Lørdagsfri

For en daff dag! Hadde egentlig planlagt å besøke min kjære onkel og tante, men grunnet sykdom oppi dalen ble vi enige om å finne en annen dag. Dagen i dag har dermed gått til å ta det helt siesta. Etter ukens bachelorarbeid og andre ærender valgte jeg å unne meg en helg så godt som mulig leksefri! Denne gangen psykisk også - for én gangs skyld! Da var det jo egentlig ganske kjipt å måtte bruke hele lørdagskvelden i eget selskap.

Jeg har jo selvfølgelig hatt det koselig sammen med Laura og Charles og resten av Ingalls-familien, men episodene var så hjerteskjærende og rørende at jeg gråt - nei, jeg hulket! - meg igjennom alle episodene. Sesong 5 er virkelig noe for seg selv. Jeg fant fort ut at jeg måtte få meg litt frisk luft, så jeg gikk en tur ned til Frognerparken. Her nøt jeg den vakre marsdagen, med sludd og våt snø, mens jeg betraktet de søte endene ved vannet.

Jeg stod på broen i flere minutter der jeg nøt øyeblikket. Gruppetimene med Body Balance har virkelig hjulpet meg til å leve i øyeblikket. Ikke gårsdagen. Ikke morgendagen. Men her og nå.

Etter at kulden begynte å trekke inn gjennom klesplaggene mine, valgte jeg å gå hjemover igjen. Jeg tok også en liten tur innom morfar og stelte litt med graven hans. Det var blitt en stund siden jeg hadde besøkt ham sist, og jeg merket det var fint og godt å komme tilbake igjen. Hjemturen gikk fint, og etter en hvilepause med akutte smerter i venstrekne (ikke i høyre engang, som er sist operert...haha, latterlig), kom jeg hjem etter to timers tur i Frognerparken.

På veien hjem måtte jeg ta bilde av denne sinnataggen! Så får mamma også et fint blikk av den for én gangs skyld, hehe!

Sier god natt kl 21:45, jeg! God lørdagskveld til resten av dere!

- Bella.