Min dype glede!
Hurra!! Jeg har funnet min dype glede! Flate, hvor deilig det er å ha endelig funnet det! Det tok meg nesten to måneder på høgskolen!
Etter en tung dag på skolen med mye informasjon hvor jeg følte jeg ikke hang med i det hele tatt, var det tid for å være med på øvelse med Kor Major igjen. Jeg merket hvordan hele sinnet, humøret og selve meg forandret seg da jeg entret inn i kirken hvor koret holder til. Fra å gå fra de relativt stressende hverdagene med sine slitsomme tanker ble jeg med ett fylt med positiv energi - fra jeg entret i kirken! Det var helt fantastisk!
Jeg fant min faste plass mellom Lisbeth og Margit, og de smilte til meg da jeg kom. Vi lærte oss et par nye sanger, og jeg følte det gikk sånn noenlunde greit. Jeg er nemlig heldig som har Margit og Oda i nærheten meg; begge er nemlig veldig stødige og riktige på stemmen!
I pausen trakk jeg en stol og satte meg ved et bord hvor det var noen ledige plasser. Her satt blant andre Hans-Christian, Birte og Oda, og selv om jeg ikke fikk pratet med dem i pausen, merker jeg at jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med dem. Jeg kan huske jeg satt der i mine egne tanker mens jeg omtrent ikke klarte å slutte og smile. Tanken på hvor heldig jeg er som er med i dette koret, og tanken på hvor mange flotte mennesker jeg har blitt kjent med i dette miljøet, er virkelig blitt store verdier og lykkelige gevinster for meg. Til min store glede kom Kari og satte seg ved siden av meg, og sammen med Sara pratet vi oss gjennom hele pausen. Det var så koselig! Kari virket også så oppriktig interessert i å bli bedre kjent med meg! Jeg merker at jeg setter pris på menneskene her i koret. For noen herlige folk! Det gleder meg at de har satt sine spor i livet mitt.
Da øvelsen var ferdig spurte Margit meg om jeg ville være med på kafé, og jeg takket nok en gang nei. Selv om jeg avslår hver gang jeg får spørsmålet om å være med på kafébesøket etter hver øvelse (jeg pleier nemlig å få unnagjort litt skolearbeid på kvelden før jeg legger meg), gir de meg aldri opp, og det er så godt å kunne føle meg husket og inkludert! Jeg tenkte derfor jeg skulle prøve å få vært med neste mandag - jeg har jo faktisk lovt Hans at jeg skal være med en gang, hehe!
Jeg har merket at koret gjør meg veldig godt. Ikke bare er det moro å synge og få til vakre sanger i lag med andre 'unge voksne' - med all honnør til vår fantastisk dyktige dirigent, Sølve, som lager arrangementene til sangene selv! - men jeg merker at dette er bra for meg. Koret hjelper meg til å finne tilbake til den personen jeg er. En person som føler seg trygg på seg selv og som setter pris på livet! Og vet du hva? Jeg liker denne personen.
- Bella.
"If you smile while no one is around you really mean it"
Etter en tung dag på skolen med mye informasjon hvor jeg følte jeg ikke hang med i det hele tatt, var det tid for å være med på øvelse med Kor Major igjen. Jeg merket hvordan hele sinnet, humøret og selve meg forandret seg da jeg entret inn i kirken hvor koret holder til. Fra å gå fra de relativt stressende hverdagene med sine slitsomme tanker ble jeg med ett fylt med positiv energi - fra jeg entret i kirken! Det var helt fantastisk!
Jeg fant min faste plass mellom Lisbeth og Margit, og de smilte til meg da jeg kom. Vi lærte oss et par nye sanger, og jeg følte det gikk sånn noenlunde greit. Jeg er nemlig heldig som har Margit og Oda i nærheten meg; begge er nemlig veldig stødige og riktige på stemmen!
I pausen trakk jeg en stol og satte meg ved et bord hvor det var noen ledige plasser. Her satt blant andre Hans-Christian, Birte og Oda, og selv om jeg ikke fikk pratet med dem i pausen, merker jeg at jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med dem. Jeg kan huske jeg satt der i mine egne tanker mens jeg omtrent ikke klarte å slutte og smile. Tanken på hvor heldig jeg er som er med i dette koret, og tanken på hvor mange flotte mennesker jeg har blitt kjent med i dette miljøet, er virkelig blitt store verdier og lykkelige gevinster for meg. Til min store glede kom Kari og satte seg ved siden av meg, og sammen med Sara pratet vi oss gjennom hele pausen. Det var så koselig! Kari virket også så oppriktig interessert i å bli bedre kjent med meg! Jeg merker at jeg setter pris på menneskene her i koret. For noen herlige folk! Det gleder meg at de har satt sine spor i livet mitt.
Da øvelsen var ferdig spurte Margit meg om jeg ville være med på kafé, og jeg takket nok en gang nei. Selv om jeg avslår hver gang jeg får spørsmålet om å være med på kafébesøket etter hver øvelse (jeg pleier nemlig å få unnagjort litt skolearbeid på kvelden før jeg legger meg), gir de meg aldri opp, og det er så godt å kunne føle meg husket og inkludert! Jeg tenkte derfor jeg skulle prøve å få vært med neste mandag - jeg har jo faktisk lovt Hans at jeg skal være med en gang, hehe!
Jeg har merket at koret gjør meg veldig godt. Ikke bare er det moro å synge og få til vakre sanger i lag med andre 'unge voksne' - med all honnør til vår fantastisk dyktige dirigent, Sølve, som lager arrangementene til sangene selv! - men jeg merker at dette er bra for meg. Koret hjelper meg til å finne tilbake til den personen jeg er. En person som føler seg trygg på seg selv og som setter pris på livet! Og vet du hva? Jeg liker denne personen.
- Bella.
"If you smile while no one is around you really mean it"
Kommentarer
Legg inn en kommentar