Togtur til Sørlandet!

Oppdatering #1, kl.9:47:
Nå står jeg på perrongen i Drammen og venter på toget som skal ta meg med videre til Kristiansand. Jeg tok den lille togturen fra Hokksund til Drammen, og i løpet av dødtiden mens jeg venter på toget mot Stavanger, rakk jeg en orientering av stasjonen, før jeg tenkte å finne stasjonshallen. Da jeg kom rett utenfor hallen, åpner det seg et stort og fint areale. Plutselig blir jeg overveldet av en strømning av følelser og minner, og jeg blir tatt med to år tilbake i tid. Minnet ga meg blandede følelser, ig før jeg rakk å dvele for lenge på tanker, skyndte jeg meg videre inn på stasjonshallen.

Vel inne på stasjonshallen rakk jeg et raskt lite dobesøk og et kjøp av et kryssordblad. I valget mellom "Allers lette" og "tur og hjemme" kjøpte jeg sistnevnte. Jeg følte jeg oste av selvtillit da jeg la bladet på disken. Nå skal Oddo og jeg bevise at vi har utviklet våre kryssordferdigheter siden i fjor på denne tiden!

Det tar litt tid å skrive, så nå sitter jeg på toget. Det var ei dame som satt på plassen min da jeg fant seteplassen min. Hun unnskyldte seg og sa at hun blir så lett reisesyk. Uten å legge en mine på at jeg sliter med det samme, hadde jeg ikke hjerte til å la henne flytte seg. Jeg ba henne bare bli sittende, så satte jeg meg overfor henne. Jeg får bare passe på å drikke og spise godt, så holder jeg svimmelheten i sjakk. Nå venter en fire-timers lang togtur på meg, men jeg har heldigvis mye jeg kan fordrive tiden med! Bare ikke reisesyken finner meg først, hehe...

Oppdatering #2, kl.12:06:
Nå har halve tiden gått, og jeg er på god vei til å bli reisesyk allerede. Grusomt, men er for blyg til å spørre om plassen min tilbake. Tiden har gått med til å høre på musikk, sove, undre meg over hvordan gutten ved siden av meg kom seg forbi setet mitt uten å vekke meg, løse kryssord, gå på do, og virkelig la reisesyken finne veien til hodet mitt! Himmeeel. Nå må jeg bare konsentrere meg om å komme meg tilbake til hektene igjen! To timer igjen....bare to timer igjen.

Oppdatering #3, kl.14:18:
Nå har jeg eendelig kommet til Kristiansand, men fy flate, dette må ha vært den verste togturen jeg har hatt noen sinne! Etter forrige oppdatering kom jeg på at jeg ikke hadde spist mer enn én liten yoghurt og fersken til frokost, og jeg vet at lute mat i magen kan være med på å forverre reisesyken. Problemet var at jeg verken var sulten eller at jeg ikke fant lysten til å få noe mat i meg. Likevel klarte jeg å tvinge ned en fersken til som jeg hadde tatt med meg. Dessverre følte jeg meg ikke bedre av den, snarere tvert imot, og jeg fant straks ut at jeg måtte virkelig finne på noe annet. Jeg prøvde å fokusere og snakke til meg selv at jeg ikke er reisesyk (det er overraskende mye som kun handler om psykiske strategier!), og å feste blikket på noe som ikke var i bevegelse. Men det hjalp ikke godt nok, og svimmelheten tok fullstendig overhånd... Til slutt valgte jeg å stikke til kafeen og kjøpe noe som ville hjelpe. Jeg kjøpte salte halspastiller og - tro det eller ei - en pepsi max. Jeg var seriøst desperat. Til min store fortvilelse var alle plassene i kafeen som var i kjøreretning opptatte, så jeg fant en plass ved siden av to andre. Det viste seg at jenta, som var rundt lik alder som meg, også var reisesyk. Moren hennes hadde peiling på reisesyke, så hun foreslo å legge en serviett med farris på pannen for avkjøling og vifte kald luft mot ansiktet, og jeg merket det hjalp. Så fikk jeg forsyne meg av potetgullet deres, mens de fikk tilbudet til å drikke pepsi og spise pastiller fra meg. Jeg klarte å tvinge i meg et halvt glass pepsi, men det var så vidt. Kullsyren boblet forferdelig sterkt i halsen. Og slik satt jeg, med en farris-våt serviett klistret til pannen, menyblad som jeg viftet mot ansiktet mitt, og et sløvt ansikt intenst stirrende i kjøreretningen. Jeg må ha vært litt av et syn, haha! Men jeg overlevde. Nå skal jeg straks møte T-Char, og det blir så koselig! Så får jeg utsette det å grue meg til togturen hjem igjen så lenge som mulig, hehe. Det er altfor mye moro som vil foregå innen den tid!

- Bella.