25 år i Norge, hurraa!
Hurraaa, hvilken gledelig dag det er i dag! I dag er det nemlig nøyaktig 25 år siden jeg kom til Norge for første gang! 25 ÅR!! Alt jeg har utrettet hittil i livet, alle menneskene jeg har fått æren av å bli kjent med, en familie jeg har blitt så glad i... Jeg merker jeg blir helt sentimental bare jeg tenker på det! Hjemme pleier vi å kalle dette Barnas Dag, og da Linnie og jeg var små, pleide vi å få lov til å bestemme hva vi skulle ha til middag på denne dagen. Men hvis vi var ekstra heldige, overrasket mamma oss med nystekte vafler om kvelden. Nå i senere tid markerer vi ikke dagen så mye innad familien, men jeg bruker tid på å reflektere over livet mitt og å tenke over alt jeg har som jeg kan være takknemlig for.
Etter flere ærender i byen, møtte jeg omsider Oddo for en liten middagsdate på "Créperies de Mari" for en liten markering for dagen. Det smakte vidunderlig. Til min store overraskelse ga Oddo meg en gave!! Tenke seg til! Jeg fikk et sett med tegneblyanter (jeg sa til ham for et par uker siden at jeg ønsket meg dette, og jeg ble helt rørt over at han fortsatt husket det!) samt en liten skrivebok. Han fortalte at hensikten med denne boken var at jeg kunne skrive ned egne tanker som jeg har hver 19. februar. Jeg er, som jeg fikk høre på korøvelsen i dag, en andektig person. Jeg tenker og reflekterer mye over livet. Istedenfor å la disse tankene surre rundt i hodet, kan jeg få tankene ned i denne boken! Og så kan jeg se tilbake i denne boken om 50 år og se hva jeg gjorde og hvordan jeg tenkte hvert år på denne dagen. Det er jo helt genialt! Jeg gleder meg til å ta i bruk denne boken! Tusen takk for en nydelig gave og et fint måltid, kjære Oddo mi! Jeg er heldig som har deg i livet mitt.
Så var det korøvelse i kveld, og denne gangen var det jeg som holdt andakt! Da tok jeg med mine kjære korvenner på en refleksjonsreise i min tankeverden. Det ble ganske personlig og nært, men jeg fikk mange koselige tilbakemeldinger. Jeg fikk høre at noen syns det er tøft gjort av meg å snakke om noe så personlig, at jeg alltid holder fine andakter, og at jeg er preget av selvtillit og ro når jeg står oppe slik foran koret. At når jeg taler, blir det helt stille og alle lytter virkelig til det jeg sier. Det varmet virkelig å høre! Virkelig.
Etter en koselig avslutning på dagen med litt Zelda-spilling - nå nærmer vi oss finale-bossen! - er det på tide å finne sengen selv. Jeg har vinterferie denne uken, så i morgen stikker Oddo og jeg til Sandnes for å tilbringe tid med hans venner og familie. Det blir koselig å se igjen dem alle.
Til slutt vil jeg legge ved en sang som har betydd ekstra mye for meg i det siste, og spesielt på en slik dag som dette. For meg er det som om Gud synger denne sangen til meg, men også mine foreldre. Både Gud og mamma og pappa har lagt ut på en lang reise for å finne meg og for å kunne leve sammen med meg. Jeg legger ved første del av sangen, resten kan dere lytte til selv. Det anbefaler jeg virkelig, og det beskriver mye hvilke tanker som har kretset mest i hodet mitt i dag - samt fokus for det andakten også tok for seg.
SO FAR TO FIND YOU
- Casting Crowns
"You were broken, abandoned
And crying all alone
We were waiting and praying
And longing to bring you home
And then we saw your face
In a moment you were wrapped up in our hearts
We took a step of faith
And now here we are. . ."
Ønsker dere en fortreffelig uke!
- Bella.
Etter flere ærender i byen, møtte jeg omsider Oddo for en liten middagsdate på "Créperies de Mari" for en liten markering for dagen. Det smakte vidunderlig. Til min store overraskelse ga Oddo meg en gave!! Tenke seg til! Jeg fikk et sett med tegneblyanter (jeg sa til ham for et par uker siden at jeg ønsket meg dette, og jeg ble helt rørt over at han fortsatt husket det!) samt en liten skrivebok. Han fortalte at hensikten med denne boken var at jeg kunne skrive ned egne tanker som jeg har hver 19. februar. Jeg er, som jeg fikk høre på korøvelsen i dag, en andektig person. Jeg tenker og reflekterer mye over livet. Istedenfor å la disse tankene surre rundt i hodet, kan jeg få tankene ned i denne boken! Og så kan jeg se tilbake i denne boken om 50 år og se hva jeg gjorde og hvordan jeg tenkte hvert år på denne dagen. Det er jo helt genialt! Jeg gleder meg til å ta i bruk denne boken! Tusen takk for en nydelig gave og et fint måltid, kjære Oddo mi! Jeg er heldig som har deg i livet mitt.
Oddo måtte jo ta bilde av meg da jeg var i et kjempejafs, hehe. Etter bildene
han la ut av meg på facebook i dag, syns jeg ikke dette var så ille likevel.
Deilig dessert!
Omslaget av skriveboken: Oddo fortalte at fuglen ville være et fint symbol på reisen i mine refleksjonstanker knyttet til adoptivbarnet i meg for mine mange kommende år. Det var så fin sagt!
Jeg lar dere få et innblikk i mitt første avsnitt i skriveboken! Hurra, jeg er i gang!
Så var det korøvelse i kveld, og denne gangen var det jeg som holdt andakt! Da tok jeg med mine kjære korvenner på en refleksjonsreise i min tankeverden. Det ble ganske personlig og nært, men jeg fikk mange koselige tilbakemeldinger. Jeg fikk høre at noen syns det er tøft gjort av meg å snakke om noe så personlig, at jeg alltid holder fine andakter, og at jeg er preget av selvtillit og ro når jeg står oppe slik foran koret. At når jeg taler, blir det helt stille og alle lytter virkelig til det jeg sier. Det varmet virkelig å høre! Virkelig.
Etter en koselig avslutning på dagen med litt Zelda-spilling - nå nærmer vi oss finale-bossen! - er det på tide å finne sengen selv. Jeg har vinterferie denne uken, så i morgen stikker Oddo og jeg til Sandnes for å tilbringe tid med hans venner og familie. Det blir koselig å se igjen dem alle.
Til slutt vil jeg legge ved en sang som har betydd ekstra mye for meg i det siste, og spesielt på en slik dag som dette. For meg er det som om Gud synger denne sangen til meg, men også mine foreldre. Både Gud og mamma og pappa har lagt ut på en lang reise for å finne meg og for å kunne leve sammen med meg. Jeg legger ved første del av sangen, resten kan dere lytte til selv. Det anbefaler jeg virkelig, og det beskriver mye hvilke tanker som har kretset mest i hodet mitt i dag - samt fokus for det andakten også tok for seg.
SO FAR TO FIND YOU
- Casting Crowns
"You were broken, abandoned
And crying all alone
We were waiting and praying
And longing to bring you home
And then we saw your face
In a moment you were wrapped up in our hearts
We took a step of faith
And now here we are. . ."
Ønsker dere en fortreffelig uke!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar