Vinterferie i Sandnes!
Det er jo faktisk nesten et helt år siden jeg var i Sandnes forrige gang. Ferien er over for denne gang, men jeg vil si at jeg har utnyttet dagene maksimalt. Det har vært godt å få litt miljøforandring og komme til det mildere Vestlandet!
Tirsdag 20. februar: Togreise i kvalmedvale.
Vi tok tog fra Oslo til Sandnes. Jeg syns togturer er så idylliske, og jeg ser for meg at jeg nyter utsikten fra vinduet, leser i bok, eller pusler med andre ting. Rolig transportmetode, vakker utsikt over Norges land og flere timer satt til bare å vite at å være til stede er godt nok. Og så skjer det samme hver gang, midtveis i togturen, at jeg kommer på hvorfor jeg egentlig ikke liker togturer. Jeg blir nemlig så fryktelig reisesyk. Denne gangen begynte det i underkant av en time før vi ankom Kristiansand - jeg var ikke passert halvveis engang da jeg hadde mer enn fire timer igjen av turen. Likevel så overlevde jeg turen. Jeg merket det hjalp å tenke på hvor grusom kvalmen var rett etter operasjonen for tre måneder siden, for det fikk meg til å føle at jeg egentlig ikke hadde det så ille på togturen.
Vi ankom Sandnes ca kl 22:30, og etter et lite kveldsmåltid med hyggelig gjensyn av Oddos foreldre tok vi kvelden etter en lang reisedag.
Onsdag 21. februar: Utforske Sandnes!
Til min store glede hadde foreldrene til Oddo både spinningsykkel og bosu-ball, så jeg fikk jo kjørt flere av øvelsene fra fysioterapeuten min der! Jeg satte alarmen på en time før Oddos, og fikk en treningsøkt på morgenkvisten. Det var herlig!
Det var bart og relativt mildt i Sandnes' gater, noe som stod i stor kontrast til Oslo-klimaet. Oddo og jeg brukte dagen på å traske i Langgata og på sentrene. For meg er det nesten blitt tradisjon å stikke innom den lokale forretningen "Bok og Media", en kristen butikk med mange verdifulle skatter. Denne gangen investerte jeg i et skilt med et av mine favorittvers fra Bibelen: "For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren. Fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp" (Jer 29:11). Jeg liker denne butikken så godt.
Tiden gikk langt om lenge i Sandnes, så vi spiste middag på en deilig sushi-restaurant i byen. Knærne merket at dagen hadde gått med til mye vandring, så det var godt å sette seg ned og slappe av litt. På kvelden var det egentlig planlagt familiesamling, men det passet ikke så godt for flesteparten, så det ble visst avlyst. Kvelden gikk til å se på en artig TV-serie som Hilde og Kjetil presenterte for oss: "Elementary". En morsom versjon av Sherlock Holmes.
Torsdag 22. februar: Gjensynsglede med Bjarte og Marie!
Denne formiddagen hadde vi ikke spesielle planer, noe som var greit da vi så hvor tettpakket program vi ellers ville ha under Sandnes-oppholdet. Oddos farfar stakk innom på besøk på dagen, og det var så hyggelig å se ham igjen. Selv om jeg skjønte på ham at det var en ensom og tung tid for ham siden sist vi møttes (naturlig nok av private årsaker), var det så godt å høre om hvordan han hadde tatt tak i livet og gjort det han kunne for å skape det godt for seg selv. Jeg var så glad på hans vegne! Og så stolt av ham over hvordan han tok ansvar for sitt eget liv. Det er mange som kunne ha lært av ham.
Da foreldrene til Oddo kom hjem fra jobb, fikk vi låne bilen og suse videre til kjøpesenteret Kvadraten. Vi fikk ikke mye tid til å titte rundt i butikkene, men vi fikk utført det vi hadde som mål: å finne sesong 3 av Downton Abbey. De hadde ikke enkeltsesongen, men heller hele serien i en komplett pakke. Etter flere uker hvor vi har lett og lett etter disse sesongene som er bannlyst fra Oslo, tenkte jeg at vi bare skulle slå til. Selv om vi har kjøpt sesong 1 og 2, samt flere av spesialfilmene, regnet jeg på det at vi uansett ville vinne på å kjøpe den komplette pakken. Åh, det var en deilig følelse som strømmet igjennom meg da vi kjøpte den, og det er ingen tvil i min sjel når jeg tenker på hvor mange gledelige timer vi har foran oss med denne hjertevarme og nydelige serien!
Da vi kom hjem fikk vi et lite gjensyn med Maren og Jon. Maren har termin om bare noen få uker, så Oddo skal jo faktisk snart bli onkel! Det er stas. Jon har fortalt at Oddo skulle få ansvaret med 'den kristne biten', noe som gleder meg og som jeg gjerne også vil engasjere meg i. Jeg merker mer og mer hvor takknemlig og privilegert jeg er for den kjærligheten Gud viser meg hver dag, og jeg vil gi like mye kjærlighet og godhet til mine neste som den jeg får av Gud.
På kvelden var vi invitert bort til Bjarte og Marie, to hyggelige venner av Oddo. Åh, hvor mye jeg trives med disse folkene! De får meg til å føle meg så vel. Praten gikk lett og ledig over smakfulle lapper og kopp te før vi vendte hjem etter en koselig kveld.
Fredag 23. februar: Hei, Stavanger!
Etter nok en liten treningsøkt på morgenkvisten var det tid for å reise til Stavanger! Til tross for at Sandnes ligger kun 15 minutter unna Stavanger med tog, og at jeg har vært sammen med Oddo i snart fire år, har jeg kun vært i denne byen én gang tidligere. Denne gangen fikk jeg virkelig øynene opp for denne sjarmerende byen med dens trange gater fylt med alt fra lokale butikker og kafeer til velkjente kjeder. Jeg gikk også amok på en klesbutikk og kjøpte meg to fine bluser med stil fra Mary fra Downton Abbey (elsker stilen hennes!), samt en hvit jakke-overdel. Jeg ble storfornøyd med kjøpet!
På ettermiddagen møtte vi selveste Sylvia fra mitt andre år på Haugetun Folkehøyskole! Vi hadde snakket sammen for noen måneder siden om at vi måtte jo få til å møtes snart, så da muligheten bød seg da vi skulle til Stavanger, måtte jeg jo bare slå til. Jeg tok kontakt med henne, og vi planla å møtes i Stavanger på denne vakre dag. Det var helt skjønt å se henne igjen! Hun er alltid så blid, omgjengelig og god! Jeg var glad for og stolt over at prisen for "Årets Solstråle" som jeg fikk på mitt første år på folkehøyskolen ble overført til henne året etter. Etter en god prat hvor vi oppdaterte hverandre på hvert vårt liv, viste hun oss veien til vår neste punkt på planen: Å spise på restauranten Renaa.
Renaa har en Michelin-stjerne, noe som viser på internasjonalt nivå hvor flott restaurant dette er. Høyt kvalifiserte kokker, umåtelig hyggelig service og deilige retter med nye og spennende smaker er noen av kjennetegnene på denne restaurantopplevelsen. Vi ble servert 20 retter - 20 RETTER!! - det var et under at jeg orket alt. Flesteparten av rettene var fisk og sjømat, noe som er lettere fordøyelig enn kjøtt, og det hjalp på selvfølgelig. De beste rettene etter min smak, var den med kamskjell og den med skrei. Det var utrolig godt og mørt! Jeg tok dessverre ikke bilde av disse rettene, men her kan dere se noen av de andre 18 rettene vi også fikk.
Lørdag 24. februar: En stjerne skinner i kveld.
Dagen gikk til å møte Ingunn, Kjell Erik (+ barn) og Håkon i Sandnes Sentrum. Jeg hadde ikke møtt Ingunn og Kjell Erik siden de kom på Oslo-tur i sommer, og Håkon hadde jeg ikke sett siden i høst da han overnattet hos oss på Furuset. Det var et hyggelig møte, jeg har virkelig sansen for Oddos venner. Alle har til felles at de er så sympatiske og hyggelige. Jeg er glad på Oddos vegne for at han hadde disse vennene i sine barne- og ungdomsår.
På kvelden skulle vi samles for en spillekveld hos Bjarte og Marie. De to søstrene til Bjarte kom (for noen skjønne mennesker!!), samt Håkon og Sven. Det begynte med en deilig middag bestående av hjemmelagde pitabrød med tzatziki og diverse fyll. Deretter gikk vi i gang med Kahoot-quiz. Det gikk egentlig akkurat som forventet, og jeg tok ansvaret med å fylle bånn av rangstigen, hehe. Jeg kan iallfall se tilbake på ett spørsmål hvor jeg var den eneste til å svare riktig mens alle de andre gjettet samme alternativ, men feil. Ingen visste jo at det var jeg som svarte riktig, men det ble en artig sannhet for meg selv.
Deretter gikk vi i gang med Dronningbolle. Kjær lek har mange navn - jeg kjenner leken best under navnet "Gul bolle". Mitt lag, bestående av Ingjerd, Marie, Oddo og meg, gikk seirende ut av leken, og jeg kan gledelig fortelle at jeg følte jeg var en god bidragsyter til laget. Jeg klarte å mime ord som motlaget ikke hadde mestret tidligere (loppemarked), og jeg klarte å tippe mange riktige underveis. Jeg prøver ikke si at jeg gjorde det bedre enn noen, men jeg følte jeg kunne være et positiv tilskudd til laget på lik linje med de andre. Det var fint å føle mestring og at jeg var til nytte for laget.
Til slutt samlet vi oss foran TV'en og det var tid for TV-spill. Håkon og Oddo var så gira på at jeg skulle spille Mortal Combat, "et artig slåssespill" etter Oddos beskrivelse. Marie fortalte meg at det var skikkelig brutalt og at hun ikke var gira på å spille dette, og jeg skjønte fort at dette ikke var spillet for meg. Det ble halvparten som ønsket å spille Mortal Combat, mens den andre halvparten ville spille Singstar, så vi inngikk et kompromiss: å begynne med Mortal Combat og deretter Singstar.
Mortal Combat var akkurat slik jeg fryktet. Men jeg klarte likevel å spille en runde mot Sven. Jeg tapte, men jeg turte iallfall å se hele kampen selv om jeg til min store overraskelse utbrøt "æsj" da en av karakterene våre ble slått så hardt at huden flerret og skjelettet kom til syne. Da Sven og Bjarte spilte siste runde da motorsag-mannen avsluttet med å sage den andre spilleren i to på langs, så jeg vekk. Det ble for visuelt og brutalt for mine sarte øyne.
Deretter var vi i gang med Singstar, og du a' meg hvor mange år siden jeg har spilt dette! Dette var inderlig gøy. Min første prestasjon var da jeg sang "This Love" av Maroon 5. Jeg kunne sangen godt og den ligger perfekt i mitt stemmeleie. Til min store glede gikk sangen over alle mine egne forventninger. Jeg turte å synge med stemmen min og jeg syns selv jeg mestret sangen godt (og det sier litt selv også!). Oddo fortalte meg i ettertid at da jeg sang ble det helt stille i rommet og at de andre i rommet var imponerte over stemmen min. Det varmer så mye og betyr så mye for meg! Jeg tar jo normalt og generelt ikke stor plass i rommet, og ei heller forteller om det jeg er stolt av at jeg får til i livet mitt, så når mine kvaliteter en sjelden gang kommer frem i lyset er det så viktig for meg å ta vare på disse øyeblikkene. Oddo fortalte at denne kvelden så skinte jeg i rommet! Det kommer jeg nok aldri til å glemme.
Søndag 25. februar: På gjensyn, Sandnes.
Etter en laaang natt med Downton Abbey, droppet jeg morgentreningen jeg egentlig hadde sett for meg (jeg hadde trent tre ganger tidligere i uken, jeg tenkte bare å legge inn en ekstra trening for styrke generelt i kroppen). Morgenen gikk med til å sløve foran flere episoder med dramatikken på det enorme fortet før Jørgen kjørte oss til flyplassen. Det overrasker meg stadig for noldus og nybegynner jeg alltid blir på en flyplass, men vi kom oss forbi bagasjeinnsjekking og sikkerhetskontrollen uten noen store problemer.
Vi landet tilbake i Oslo da klokken var litt etter 18, og kom hjem da klokken var 19:30. Kneet var vond og sliten, så det var godt å legge seg nedpå i sofaen og se nok spesialfilmen i slutten av sesong 3 (ja, vi så ferdig en hel sesong på tre dager..). En overraskende og sjokkerende hendelse i filmen hendte som satte meg ut av spill og nesten på gråten, men jeg lar det være med det hvis andre følger med i denne serien, hehe. Så er en ny uke i gang, og det er min arbeidshelg som venter. Ønsker dere alle en fin uke!
- Bella.
Tirsdag 20. februar: Togreise i kvalmedvale.
