Har jeg fortsatt grunn til å være stolt av meg selv?
Hei, kjære lesere!
Jeg begynte tilfeldigvis å lese blogginnleggene mine fra oktober/november 2012, og jeg merker jeg virkelig kan være stolt av alt jeg har utrettet i livet mitt. Alle mennesker jeg har tatt med inn i livet mitt, og bare av meg selv - rett og slett. Hvordan jeg stod på til musikalen "Kolibrikongen" da jeg fikk tildelt en av hovedrollene, og hvordan jeg hele tiden hadde fokus på prestasjon fremfor tilværelse. Det er egentlig ganske utrolig hvor mye jeg fikk til på den tiden. Kan jeg føle at jeg kan være like stolt av meg selv nå også?
Mitt fokus for tiden ligger selvfølgelig på kneet mitt. Fysioterapeuten har gitt meg en treningsplan som gjør at jeg kan føle at jeg virkelig trener når jeg trener! Men det er ganske tydelig at jeg er ute av trening: jeg kommer opp i sone 5 etter kun fem minutter sykling på lavere tempo enn før operasjonen, haha! Det er egentlig litt leit at all treningen og innsatsen jeg la inn før operasjonen, føles som om er blitt tatt vekk fra meg nå, men jeg visste det jo da jeg takket ja til operasjonen. Tiden og all treningen jeg la inn preoperativt er jo bare forberedelsene: det er jo nå i tiden postoperativt at opptreningen og innsatsen virkelig begynner. Selv om motivasjonen kommer og går litt sånn som den vil selv, har jeg lagd et sikkert grunnlag med en tro på at jeg skal komme sterkere tilbake enn noen gang før!
Nok om knær og trening. Jeg prøver å være med på suppe og messe hver torsdag hvis ikke knærne er for vonde. Jeg var med i går, da det var "fastelavenstorsdag", og presten Eirik hadde bakt deilige fastelavensboller i tillegg til en god blomkålsuppe! Rasmus og jeg fikk æren av å fylle bollene med krem og syltetøy, og praten gikk lett om blant annet om dialekter og pepperkakesynging, hehe. Jeg er virkelig så takknemlig for at jeg takket ja til å være med i denne ledergruppen og få muligheten til å bli kjent med så mange flotte mennesker i Suppe og messe! Under suppen var jeg så heldig å sitte ved siden av dagens prekenholder som var studentprest på Blindern høyskole, og det var så koselig! For en utrolig hyggelig og god person! Hun inviterte meg til å være med på gudstjeneste på slottet (jeg visste ikke at det var noe der engang!) og i Jacob-kirken, så jeg både håper og regner med at jeg ser henne igjen senere!
Etter samlingen ryddet Eirik og jeg kirken. Med godt selskap og oppvaskmaskin (ikke minst!) går det lett og fort for seg. Eirik tilbød meg bollene som ble til overs, noe jeg ikke kunne takke nei til! Så, med fullt bollebrett i hendene og et sinn preget av takknemlighet, glede og varme, vendte jeg på tur hjemover igjen.
Oddo kom også hjem etter hvert, og vi koste oss med fastelavensbollene mens vi spilte Zelda - The Wind Waker. Det var på tide å bekjempe udyrene (legg merke til mitt bruk av flertall! I én kamp!) som vi tapte mot i går i "The Wind Temple". Da jeg tapte mot udyrene i går, klarte jeg ikke å fatte hvordan det skulle gå an å overvinne dem. Men etter å ha hatt kampen i bakhodet hele denne dagen, tenkte jeg ut en strategi som jeg trodde ville være mest taktisk riktig. Jeg fikk igjen prøve meg på udyrene denne kvelden, og med nytt mot prøvde jeg ut taktikken min. Til min store lykke klarte jeg å overvinne dem på FØRSTE forsøk! Og jeg hadde ikke fulltallig hjerteliv på den grønnkledde gutten engang! Åh, hvor stolt og glad jeg ble!
Når jeg tenker etter, har jeg mye å være stolt av i livet mitt her og nå også. Jeg hjelper til på suppe og messe for at alle som har lyst på gratis suppe og koselig messe en torsdags ettermiddag skal kunne komme for en liten hvilepuls i hverdagenes travle hete. Jeg bruker tid sammen med mormor hver uke for at hun skal føle seg mindre alene i denne nye tilværelsen hun nå må venne seg til. Jeg har mange gode venner, både fra folkehøyskolen, høyskolen og jobb som jeg vet er glade i meg for den jeg er. Jeg har en flott kjæreste som respekterer og verdsetter meg, som jeg kan slappe helt av sammen med og vite at jeg er god nok slik som jeg er. Og jeg lever et selvstendig liv her i Oslo. Selv om dagene er preget av mer ro nå som knærne ikke er helt optimale, lever jeg i håpet om at dette bare en forbigående periode. Jeg har faktisk fortsatt all grunn til å være stolt av meg selv.
Så er det dagen derpå. I kveld skal jeg jobbe aftensvakt, så det er snart på tide å gjøre meg klar for å dra. Ønsker dere en fortreffelig helg! Lag den så god som mulig for deg selv og alle rundt deg.
- Bella.
