Klatre-Bely!
Heisann og hoppsann!
Denne uken har jeg kjøpt masse forskjellige og spennende pålegg, i et håp om å øke matlysten min! Matlysten har vært borte i 3-4 uker nå, så det er jammen på tide å iverksette tiltak. Jeg spiste mine to vanlige skiver til frokost, og for en gangs skyld nøt jeg måltidet også. Med salami og italiensk salat ble det en smakfull opplevelse, hehe!
For tiden holder "Den Norske Turistforeningen" til ved Spikersuppen, så i går utforsket Oddo og jeg de forskjellige tilbudene de hadde. Plutselig øynet jeg klatreveggen, og gjett om jeg ble i fyr og flamme!! Vi gikk bort, litt nysgjerrige og forsiktige, og fyren som var ansvarlig for klatreveggen merket oss og spurte meg om jeg ville prøve. "Åh, du har jo kjole på deg, da vil du sikkert ikke...", sa han ved andre øyekast på meg. "Det går fint, jeg har treningsshorts i baggen, jeg kan ta den på meg!", svarte jeg raskt (og planlagt - det var kjempehell at jeg hadde trent tidligere på dagen og fortsatt hadde med meg treningsbaggen!). Og som sagt, så gjort. Jeg dro på meg treningsshortsen under kjolen og bega meg oppover mens fyren sikret meg.
Det var to klatrevegger jeg kunne prøve meg på. Én vegg hadde et hakk ut, mens den andre var rett. Siden jeg ikke hadde klatret på et år og aldri har klatret noe fast tidligere, ville jeg prøve den rette veggen først. Grepene var egentlig ganske lette, og jeg kom meg opp uten store problemer. Det ga meg nok selvtillit til å prøve den mest utfordrende klatreveggen; den med et hakk ut!
Jeg har aldri prøvd meg på en slik klatrevegg før. "Hvordan kommer man seg over det hakket som stikker ut fra klatreveggen?", spurte jeg fyren og pekte opp. "Tja, si det. Du må bruke musklene dine!", svarte han og smilte tilbake. Mens han hjalp meg med å komme i sikkerhetsselene, kikket jeg opp på veggen jeg hadde fremfor meg. Hva hadde jeg begitt meg ut på? Det hjalp ikke å merke øynene på nysgjerrige folk som gikk forbi eller på på de som satt på kafeen rett ved siden av. Jeg måtte koble ut verden; det var kun meg og klatreveggen. Etter å ha tatt et par dype pust var jeg i gang. Plutselig var jeg ved hakket. Hjernen tenkte så det knakte på hvordan jeg skulle håndtere denne situasjonen, og etter en liten evighet (føltes det ut som) kom jeg meg opp og forbi! Jeg ringte i bjellen og rappellerte ned igjen. Hurra, dette var gøy!! Hvilken mestringsfølelse!
Denne uken har jeg kjøpt masse forskjellige og spennende pålegg, i et håp om å øke matlysten min! Matlysten har vært borte i 3-4 uker nå, så det er jammen på tide å iverksette tiltak. Jeg spiste mine to vanlige skiver til frokost, og for en gangs skyld nøt jeg måltidet også. Med salami og italiensk salat ble det en smakfull opplevelse, hehe!
For tiden holder "Den Norske Turistforeningen" til ved Spikersuppen, så i går utforsket Oddo og jeg de forskjellige tilbudene de hadde. Plutselig øynet jeg klatreveggen, og gjett om jeg ble i fyr og flamme!! Vi gikk bort, litt nysgjerrige og forsiktige, og fyren som var ansvarlig for klatreveggen merket oss og spurte meg om jeg ville prøve. "Åh, du har jo kjole på deg, da vil du sikkert ikke...", sa han ved andre øyekast på meg. "Det går fint, jeg har treningsshorts i baggen, jeg kan ta den på meg!", svarte jeg raskt (og planlagt - det var kjempehell at jeg hadde trent tidligere på dagen og fortsatt hadde med meg treningsbaggen!). Og som sagt, så gjort. Jeg dro på meg treningsshortsen under kjolen og bega meg oppover mens fyren sikret meg.
Det var to klatrevegger jeg kunne prøve meg på. Én vegg hadde et hakk ut, mens den andre var rett. Siden jeg ikke hadde klatret på et år og aldri har klatret noe fast tidligere, ville jeg prøve den rette veggen først. Grepene var egentlig ganske lette, og jeg kom meg opp uten store problemer. Det ga meg nok selvtillit til å prøve den mest utfordrende klatreveggen; den med et hakk ut!
Jeg har aldri prøvd meg på en slik klatrevegg før. "Hvordan kommer man seg over det hakket som stikker ut fra klatreveggen?", spurte jeg fyren og pekte opp. "Tja, si det. Du må bruke musklene dine!", svarte han og smilte tilbake. Mens han hjalp meg med å komme i sikkerhetsselene, kikket jeg opp på veggen jeg hadde fremfor meg. Hva hadde jeg begitt meg ut på? Det hjalp ikke å merke øynene på nysgjerrige folk som gikk forbi eller på på de som satt på kafeen rett ved siden av. Jeg måtte koble ut verden; det var kun meg og klatreveggen. Etter å ha tatt et par dype pust var jeg i gang. Plutselig var jeg ved hakket. Hjernen tenkte så det knakte på hvordan jeg skulle håndtere denne situasjonen, og etter en liten evighet (føltes det ut som) kom jeg meg opp og forbi! Jeg ringte i bjellen og rappellerte ned igjen. Hurra, dette var gøy!! Hvilken mestringsfølelse!
Oddo filmet meg mens jeg bega meg opp den vanskelige veggen!
Forresten! Det gikk greit å se Jurassic World-filmen på kino i går. Jeg holdt hendene både foran øynene og ørene periodevis, og jeg gispet et visst antall ganger, men volumet på kinoen var så høyt at jeg ikke tror noen hørte meg, hehe. Oddo, som satt ved siden av meg, fortalte at han fant det iallfall underholdende å se på meg også under kinofilmen slik som jeg bar meg. Jeg syns det var en god kinoopplevelse, tross alt!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar