Tirsdagens opp- og nedturer!

Etter at jeg var hos tannpleieren i går, ble jeg ganske nedtrykt. Men jeg hadde ikke hull - det trodde jeg forresten ikke heller (jeg hadde faktisk blitt overrasket hvis jeg hadde det!); men jeg fikk vite at jeg må trekke en tann. En visdomstann har nemlig begynt å vokse et sted hvor den ikke hører hjemme, så jeg må få trukket den ut. Og siden jeg skal på folkehøgskole til neste år, tenkte de at jeg burde få trukket den før jeg drar til høsten. Æsj, jeg hadde nesten blitt gladere for å ha hatt hull i tennene, haha... Men jeg får se det positive i det; å trekke denne tannen er jo til det beste for meg.

Da jeg kom hjem, hadde jeg planlagt å sykle rolig på sykkelen nede i kjelleren. Men ikke før jeg fikk satt meg på den og tatt på musikk i ørene, hører jeg et lite brak. Og DER var den sykkelen ødelagt. Hva skjedde med dét?? Ikke orket jeg å løpe meg en tur; grunnen til at jeg skulle ta det rolig på sykkelen, var for å restituere meg fra mandagens harde treningsøkt (var jo fortsatt støl i beina etter denne økten!), og heller yte maks ved å løpe dagen etter (altså i dag). Så da gikk jo den treningen i vasken. Og hvordan skal jeg nå trene hjemme uten sykkelen? Jeg kommer til å bli lei av løpeturer hele tiden, og dessuten belaster de beina mine voldsomt. Nei, jeg (les: pappa) må få reparert den sykkelen så fort som mulig!

Så var det tid for jobb! Den midlertidige sjefen spurte om jeg kunne jobbe litt lenger for å være med å stenge butikken. Det var egentlig helt ok for meg; jeg hadde jo ikke skole dagen etter, så jeg slapp å måtte stå grytidlig opp. Dessuten gikk det veldig greit med en god kollega! Dette var en virkelig fin arbeidsdag. Jeg fikk til og med rydde hyllene, og det er det flere uker siden jeg har gjort! Det var også ganske stille og rolig i butikken; for det meste var det bare to andre kollegaer og meg (midtveis stakk én av dem, så det ble bare en annen og meg). Og i og med jeg fikk spist før jeg dro, ble jeg heller ikke fristet av de varene alle kundene la frem på disken, haha! (Seriøst...)

Da jeg kom hjem og fikk oppdatert meg på Facebook, la jeg merke til at flere hadde kommentert og likt linken jeg la ut av at Analin og jeg sang i det private lydstudioet, vet du. Åh, som jeg setter pris på dette! Det gleder meg at så mange tar seg tid til å høre, like og kommentere denne musikkvideoen! Jeg blir så rørt:)

Nei, jeg får stikke og legge meg nå. I morgen vil tiden gå med til klesrydding, leksejobbing og fotballtrening. Jeg gleder meg!

Peace out!
~ Bella.

"You have to be sad sometimes, because if you aren't you forget how wonderful it is to be happy"