Jeg begynte tilfeldigvis å lese blogginnleggene mine fra oktober/november 2012, og jeg merker jeg virkelig kan være stolt av alt jeg har utrettet i livet mitt. Alle mennesker jeg har tatt med inn i livet mitt, og bare av meg selv - rett og slett. Hvordan jeg stod på til musikalen "Kolibrikongen" da jeg fikk tildelt en av hovedrollene, og hvordan jeg hele tiden hadde fokus på prestasjon fremfor tilværelse. Det er egentlig ganske utrolig hvor mye jeg fikk til på den tiden. Kan jeg føle at jeg kan være like stolt av meg selv nå også?
Mitt fokus for tiden ligger selvfølgelig på kneet mitt. Fysioterapeuten har gitt meg en treningsplan som gjør at jeg kan føle at jeg virkelig trener når jeg trener! Men det er ganske tydelig at jeg er ute av trening: jeg kommer opp i sone 5 etter kun fem minutter sykling på lavere tempo enn før operasjonen, haha! Det er egentlig litt leit at all treningen og innsatsen jeg la inn før operasjonen, føles som om er blitt tatt vekk fra meg nå, men jeg visste det jo da jeg takket ja til operasjonen. Tiden og all treningen jeg la inn preoperativt er jo bare forberedelsene: det er jo nå i tiden postoperativt at opptreningen og innsatsen virkelig begynner. Selv om motivasjonen kommer og går litt sånn som den vil selv, har jeg lagd et sikkert grunnlag med en tro på at jeg skal komme sterkere tilbake enn noen gang før!
Nok om knær og trening. Jeg prøver å være med på suppe og messe hver torsdag hvis ikke knærne er for vonde. Jeg var med i går, da det var "fastelavenstorsdag", og presten Eirik hadde bakt deilige fastelavensboller i tillegg til en god blomkålsuppe! Rasmus og jeg fikk æren av å fylle bollene med krem og syltetøy, og praten gikk lett om blant annet om dialekter og pepperkakesynging, hehe. Jeg er virkelig så takknemlig for at jeg takket ja til å være med i denne ledergruppen og få muligheten til å bli kjent med så mange flotte mennesker i Suppe og messe! Under suppen var jeg så heldig å sitte ved siden av dagens prekenholder som var studentprest på Blindern høyskole, og det var så koselig! For en utrolig hyggelig og god person! Hun inviterte meg til å være med på gudstjeneste på slottet (jeg visste ikke at det var noe der engang!) og i Jacob-kirken, så jeg både håper og regner med at jeg ser henne igjen senere!
Fastelavensboller!
Etter samlingen ryddet Eirik og jeg kirken. Med godt selskap og oppvaskmaskin (ikke minst!) går det lett og fort for seg. Eirik tilbød meg bollene som ble til overs, noe jeg ikke kunne takke nei til! Så, med fullt bollebrett i hendene og et sinn preget av takknemlighet, glede og varme, vendte jeg på tur hjemover igjen.
Oddo kom også hjem etter hvert, og vi koste oss med fastelavensbollene mens vi spilte Zelda - The Wind Waker. Det var på tide å bekjempe udyrene (legg merke til mitt bruk av flertall! I én kamp!) som vi tapte mot i går i "The Wind Temple". Da jeg tapte mot udyrene i går, klarte jeg ikke å fatte hvordan det skulle gå an å overvinne dem. Men etter å ha hatt kampen i bakhodet hele denne dagen, tenkte jeg ut en strategi som jeg trodde ville være mest taktisk riktig. Jeg fikk igjen prøve meg på udyrene denne kvelden, og med nytt mot prøvde jeg ut taktikken min. Til min store lykke klarte jeg å overvinne dem på FØRSTE forsøk! Og jeg hadde ikke fulltallig hjerteliv på den grønnkledde gutten engang! Åh, hvor stolt og glad jeg ble!
Når jeg tenker etter, har jeg mye å være stolt av i livet mitt her og nå også. Jeg hjelper til på suppe og messe for at alle som har lyst på gratis suppe og koselig messe en torsdags ettermiddag skal kunne komme for en liten hvilepuls i hverdagenes travle hete. Jeg bruker tid sammen med mormor hver uke for at hun skal føle seg mindre alene i denne nye tilværelsen hun nå må venne seg til. Jeg har mange gode venner, både fra folkehøyskolen, høyskolen og jobb som jeg vet er glade i meg for den jeg er. Jeg har en flott kjæreste som respekterer og verdsetter meg, som jeg kan slappe helt av sammen med og vite at jeg er god nok slik som jeg er. Og jeg lever et selvstendig liv her i Oslo. Selv om dagene er preget av mer ro nå som knærne ikke er helt optimale, lever jeg i håpet om at dette bare en forbigående periode. Jeg har faktisk fortsatt all grunn til å være stolt av meg selv.
Så er det dagen derpå. I kveld skal jeg jobbe aftensvakt, så det er snart på tide å gjøre meg klar for å dra. Ønsker dere en fortreffelig helg! Lag den så god som mulig for deg selv og alle rundt deg.
- Bella.
Du har veldig mange grunner til å være stolt av deg selv, jenta mi! Her nevner du bare noen av dem :) du må også huske hvor empatisk og god du er mot alle rundt deg, det er noe man virkelig kan være stolt av! Den egenskapen er det mange som kan misunne deg :)
SvarSlettÅh, tusen takk, kjære Oddo! Så snill du er som syns det! :) Tusen takk!!
Slett