Vi tok tog fra Oslo til Sandnes. Jeg syns togturer er så idylliske, og jeg ser for meg at jeg nyter utsikten fra vinduet, leser i bok, eller pusler med andre ting. Rolig transportmetode, vakker utsikt over Norges land og flere timer satt til bare å vite at å være til stede er godt nok. Og så skjer det samme hver gang, midtveis i togturen, at jeg kommer på hvorfor jeg egentlig ikke liker togturer. Jeg blir nemlig så fryktelig reisesyk. Denne gangen begynte det i underkant av en time før vi ankom Kristiansand - jeg var ikke passert halvveis engang da jeg hadde mer enn fire timer igjen av turen. Likevel så overlevde jeg turen. Jeg merket det hjalp å tenke på hvor grusom kvalmen var rett etter operasjonen for tre måneder siden, for det fikk meg til å føle at jeg egentlig ikke hadde det så ille på togturen.
Vi ankom Sandnes ca kl 22:30, og etter et lite kveldsmåltid med hyggelig gjensyn av Oddos foreldre tok vi kvelden etter en lang reisedag.
Onsdag 21. februar: Utforske Sandnes!
Til min store glede hadde foreldrene til Oddo både spinningsykkel og bosu-ball, så jeg fikk jo kjørt flere av øvelsene fra fysioterapeuten min der! Jeg satte alarmen på en time før Oddos, og fikk en treningsøkt på morgenkvisten. Det var herlig!
Det var bart og relativt mildt i Sandnes' gater, noe som stod i stor kontrast til Oslo-klimaet. Oddo og jeg brukte dagen på å traske i Langgata og på sentrene. For meg er det nesten blitt tradisjon å stikke innom den lokale forretningen "Bok og Media", en kristen butikk med mange verdifulle skatter. Denne gangen investerte jeg i et skilt med et av mine favorittvers fra Bibelen: "For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren. Fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp" (Jer 29:11). Jeg liker denne butikken så godt.
Tiden gikk langt om lenge i Sandnes, så vi spiste middag på en deilig sushi-restaurant i byen. Knærne merket at dagen hadde gått med til mye vandring, så det var godt å sette seg ned og slappe av litt. På kvelden var det egentlig planlagt familiesamling, men det passet ikke så godt for flesteparten, så det ble visst avlyst. Kvelden gikk til å se på en artig TV-serie som Hilde og Kjetil presenterte for oss: "Elementary". En morsom versjon av Sherlock Holmes.
Torsdag 22. februar: Gjensynsglede med Bjarte og Marie!
Klar for å møte dagen!
Denne formiddagen hadde vi ikke spesielle planer, noe som var greit da vi så hvor tettpakket program vi ellers ville ha under Sandnes-oppholdet. Oddos farfar stakk innom på besøk på dagen, og det var så hyggelig å se ham igjen. Selv om jeg skjønte på ham at det var en ensom og tung tid for ham siden sist vi møttes (naturlig nok av private årsaker), var det så godt å høre om hvordan han hadde tatt tak i livet og gjort det han kunne for å skape det godt for seg selv. Jeg var så glad på hans vegne! Og så stolt av ham over hvordan han tok ansvar for sitt eget liv. Det er mange som kunne ha lært av ham.
Da foreldrene til Oddo kom hjem fra jobb, fikk vi låne bilen og suse videre til kjøpesenteret Kvadraten. Vi fikk ikke mye tid til å titte rundt i butikkene, men vi fikk utført det vi hadde som mål: å finne sesong 3 av Downton Abbey. De hadde ikke enkeltsesongen, men heller hele serien i en komplett pakke. Etter flere uker hvor vi har lett og lett etter disse sesongene som er bannlyst fra Oslo, tenkte jeg at vi bare skulle slå til. Selv om vi har kjøpt sesong 1 og 2, samt flere av spesialfilmene, regnet jeg på det at vi uansett ville vinne på å kjøpe den komplette pakken. Åh, det var en deilig følelse som strømmet igjennom meg da vi kjøpte den, og det er ingen tvil i min sjel når jeg tenker på hvor mange gledelige timer vi har foran oss med denne hjertevarme og nydelige serien!
Da vi kom hjem fikk vi et lite gjensyn med Maren og Jon. Maren har termin om bare noen få uker, så Oddo skal jo faktisk snart bli onkel! Det er stas. Jon har fortalt at Oddo skulle få ansvaret med 'den kristne biten', noe som gleder meg og som jeg gjerne også vil engasjere meg i. Jeg merker mer og mer hvor takknemlig og privilegert jeg er for den kjærligheten Gud viser meg hver dag, og jeg vil gi like mye kjærlighet og godhet til mine neste som den jeg får av Gud.
Fredag 23. februar: Hei, Stavanger!
Etter nok en liten treningsøkt på morgenkvisten var det tid for å reise til Stavanger! Til tross for at Sandnes ligger kun 15 minutter unna Stavanger med tog, og at jeg har vært sammen med Oddo i snart fire år, har jeg kun vært i denne byen én gang tidligere. Denne gangen fikk jeg virkelig øynene opp for denne sjarmerende byen med dens trange gater fylt med alt fra lokale butikker og kafeer til velkjente kjeder. Jeg gikk også amok på en klesbutikk og kjøpte meg to fine bluser med stil fra Mary fra Downton Abbey (elsker stilen hennes!), samt en hvit jakke-overdel. Jeg ble storfornøyd med kjøpet!
På ettermiddagen møtte vi selveste Sylvia fra mitt andre år på Haugetun Folkehøyskole! Vi hadde snakket sammen for noen måneder siden om at vi måtte jo få til å møtes snart, så da muligheten bød seg da vi skulle til Stavanger, måtte jeg jo bare slå til. Jeg tok kontakt med henne, og vi planla å møtes i Stavanger på denne vakre dag. Det var helt skjønt å se henne igjen! Hun er alltid så blid, omgjengelig og god! Jeg var glad for og stolt over at prisen for "Årets Solstråle" som jeg fikk på mitt første år på folkehøyskolen ble overført til henne året etter. Etter en god prat hvor vi oppdaterte hverandre på hvert vårt liv, viste hun oss veien til vår neste punkt på planen: Å spise på restauranten Renaa.
Jeg ble kåret til Årets Solstråle på Haugetun Folkehøyskole 2011-12.
Renaa har en Michelin-stjerne, noe som viser på internasjonalt nivå hvor flott restaurant dette er. Høyt kvalifiserte kokker, umåtelig hyggelig service og deilige retter med nye og spennende smaker er noen av kjennetegnene på denne restaurantopplevelsen. Vi ble servert 20 retter - 20 RETTER!! - det var et under at jeg orket alt. Flesteparten av rettene var fisk og sjømat, noe som er lettere fordøyelig enn kjøtt, og det hjalp på selvfølgelig. De beste rettene etter min smak, var den med kamskjell og den med skrei. Det var utrolig godt og mørt! Jeg tok dessverre ikke bilde av disse rettene, men her kan dere se noen av de andre 18 rettene vi også fikk.
Den siste hovedretten, bestående av reinsdyrbuljong med diverse oppi. Smakfullt og deilig!
Dessert: hjemmelaget is med stikkelsbær.
Diverse former av solbær!
Denne ble kalt "Egg and toast". Det var dessert, så dette smakte pannacotta. Deilig etterrett, men jeg var så mett etter de siste 16 rettene, så bare navnet på retten fikk magesekken til å vrenge seg, haha.
Lørdag 24. februar: En stjerne skinner i kveld.
Dagen gikk til å møte Ingunn, Kjell Erik (+ barn) og Håkon i Sandnes Sentrum. Jeg hadde ikke møtt Ingunn og Kjell Erik siden de kom på Oslo-tur i sommer, og Håkon hadde jeg ikke sett siden i høst da han overnattet hos oss på Furuset. Det var et hyggelig møte, jeg har virkelig sansen for Oddos venner. Alle har til felles at de er så sympatiske og hyggelige. Jeg er glad på Oddos vegne for at han hadde disse vennene i sine barne- og ungdomsår.
Outfit til spillekveld! Jeg har på meg den nye blusen og hvite jakken som jeg kjøpte meg i Stavanger.
På kvelden skulle vi samles for en spillekveld hos Bjarte og Marie. De to søstrene til Bjarte kom (for noen skjønne mennesker!!), samt Håkon og Sven. Det begynte med en deilig middag bestående av hjemmelagde pitabrød med tzatziki og diverse fyll. Deretter gikk vi i gang med Kahoot-quiz. Det gikk egentlig akkurat som forventet, og jeg tok ansvaret med å fylle bånn av rangstigen, hehe. Jeg kan iallfall se tilbake på ett spørsmål hvor jeg var den eneste til å svare riktig mens alle de andre gjettet samme alternativ, men feil. Ingen visste jo at det var jeg som svarte riktig, men det ble en artig sannhet for meg selv.
