En vanlig fredag for Bella
Jeg har tidligere skrevet innlegg om hvordan en vanlig dag på folkehøyskolen har vært, eller livet som student. Nå tenkte jeg å ta for meg hvordan en helt vanlig dag kan være for meg nå for tiden. Det er mulig det er litt kjedelig for deg å lese, men jeg vet jeg kommer til å sette pris på å lese dette igjen om noen år og minnes om hvordan hverdagen min er her og nå.
Alarmen ringer kl. 06:00, men jeg står ikke opp før ca. 06:15. Deretter går jeg inn på badet, kler på meg, skyller ansiktet med vann og fresher meg litt opp før jeg er på kjøkkenet kl. 06:22. Frokosten min er vanligvis to ristede brød med gulost, og nistepakken består av to brødskiver med gulost og salami. Noen ganger pleier jeg se an hvor hektisk jeg antar arbeidsdagen blir før jeg lager niste. Om jeg ser for meg at dagen blir travel, dropper jeg å lage niste nettopp fordi jeg mest sannsynlig ikke vil rekke lunsjpause. Det er derfor viktig for meg å spise to skiver til frokost - selv hvor lite sulten jeg er. Hvis jeg kun spiser en yoghurt eller én brødskive, er jeg forferdelig sulten og tom for energi når klokken er 10, som kanskje er den travleste tiden på jobb. I tillegg vet jeg aldri når mitt neste måltid blir. Om jeg ikke rekker lunsj på jobb, kan det faktisk fort gå 10-12 timer før neste måltid etter frokost.
Jeg har som mål å begynne frokosten innen kl. 06:29 - da ligger jeg i rute og kan mer eller mindre kose meg med frokosten mens jeg oppdaterer meg på mobilen og ser på livet utenfor kjøkkenvinduet. Når klokken er mellom 06:40 og 06:45 pusser jeg tennene, pakker veske/sekk/treningsbag før jeg går ut av døren en gang mellom 06:52 og 06:54. T-banen går kl. 07:01 og tar meg med til Majorstuen kl. 07:15. På grunn av noen minutters forsinkelser, rekker jeg vanligvis aldri trikken som går kl. 07:18, så da tar jeg heller bussen. Jeg ankommer sykehjemmet cirka kl. 07:30, henter og tar på meg arbeidsantrekk og nødvendig utstyr før jeg er oppe på avdelingen noen minutter før kl. 07:45, og da begynner arbeidsdagen!
I dag var jeg skikkelig trøtt, noe som er uhensiktsmessig siden det er jeg som sykepleier som holder og leder morgenrapporten på avdelingen. Det vil si at jeg gir rapport til dagens kolleger om natten som gikk, gir viktige beskjeder for dagen, samt oppdaterer avdelingen om nye tiltak og funn fra gårsdagens legevisitt, i dagens tilfelle. I dag måtte jeg konsentrere meg ordentlig for å prate, og jeg fant meg selv føle at jeg bare sa mange ord uten å forstå hva jeg egentlig sa. Jeg overtenkte dette nok mer enn slik avdelingen opplevde meg, men for en rar opplevelse. Vi var heldigvis to sykepleiere, så vi samarbeidet med å gjennomføre morgenrapporten. Jeg hentet meg en stor kopp kaffe (med sukker og melk) for å hjelpe meg selv å våkne mer etter rapporten.
Kneet mitt er for tiden vondt og ustabilt, men siden jeg blir tilrettelagt på jobb, går det ganske greit. Det var en fin arbeidsdag i dag. Jeg fikk ros fra sykehjemmets kvalitetssjef på grunn av mitt innspill etter dagens fagmøte, samt om mitt bidrag til ressursgruppen hygiene (vi har utarbeidet bedre rutiner for orden og renhold på skyllerommene, og kvalitetssjefen fortalte at det var mye takket være meg), og det er jo alltid stas! Ellers gikk siste del av vakten til å være med legen og ordne noen viktige saker, samt gi rapport til kveldsvaktene og forberede dem på helg. Deretter kunne jeg endelig dra hjem med god samvittighet i viten om at det som var viktig å få klarlagt før helg var utført!
Etter dagens arbeidsvakt var ikke beina mine like såre som etter gårsdagens arbeidsvakt siden jeg fikk tatt det mer med ro i dag. Oddo er på vei til å bli syk, så jeg tok meg av middags- og helgeinnkjøp. Oddo pleier å være så omtenksom og snill med meg når beina mine er dårlige, og han gjør store deler av husarbeidet når jeg er så sliten og vond i beina etter jobb at jeg må bare legge meg på sofaen. Nå når han ikke føler seg helt i form, så er det fint at jeg også kan bidra nå som beina mine bar meg uten smerter. Beina var overraskende lite vonde etter handlingen, og med en energi jeg ikke ante hvor kom fra, gikk jeg i gang med en etterlengtet rydding og vasking av kjøkkenet. Siden jeg hadde arbeidsfri helg, visste jeg at jeg ikke trengte jeg å spare på kreftene. Da jeg hadde holdt på på kjøkkenet i rundt halvannen time, gikk jeg rett i gang med middagen. Jeg visste at hvis jeg hvilte først, ville trøtthetsfølelsen hente meg inn, og jeg ville aldri komme meg opp av sofaen. Jeg foreslo fisk til middag, og Oddo sa at det hørtes godt ut. Siden jeg spiste rød fisk i går, ville jeg tilberede hvit fisk i dag. Det ble en enkel og rask rett. Jeg kokte et par poteter, kuttet opp noen grønnsaker og la de oppi en ildfast form sammen med et par torskeloins. Deretter krydret jeg fisken og grønnsakene før jeg la over aluminiumsfolie og lot det surre i ovnen i 20 minutter på 220 grader. Et voilà; middagen var klar til servering!
Vi begynte å spise cirka kl. 20:00, og jeg kunne endelig hvile beina etter dagen. Jeg merket mot slutten av middagstilberedningen at høyrekneet begynte å bli slitent, vondt og ustabilt, så det var godt å kunne bruke resten av kvelden på å hvile meg. Nå har klokken rundet 22:00, og Oddo har allerede lagt seg. Jeg tenker jeg bare skal drikke opp teen min mens jeg koser meg med litt kryssord før jeg også finner sengen (jeg har forresten begynt å sende inn løsningsordene i kryssordblader for å se om jeg vinner noen premier - og tror jeg eldet med 30 år da jeg sendte inn den første konvolutten, haha). Jammen meg har det vært en fin dag i dag også - dette har vært en av de rolige dagene uten aktiviteter på kveldstid (slike som korøvelse, bandøving, mormor-besøk eller trening). Og så er det jo så hyggelig å vite at det er mange gledelige aktiviteter i helgen som jeg også kan se frem til! Livet er herlig når man er klok nok til å sette pris på det.
Ønsker dere en riktig god helg!
- Bella.
Alarmen ringer kl. 06:00, men jeg står ikke opp før ca. 06:15. Deretter går jeg inn på badet, kler på meg, skyller ansiktet med vann og fresher meg litt opp før jeg er på kjøkkenet kl. 06:22. Frokosten min er vanligvis to ristede brød med gulost, og nistepakken består av to brødskiver med gulost og salami. Noen ganger pleier jeg se an hvor hektisk jeg antar arbeidsdagen blir før jeg lager niste. Om jeg ser for meg at dagen blir travel, dropper jeg å lage niste nettopp fordi jeg mest sannsynlig ikke vil rekke lunsjpause. Det er derfor viktig for meg å spise to skiver til frokost - selv hvor lite sulten jeg er. Hvis jeg kun spiser en yoghurt eller én brødskive, er jeg forferdelig sulten og tom for energi når klokken er 10, som kanskje er den travleste tiden på jobb. I tillegg vet jeg aldri når mitt neste måltid blir. Om jeg ikke rekker lunsj på jobb, kan det faktisk fort gå 10-12 timer før neste måltid etter frokost.
Jeg har som mål å begynne frokosten innen kl. 06:29 - da ligger jeg i rute og kan mer eller mindre kose meg med frokosten mens jeg oppdaterer meg på mobilen og ser på livet utenfor kjøkkenvinduet. Når klokken er mellom 06:40 og 06:45 pusser jeg tennene, pakker veske/sekk/treningsbag før jeg går ut av døren en gang mellom 06:52 og 06:54. T-banen går kl. 07:01 og tar meg med til Majorstuen kl. 07:15. På grunn av noen minutters forsinkelser, rekker jeg vanligvis aldri trikken som går kl. 07:18, så da tar jeg heller bussen. Jeg ankommer sykehjemmet cirka kl. 07:30, henter og tar på meg arbeidsantrekk og nødvendig utstyr før jeg er oppe på avdelingen noen minutter før kl. 07:45, og da begynner arbeidsdagen!
I dag var jeg skikkelig trøtt, noe som er uhensiktsmessig siden det er jeg som sykepleier som holder og leder morgenrapporten på avdelingen. Det vil si at jeg gir rapport til dagens kolleger om natten som gikk, gir viktige beskjeder for dagen, samt oppdaterer avdelingen om nye tiltak og funn fra gårsdagens legevisitt, i dagens tilfelle. I dag måtte jeg konsentrere meg ordentlig for å prate, og jeg fant meg selv føle at jeg bare sa mange ord uten å forstå hva jeg egentlig sa. Jeg overtenkte dette nok mer enn slik avdelingen opplevde meg, men for en rar opplevelse. Vi var heldigvis to sykepleiere, så vi samarbeidet med å gjennomføre morgenrapporten. Jeg hentet meg en stor kopp kaffe (med sukker og melk) for å hjelpe meg selv å våkne mer etter rapporten.
Bildet er tatt i en matpause tidligere i januar.
Og jammen meg rakk jeg matpause i dag også!
Kneet mitt er for tiden vondt og ustabilt, men siden jeg blir tilrettelagt på jobb, går det ganske greit. Det var en fin arbeidsdag i dag. Jeg fikk ros fra sykehjemmets kvalitetssjef på grunn av mitt innspill etter dagens fagmøte, samt om mitt bidrag til ressursgruppen hygiene (vi har utarbeidet bedre rutiner for orden og renhold på skyllerommene, og kvalitetssjefen fortalte at det var mye takket være meg), og det er jo alltid stas! Ellers gikk siste del av vakten til å være med legen og ordne noen viktige saker, samt gi rapport til kveldsvaktene og forberede dem på helg. Deretter kunne jeg endelig dra hjem med god samvittighet i viten om at det som var viktig å få klarlagt før helg var utført!
Etter dagens arbeidsvakt var ikke beina mine like såre som etter gårsdagens arbeidsvakt siden jeg fikk tatt det mer med ro i dag. Oddo er på vei til å bli syk, så jeg tok meg av middags- og helgeinnkjøp. Oddo pleier å være så omtenksom og snill med meg når beina mine er dårlige, og han gjør store deler av husarbeidet når jeg er så sliten og vond i beina etter jobb at jeg må bare legge meg på sofaen. Nå når han ikke føler seg helt i form, så er det fint at jeg også kan bidra nå som beina mine bar meg uten smerter. Beina var overraskende lite vonde etter handlingen, og med en energi jeg ikke ante hvor kom fra, gikk jeg i gang med en etterlengtet rydding og vasking av kjøkkenet. Siden jeg hadde arbeidsfri helg, visste jeg at jeg ikke trengte jeg å spare på kreftene. Da jeg hadde holdt på på kjøkkenet i rundt halvannen time, gikk jeg rett i gang med middagen. Jeg visste at hvis jeg hvilte først, ville trøtthetsfølelsen hente meg inn, og jeg ville aldri komme meg opp av sofaen. Jeg foreslo fisk til middag, og Oddo sa at det hørtes godt ut. Siden jeg spiste rød fisk i går, ville jeg tilberede hvit fisk i dag. Det ble en enkel og rask rett. Jeg kokte et par poteter, kuttet opp noen grønnsaker og la de oppi en ildfast form sammen med et par torskeloins. Deretter krydret jeg fisken og grønnsakene før jeg la over aluminiumsfolie og lot det surre i ovnen i 20 minutter på 220 grader. Et voilà; middagen var klar til servering!
Vi begynte å spise cirka kl. 20:00, og jeg kunne endelig hvile beina etter dagen. Jeg merket mot slutten av middagstilberedningen at høyrekneet begynte å bli slitent, vondt og ustabilt, så det var godt å kunne bruke resten av kvelden på å hvile meg. Nå har klokken rundet 22:00, og Oddo har allerede lagt seg. Jeg tenker jeg bare skal drikke opp teen min mens jeg koser meg med litt kryssord før jeg også finner sengen (jeg har forresten begynt å sende inn løsningsordene i kryssordblader for å se om jeg vinner noen premier - og tror jeg eldet med 30 år da jeg sendte inn den første konvolutten, haha). Jammen meg har det vært en fin dag i dag også - dette har vært en av de rolige dagene uten aktiviteter på kveldstid (slike som korøvelse, bandøving, mormor-besøk eller trening). Og så er det jo så hyggelig å vite at det er mange gledelige aktiviteter i helgen som jeg også kan se frem til! Livet er herlig når man er klok nok til å sette pris på det.
Ønsker dere en riktig god helg!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar