Smak av anerkjennelse!

I det siste har jeg fått kjenne på smaken av mestring og anerkjennelse, og jeg merker hvor godt det gjør meg! Denne uken har jeg begynt ute i ny praksis med temaet "folkehelse", noe som er veldig innholdsrikt! De tre andre medstudentene mine og jeg får muligheten til å besøke mange ulike frivillige organisasjoner hvor alle er med på å fremme folkehelse. Uansett, jeg har jo en tendens til å være stille av meg - at jeg ikke tar ordet så lett i en stor forsamling. Likevel fikk jeg positiv tilbakemelding av veilederen vår: "Du virker så reflektert. Det du sier er veldig bra, og det er jo ikke alltid de som sier mest som vet mest. Jeg syns det er godt å ha deg med i gruppen". Jeg smeltet fullstendig innvendig da jeg fikk denne responsen! Det var jo faktisk dette lærerveilederen min også sa til meg i forrige praksis! At jeg ikke sa så mye, men da jeg først åpnet munnen hadde jeg mye 'bra' å si. Det betyr så mye for meg å få slike tilbakemeldinger! 

Etter gårsdagens praksisdag, da jeg skulle ta trikken tilbake til byen, gikk det på ei jente like før meg. Hennes profil var utrolig lik Charlotte, ei venninne fra folkehøyskolen som jeg ikke hadde sett siden skoleavslutningen for to år siden. Jeg skyndte meg på trikken og satte meg slik at jeg kunne se rett mot henne (jeg satt på et sete som var vendt i motsatt kjøreretning). Hun hadde på seg solbriller, så jeg kunne ikke være 100 % sikker på at det var henne, så jeg stirret heller intenst på henne i håp om å få øyekontakt. Til slutt gjorde jeg det, og jeg merket hun ble overrasket da hun så meg. Hurra, det var Charlotte! Jøje meg, så koselig det var å se henne igjen! Hun satte seg ved siden av meg slik at vi kunne prate sammen. Hun skulle spise lunsj med bestevennen hennes, og de inviterte meg til å være med dem. Det kunne jeg jo selvfølgelig ikke takke nei til, så vi fant oss plass på Friday's på Aker Brygge og snakket sammen i timevis der inne. Vi fikk mimret oss litt tilbake til Haugetuns dager, og Charlotte sa faktisk at jeg var en av grunnene til at året hadde vært godt for henne! Åh, for en hyggelig kommentar! Charlotte og jeg skapte et godt vennskap sammen på den tiden, og jeg kommer aldri til å glemme hvor gøy det var å sette opp "Karius og Baktus"-sketsjen med henne. Vi hadde det utrolig gøy sammen på den tiden!

I dag har jeg også hatt en fin praksisdag. Jeg ga av meg selv - eller, jeg gjorde egentlig bare det som føltes riktig for meg selv - noe som ble sett på med smil og glede fra mine medstudenters og veilederens side. Det føltes utrolig godt! Men likevel er det jo bare slik jeg er. Jeg tror jeg har en tendens til å glemme den jeg er. Jeg bare undergraver meg i tankene om hvem jeg tror jeg burde være. Dette er en nok en laang refleksjonsrunde jeg har gjort meg i det siste sammen med André, men den holder jeg for meg selv for så lenge.

I morgen skal jeg på et åttetimers-kurs i forbindelse med praksis, samt møte fine T-Char på kvelden, så jeg får prøve å komme meg i seng snart. Før jeg legger meg må jeg nemlig også ta oppvasken etter middagen, samt rydde rommet slik at romvasken går fort i morgen tidlig. Ellers går kveldens tanker til min kjære kusine Dana.

- Bella.