Deretter gikk vi i gang med Dronningbolle. Kjær lek har mange navn - jeg kjenner leken best under navnet "Gul bolle". Mitt lag, bestående av Ingjerd, Marie, Oddo og meg, gikk seirende ut av leken, og jeg kan gledelig fortelle at jeg følte jeg var en god bidragsyter til laget. Jeg klarte å mime ord som motlaget ikke hadde mestret tidligere (loppemarked), og jeg klarte å tippe mange riktige underveis. Jeg prøver ikke si at jeg gjorde det bedre enn noen, men jeg følte jeg kunne være et positiv tilskudd til laget på lik linje med de andre. Det var fint å føle mestring og at jeg var til nytte for laget.
Til slutt samlet vi oss foran TV'en og det var tid for TV-spill. Håkon og Oddo var så gira på at jeg skulle spille Mortal Combat, "et artig slåssespill" etter Oddos beskrivelse. Marie fortalte meg at det var skikkelig brutalt og at hun ikke var gira på å spille dette, og jeg skjønte fort at dette ikke var spillet for meg. Det ble halvparten som ønsket å spille Mortal Combat, mens den andre halvparten ville spille Singstar, så vi inngikk et kompromiss: å begynne med Mortal Combat og deretter Singstar.
Mortal Combat var akkurat slik jeg fryktet. Men jeg klarte likevel å spille en runde mot Sven. Jeg tapte, men jeg turte iallfall å se hele kampen selv om jeg til min store overraskelse utbrøt "æsj" da en av karakterene våre ble slått så hardt at huden flerret og skjelettet kom til syne. Da Sven og Bjarte spilte siste runde da motorsag-mannen avsluttet med å sage den andre spilleren i to på langs, så jeg vekk. Det ble for visuelt og brutalt for mine sarte øyne.
Deretter var vi i gang med Singstar, og du a' meg hvor mange år siden jeg har spilt dette! Dette var inderlig gøy. Min første prestasjon var da jeg sang "This Love" av Maroon 5. Jeg kunne sangen godt og den ligger perfekt i mitt stemmeleie. Til min store glede gikk sangen over alle mine egne forventninger. Jeg turte å synge med stemmen min og jeg syns selv jeg mestret sangen godt (og det sier litt selv også!). Oddo fortalte meg i ettertid at da jeg sang ble det helt stille i rommet og at de andre i rommet var imponerte over stemmen min. Det varmer så mye og betyr så mye for meg! Jeg tar jo normalt og generelt ikke stor plass i rommet, og ei heller forteller om det jeg er stolt av at jeg får til i livet mitt, så når mine kvaliteter en sjelden gang kommer frem i lyset er det så viktig for meg å ta vare på disse øyeblikkene. Oddo fortalte at denne kvelden så skinte jeg i rommet! Det kommer jeg nok aldri til å glemme.
Søndag 25. februar: På gjensyn, Sandnes.
Etter en laaang natt med Downton Abbey, droppet jeg morgentreningen jeg egentlig hadde sett for meg (jeg hadde trent tre ganger tidligere i uken, jeg tenkte bare å legge inn en ekstra trening for styrke generelt i kroppen). Morgenen gikk med til å sløve foran flere episoder med dramatikken på det enorme fortet før Jørgen kjørte oss til flyplassen. Det overrasker meg stadig for noldus og nybegynner jeg alltid blir på en flyplass, men vi kom oss forbi bagasjeinnsjekking og sikkerhetskontrollen uten noen store problemer.
Vi landet tilbake i Oslo da klokken var litt etter 18, og kom hjem da klokken var 19:30. Kneet var vond og sliten, så det var godt å legge seg nedpå i sofaen og se nok spesialfilmen i slutten av sesong 3 (ja, vi så ferdig en hel sesong på tre dager..). En overraskende og sjokkerende hendelse i filmen hendte som satte meg ut av spill og nesten på gråten, men jeg lar det være med det hvis andre følger med i denne serien, hehe. Så er en ny uke i gang, og det er min arbeidshelg som venter. Ønsker dere alle en fin uke!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar