Oppsummering oktober 2013.

Siden det er blitt så lenge siden jeg har skrevet, har jeg valgt å lage en litt mer fyldig oppsummeringsinnlegg enn tidligere, hehe. Kos deg!

Månedens høydepunkt: Sterkere forhold til familieslekten min, miljøet i Kor Major og en noenlunde følelse av å ha en oversikt over skolearbeidet. Og det å vite at jeg har mange kjære venner rundt meg som jeg kan støtte meg til når jeg trenger det.

Månedens nedtur: En ny åpenbaring. Den er for så vidt ikke en nedtur, men en ny begynnelse på nok en refleksjonsrunde. I tillegg til et lass av skolearbeid selvfølgelig, men det vet du jo. Og jo, knærne mine (merk mitt flertallsbruk) er visst heller ikke helt på laget mitt for tiden. Bare de ikke ødelegger for meg på den praktiske testen jeg skal ha neste uke! Jeg er sikker på at jeg har mer enn nok av andre tanker i hodet og nervøsitet som jeg må temme under testen om ikke bruk av knærne også må få plass i tankeprosessen.

Månedens komplimenter:
"Supert - bra jobba og du skrive jammen godt også! Lykke til videre i studiet!:-)"

"Du er så klok, Anabel. Så klok, rolig, behersket og du får meg alltid i bedre humør!"

"(...) For du er så bra! Og du er VIRKELIG den solstråla du ble kåret til!"

"(...) Bra du fikser Anabel, takk!!"

"Så fin du er! Nå teller jo det på innsiden mest da, men du ser virkelig fin ut nå!"

"Denne flinke og hyggelige studenten trenger å låne nøkkel til øvingssenteret på lørdag (...)"

Mannen som sitter i studentekspedisjonen sa plutselig navnet mitt en gang da jeg stakk innom! Han visste hvem jeg var uten at jeg hadde sagt det selv! Det er sikkert fordi jeg ofte stikker bortom der med nok et spørsmål eller for å booke øvingssenteret, men jeg syns det likevel var koselig. Jeg er jo bare en av mange.

I tillegg føler jeg meg mer og mer sett av lærerne mine, både ved smil og vennlige blikk. Det betyr så mye for meg!

Månedens ord: Noen ganger kan man finne seg selv så travelt opptatt med å finne en mening med livet at man glemmer å leve det.

Månedens modigste hendelse: Hver gang jeg klarer å bevege meg utenfor leksebøkenes omkrets - samtidig som at tankene er med meg på denne reisen.

Månedens pinligste hendelse: Da jeg møtte ei jeg deler korridor sammen med (som jeg - vel vitende - omtrent aldri møter på) i trappen ved utgangen. Jeg forvekslet henne med ei annen, og samtalen mellom oss kunne ikke ha vært kleinere.

Månedens gullkorn: Den befant seg i auditoriet på skolen da vi hadde forelesning om eliminasjon (urin og avføring).

Læreren: Noen ganger kan også avføringen komme opp og ut av munnen istedenfor nedentil. Da blir man ofte kvalm.
Elev: Hvem mener du at det er som blir kvalm? Pasienten eller sykepleieren?

Jeg tror alle i auditoriet lo godt av dette sitatet. Men selve latterbrølene skulle likevel komme i slutten av timen!

Månedens latterkick: Det var i samme time som nevnt ovenfor. Lærerinnen vi hadde, ei veldig flink, hyggelig og vennlig lærerinne (syns jeg da), skulle lese en historie for oss. En historie som handlet om klyster og koloskopi. Jeg visste ikke hva dette var for noe i det hele tatt, men etter å ha hørt historien, lærte jeg det garantert, og jeg kommer heller aldri til å glemme hva det er! Jeg lo så jeg gråt - seriøst!

Hvis du vil driste deg (merk mine ord!) til å lese historien, kan du finne linken her: http://eivindlund.wordpress.com/2012/09/30/ballongen/

Månedens lille lure: Jeg har hengt opp noen anatomi-ark på veggen her på hybelen (navn på musklene i kroppen som var pensum), og jeg leser gjennom dem hver gang jeg pusser tenner. Det medfører til at jeg ikke bruker andre minutter av dagen til å øve på disse, og jeg slår to fluer i en smekk (faktisk tre, siden jeg noen ganger også står på balansepute)! Og gjett hva; i går klarte jeg faktisk alle navnene på musklene på rams! Det var veldig gøy. Jeg tror jammen det er på tide å sette opp flere anatomi-ark!

Jeg har dilla på: Å finne meg selv.

Månedens mest spilte låter: Jeg hører daglig på Yirumas låter i de to samlingene jeg har henvist til tidligere i bloggen min. Hver gang jeg gjør lekser. Selv om det fins to forskjellige samlinger av Yirumas låter der HVER er på omtrent 75 min, har jeg klart å bli lei av dem. Likevel har de hjulpet meg med å komme meg igjennom skolearbeidet med sine budskapsfrembringende melodier og følelser som jeg assossierer låtene med. 

   - Låten "Wait Here" forteller meg at 'dette går så bra! Du er flink, fortsett og jobbe akkurat slik du gjør! Den kommer ca. 20 min ut i første samling, og gir meg nye krefter, motivasjon og positivitet til å fortsette å lese.

   - Låten "River flows in you" er den siste sangen i den første samlingen. Dette er kanskje den kjipeste låten; jeg har allerede gjort skolearbeid ganske lenge, og likevel er det mye igjen, samt en hel ny samling å lytte til.

   - Låten "Do you?" forekommer når det har gått 18 minutter ut i den 2. samlingen. Jeg føler det er akkurat som om låten forstår meg. Den forstår at det er mye å gjøre for meg og tanker i gang i livet mitt. "Do you?" ser inn i meg og støtter meg opp med sine vennlige toner. Kanskje det er nettopp derfor denne sangen er blitt den jeg har knyttet meg mest til i løpet av denne måneden.

   - Låten "Hope" er den aller siste sangen i den 2. samlingen, og den gir meg - som tittelen på låten sier - et håp om at jeg skal klare meg videre. Jeg skal klare meg gjennom studiene og jeg skal klare meg selv i denne store, vide verden (les: Oslo). "Hope" hjelper meg med å løfte hodet, strekke ut ryggen og vise verden hvem jeg er. Akkurat som om Yiruma-samlingene har vært en slags prosess, ikke bare gjennom skolearbeidet, men også mentalt sett. Når jeg har hørt ferdig den 2. samlingen, blir jeg forlatt til meg selv, og jeg er selv ansvarlig for hva som skjer videre i livet mitt. Noen ganger kan det virke skummelt, og det er derfor låten "Hope" gir meg akkurat det håpet jeg trenger for å fortsette for meg selv.

I tillegg vil jeg også så veldig gjerne fremheve en sang som Sølve, vår fantastisk dyktige dirigent i Kor Major, selv har skrevet og komponert: "Feel Your love". I tillegg til at den er helt utrolig fengende og en så gjennomført feel-good-låt, er det først og fremst sangteksten som har appellert til meg. Den beskriver så godt akkurat slik jeg føler det. Siden sangen er hans, velger jeg ikke å legge den ut. Du får komme på en av konsertene våre og høre den der!

Månedens mest leste blogginnlegg: "Vinn på minuttet!". Jeg aner ikke hvorfor, men den har faktisk fått en voldsom score på popularitetslisten denne måneden.

Månedens bilde:

Fv: Elise og Sara.

Dette er mine to gode klassevenninner jeg har tilbrakt mest tid sammen med i løpet av denne måneden på skolen. Sammen danner vi en triade, og vi skal utføre arbeidskravet "praktiske ferdigheter" (altså prosedyrer på sykehjem) i løpet av neste uke. De er herlige, og jeg er så glad jeg kom i triade med akkurat dem. Jeg kan snakke løst og fritt sammen med dem, jeg kan tørre å feile, og vi kan diskutere og sette spørsmål ved områder i pensum. Dette bildet vil alltid gi meg tilbakeblikk til de lange, intense øktene på øvingssenteret som vi har hatt, og jeg vil alltid forbinde det med positive følelser.

- Bella.

PS: Jeg vet dessverre ikke hvor mye blogging det blir fremover. Nå er det straks tid for eksamensperioden, og da er det tid for å legge livet på vent og gå i skolearbeidsdvale. Vi sees igjen til jul! (neida....håper jeg)