Et hårete innlegg!

Hei og hopp! Jeg føler meg topp!

Øyeblikksbilde.

"Neimen! Dette er ikke den vanlige krøllete Bella jeg er vant med!", tenker du sikkert når du ser bildet. "Hun har jo også fått en litt mer gylden farge i ansiktet (for det regner jeg også med at du så!)! Kan dette virkelig stemme?" Ja, det kan det, faktisk! Bella har nemlig gått inn i en ny anti-permanent-periode!

I de siste ukene, kanskje månedene, har jeg gått rundt for meg selv og fundert om jeg skulle ta anti-permanent. Jeg har holdt denne vurderingen helt for meg selv - nettopp fordi jeg ville at beslutningen skulle være min egen. Til slutt fant jeg ut at jeg skulle det. Selv om anti-permanent sliter på håret, sliter det også å gre det mektige afrohåret omtrent annenhver dag. Jeg sparer også til langt hår, men slik fungerer ikke afrohår - det vokser i BREDDEN, ikke i lengden. Etter mye frem og tilbake valgte jeg altså å gå inn for å gjøre det. Da fortalte jeg det til mine nærmeste som støttet meg i beslutningen. Den siste tiden før jeg skulle ta anti-permanent gikk jeg derfor mye med det store afrohåret. Jeg fikk mange gode komplimenter for det, og det var selvfølgelig veldig hyggelig. Her kan du se afro-uken min!

Medstudentene mine foreslo at jeg skulle ta bilde
med denne bakgrunnen, fordi "det var jo meg!"

Jeg fikk omsider tatt meg tid til å finne denne
frisørsalongen! Den er jo ment for meg!

Afro-Bella blir snart retta-Bella.

Så var det tid for anti-permanent. Det var en 2 1/2-timers lang prosess med hårvasking, greing (og lugging så nesten tårene rant), venting på at kuren skulle virke, stussing og retting. Og resultatet, da? Det gikk faktisk over alle forventninger! Til tross for at frisøren aldri hadde gjort det før, ble resultatet nydelig! Jeg ble storfornøyd! Her kan dere se prosessen.

Tid for vasking av hår. Stolen jeg satt i ga meg massasje,
så jeg fikk virkelig luksusbehandling her!

Hårvaskingen kilte overraskende mye! Jeg satt og smilte og lo for 
meg selv, og mamma, André og frisøren lo med meg, hehe.

Så var det tid for den hardeste biten; greing. Det var den vondeste delen!

Et tappert smil for kameraet, men tro meg; 
tårene ligger i øyekroken.

Så var det tilbake til hårvaskingen. Slik gikk jeg frem og tilbake 
mellom frisørstolene flere ganger i anti-permanentens lange prosess. 

Heldigvis er André tålmodig med meg! Han satt i massasjestolen
og leste Allers? Hehe, fin var han i alle fall der han satt!

Så var jeg snart ved veis ende! Siste finish med rettetang. Håret mitt 
blir altså ikke like rett, men faktisk ganske så tilnærmet likt!

Ferdig med anti-permanent! Og jeg er strålende fornøyd!

Og slik ble resultatet, som endte med nytt profilbilde på facebook:

Stor takk til Studio Norway i Vikersund! De kan virkelig sakene sine!

Vel, vel. Nok hårbilder. Denne uken har det vært helt nydelig og strålende vær, og det har virkelig hjulpet på sinn og sjel! Etter praksis har jeg ofte tatt t-banen ned til Jernbanetorget, gått opp (ned?) Karl Johan, satt meg ved Spikersuppa og nytt solen som varmer i ansiktet mitt. Jeg har for det meste gått for meg selv siden jeg har funnet gleden i mitt eget selskap - med mitt nye hår! Hvor deilig det er å kjenne at vinden tar tak i håret mitt og lar det blafre til alle kanter - UTEN at det blir stående i hytt og vær når vinden har stilnet! Helt fantastisk! Og ikke trenger jeg å være så altfor lenge ute før jeg får et skille i huden av solens glød. De siste dagene har vært fantastiske, og jeg har fått mye ros og oppmerksomhet for min nye sveis. Da er det virkelig godt å være meg!

Nå skal jeg reise til André, og sammen skal vi se på en film over noen gode kanelboller med melis. Jeg gleder meg veldig! Kveldens tanker går til Analin og hennes eksamenER i morgen.

- Bella.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Bilde
Sound the bugle now - play it just for me As the seasons change - remember how I used to be Now I can't go on - I can't even start I've got nothing left - just an empty heart I'm a soldier - wounded so I must give up the fight There's nothing more for me - lead me a way. . . Or leave me lying here Sound the bugle now - tell them I don't care There's not a road I know - that leads to anywhere Without a light I fear that I will stumble in the dark Lay right down - decide not to go on Then from on high - somewhere in the distance There's a voice that calls; "remember who you are If you lose yourself - your courage soon will follow So be strong tonight. . . Remember who you are" Yeah, you're a soldier now Fighting in a battle To be free once more Yeah, that's worth fighting for - Bryan Adams, Spirit. Kilder: http://th03.deviantart.net/fs42/150/i/2009/059/b/5/Sound_the_Bugle_by_Spottedfire94.png http://www.azlyrics.com/lyrics/bryanadams/soun
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn
Les mer

Filmstjerne for én dag!

Bilde
I løpet av de siste ukene har det kommet personer, både kjente og ukjente, bort til meg og sagt at jeg stadig dukker opp på deres Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok (og jeg som ikke har konto på de to sistnevnte plattformene engang)! Tidlig i januar år ble jeg nemlig spurt av Kirkerådet om jeg ville filmes og intervjues for å promotere det å jobbe i kirken. Jeg skulle fortelle om hvordan det er å jobbe som diakon, og hvorfor jeg har valgt den jobben. Ettersom jeg trives så godt som jeg gjør i min jobb som diakon, tenkte jeg at det ikke ville skade å vise verden min glede og engasjement for yrket! Og hvilken stas det var at jeg - blant alle diakoner i hele Norge! - ble valgt til dette formålet!  Meg i mitt diakonale antrekk. Bildet er hentet fra Den norske Kirke. Etter noen uker ble jeg kontaktet av Torstein, mannen som skulle filme og intervjue meg. Han ønsket at jeg skulle finne to relevante diakonale aktiviteter hvor han kunne filme meg i aksjon. De to diakonale aktivitetene jeg
Les mer

Mammas 60-årdag!

Bilde
Så var dagen endelig kommet! Mammas 60-årsdag entret våre føtter, og jeg gledet meg over alle mennesker, overraskelser og gleder som skulle møte familien vår den dagen! Dagen begynte med å forberede huset og oss før gjestene kom. Bord måtte dekkes på, i-siste-liten-varer måtte kjøpes, kaker måtte pyntes, badet måtte vaskes og gavene måtte fullføres. Linnie og jeg var også kveldens toastmastere, og vi måtte ferdigsnekre kveldens taler. Vi var seks i huset som skulle dusje og styles for 70-talls discofest, og vi måtte vente tålmodig for tur på badet. Maten fra Anne Kats catering kom som avtalt, og vi hentet inn maten som vi hadde bestilt. Kl. 17 var vi så å si i mål med alt vi trengte å være i mål med, og gjestene kunne bare komme! Jeg prøvde meg mange ganger å sminke meg i 70-talls stil, og først kvelden før den store dagen ble jeg fornøyd. Bare synd at jeg syns denne sminken ble mer vellykket enn den jeg la på selve festdagen, hehe. Linnie og meg i 70-talls stil! Burs
Les mer