stresset glemte jeg til og med sangteksten under dirigeringen. Hodet mitt var et eneste stort virvar før gudstjenesten, og jeg fant ut at jeg måtte sortere dirigeringen. Jeg fikk heldigvis med meg et notestativ, så jeg kunne ha med meg notatene mine. Mine notater bestod ikke av sangnoter, men egen kladd som jeg rablet ned før gudstjenesten, hehe. Selv om det så rotete ut, var det helt utrolig hvor mye dette hjalp meg!
Gudstjenesten begynte, og ikke lenge etter var vi oppe foran alteret og begynte å synge "Lean on me". Den gikk veldig fint! Selv om jeg kan se tilbake på et par egne feil, var ikke disse synlige for publikum, og jeg følte vi fikk levert et godt resultat! Så kom "Fireflies" mot slutten, og det var denne jeg var mest spent på. Introen hadde vi ikke bestemt enda, så jeg tok et par ord med pianisten mens koret stilte seg opp. "Jeg kan bare begynne med startakkorden i fire eller åtte takter, du bestemmer", sa pianisten. "Ok, vi kommer inn etter fire takter", svarte jeg før jeg oppdaterte koret. Og så var vi i gang. Og vet du hva? Det gikk kjempebra! Pianospillingen gikk fint, koret sang flott og jeg var til og med stolt av egen prestasjon!
Hele koret var skjerpet da vi skulle synge. Ungdommene sang så fint, og jeg var helt utrolig stolt av dem alle! I tillegg merket jeg meg en ting som dirigent. Så lenge jeg er tydelig på det jeg gjør, går det fint. Når jeg blir usikker, blir naturligvis også koret det. Det var en fin refleksjon! Etter gudstjenesten fikk vi mange hyggelige tilbakemeldinger fra publikum, og det var utrolig koselig! Jeg mestret noe jeg faktisk ikke visste om jeg ville klare, og resultatet koret presterte denne søndagen var helt fantastisk! Jeg er virkelig stolt av dem alle sammen!
I går var jeg med på siste øvelse før min avskjed. Vi skulle gå gjennom "Hidden Places" av Sølve Styve, som har vært dirigent for Kor Major. Jeg var skikkelig stolt der jeg fikk æren av å presentere sangen for tenåringene og fortelle hvilken flott artist som lå bak sangen, hehe! I forkant hadde jeg plimpret på pianoet og øvd inn stemmene til stemmegruppene, og jeg er utrolig imponert over arrangementet! Det kom virkelig til å bli fint! Øvelsen gikk med til å lære refrenget i begge stemmegruppene. Jeg var ikke med hele øvelsen da jeg måtte tidlig hjem, men jeg fikk i alle fall lært dem noe de kan jobbe videre med. Jeg fikk sagt et kort, men hyggelig sluttord til koret i sin helhet, og det varmet at de applauderte meg og roste meg for innsatsen jeg har lagt i koret. Så håper jeg jo på å bli invitert til en av konsertene deres senere!
- Bella.
På søndag som var fikk Nesodden tensing muligheten til å synge på ungdomsgudstjeneste, og jeg fikk hovedansvaret for gruppen, med sangvalg, dirigering, samt at tensingkoret skulle være forsangere på liturgien og salmer. Jeg var spent og nervøs for oppgaven som lå foran meg: ville en som ikke har noe kunnskap som dirigent, kunne gjøre en god nok innsats for koret denne gudstjenesten? Vi fikk synge to sanger, og jeg hadde valgt å sette "Lean on me" før prekenen og "Fireflies" etter velsignelsen og klokkeslagene. Før gudstjenesten rakk vi å gå gjennom salmene og liturgien vi skulle være forsangere på, og til min store lettelse hadde jeg hørt mesteparten fra før.
Etter hvert kom pianisten, og da begynte utfordringene. Hun hadde fått et sett litt uklare noter, så vi måtte bruke mye tid på å øve inn sangene. Her hjalp det lite at jeg heller ikke visste hvordan en dirigent og pianist jobber sammen. Hun bare: "Jeg bare følger dere, jeg!", mens jeg på den andre siden trodde at det var vi som fulgte henne! Haha, jeg var kjempestresset, men jeg gjorde mitt virkelige beste. Likevel bygde stressmomentene seg på: vi rakk ikke å gå igjennom sangen Fireflies én hel gang med pianist før gudstjenesten, jeg hadde for uvane å dirigere inn sopranene der altene skulle synge, og omvendt, og midt oppi alt stresset glemte jeg til og med sangteksten under dirigeringen. Hodet mitt var et eneste stort virvar før gudstjenesten, og jeg fant ut at jeg måtte sortere dirigeringen. Jeg fikk heldigvis med meg et notestativ, så jeg kunne ha med meg notatene mine. Mine notater bestod ikke av sangnoter, men egen kladd som jeg rablet ned før gudstjenesten, hehe. Selv om det så rotete ut, var det helt utrolig hvor mye dette hjalp meg!
Vel, slik så notatene mine ut! Til de som lurer på hva en dirigent e-egentlig har foran seg på notestativet! Dette er nok likevel et særtilfelle: de fleste profesjonelle dirigenter har vel notene foran seg, hehe.
Gudstjenesten begynte, og ikke lenge etter var vi oppe foran alteret og begynte å synge "Lean on me". Den gikk veldig fint! Selv om jeg kan se tilbake på et par egne feil, var ikke disse synlige for publikum, og jeg følte vi fikk levert et godt resultat! Så kom "Fireflies" mot slutten, og det var denne jeg var mest spent på. Introen hadde vi ikke bestemt enda, så jeg tok et par ord med pianisten mens koret stilte seg opp. "Jeg kan bare begynne med startakkorden i fire eller åtte takter, du bestemmer", sa pianisten. "Ok, vi kommer inn etter fire takter", svarte jeg før jeg oppdaterte koret. Og så var vi i gang. Og vet du hva? Det gikk kjempebra! Pianospillingen gikk fint, koret sang flott og jeg var til og med stolt av egen prestasjon!
Hele koret var skjerpet da vi skulle synge. Ungdommene sang så fint, og jeg var helt utrolig stolt av dem alle! I tillegg merket jeg meg en ting som dirigent. Så lenge jeg er tydelig på det jeg gjør, går det fint. Når jeg blir usikker, blir naturligvis også koret det. Det var en fin refleksjon! Etter gudstjenesten fikk vi mange hyggelige tilbakemeldinger fra publikum, og det var utrolig koselig! Jeg mestret noe jeg faktisk ikke visste om jeg ville klare, og resultatet koret presterte denne søndagen var helt fantastisk! Jeg er virkelig stolt av dem alle sammen!
I går var jeg med på siste øvelse før min avskjed. Vi skulle gå gjennom "Hidden Places" av Sølve Styve, som har vært dirigent for Kor Major. Jeg var skikkelig stolt der jeg fikk æren av å presentere sangen for tenåringene og fortelle hvilken flott artist som lå bak sangen, hehe! I forkant hadde jeg plimpret på pianoet og øvd inn stemmene til stemmegruppene, og jeg er utrolig imponert over arrangementet! Det kom virkelig til å bli fint! Øvelsen gikk med til å lære refrenget i begge stemmegruppene. Jeg var ikke med hele øvelsen da jeg måtte tidlig hjem, men jeg fikk i alle fall lært dem noe de kan jobbe videre med. Jeg fikk sagt et kort, men hyggelig sluttord til koret i sin helhet, og det varmet at de applauderte meg og roste meg for innsatsen jeg har lagt i koret. Så håper jeg jo på å bli invitert til en av konsertene deres senere!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar