Siste høydepunkter!
Jøje meg, nå er det flaut lenge siden jeg har fått oppdatert denne siden! Jeg er virkelig lei for det, men jeg har faktisk hatt det helt ubeskrivelig travelt i det siste. Jeg forteller ikke om absolutt alt som har skjedd i løpet av de siste ukene, men jeg vil heller fortelle mer om mine høydepunkter. :)
SKOLEN:
Karakterlig sett er jeg veldig fornøyd. På en fremføring jeg hadde i historie med Analin om "Den franske revolusjon" (utrolig spennende, helt sant!) fikk vi 6, en annen fremføring i religion og etikk fikk gruppa mi 5+, og ellers føler jeg at jeg har blitt flinkere til å være muntlig aktiv i timene - i forhold til det jeg har vært tidligere. Min dårligste karakter hittil er 4; på en nynorsk stil. Men klassens beste karakter var 4+, så jeg er da ganske fornøyd med det, hehe... Og uansett skal vi ha utholdenhetstest neste uke, og da blir jeg bare overlykkelig om jeg får 4.
TRENING:
Det har gått mye i utholdenhetstening (skolen) og fotball (jeg har jo akkurat kommet fullt tilbake fra skaden). Jeg hadde SÅ gledet meg til å spille fotball med Analin igjen - på hver vår side, vet du... - men så klarer hun å ryke korsbåndet og få sprekk i menisken. Vi fikk spille én eneste fotballkamp sammen før det skulle skje. Dét skal jeg si deg er typisk!! I 2006 tok Analin sitt venstre korsbånd. I 2008 tok jeg mitt venstre korsbånd, og i 2010 tar søren meg Analin sitt høyre korsbånd også! Det er virkelig ikke håp for oss. Jeg er ganske sikker på at jeg legger opp fotballen etter videregående, slik at jeg kan ha dugelige bein når (hvis) jeg fyller 50 år.
ØVELSESKJØRING:
Dette trenger jeg endelig ikke å tenke på mer, FOR JEG HAR FÅTT LAPPEN!! Jeg fikk den i går! Dette har tatt opp så stor plass i hodet mitt de siste ukene, og stresset meg skikkelig bra opp. Denne uken har jeg øvelseskjørt hver dag (bortsett fra tirsdag, for da var det revyøvelse); om jeg dro hjem til Modum eller om pappa kom opp til meg i Hønefoss. Pappa og naboen min (som jeg også øvelseskjørte med) har vært så greie med meg! At de har giddet å sette av tid til dette for min skyld. Jeg har virkelig satt stor pris på det! Men dette har jo selvsagt ført til at jeg har måttet droppe en masse trening på skole og fritid. Jeg henger så ufattelig langt etter, og tanken på at jeg skal ha løpstester neste uke... Jeg bare sier det er bra jeg har prestert godt i de andre fagene i alle fall!
NY KATTUNGE:
Yup, familien min har fått seg en ny kattunge - en av naboens kattunger! Er hun ikke nydelig?! Hun heter Vesla - foreløpig. Har du noen gode forslag, så bare si - eller skriv - ifra!
Vesla!
HELGEN, UKE 37:
Da var jeg leder på konfirmasjonsleir med Åmotpresten! Utrolig herlig leir, med så godt miljø blant lederne! Temaet for leiren var militæret, og skal si det satte preg på leiren. Vi lederne hadde satt opp et fantastisk herlig opplegg rundt dette temaet, og jeg ble veldig fornøyd med det. Hver leder fikk ansvaret for en gruppe konfirmanter, og min gruppe ble hetende Vatikanstaten, og jeg ble løytnanten. Navnet på aktivitetene konfirmantene skulle gjennom, var luftgevær (skyte med gevær - for real!), troppsforflytning, krigsveteranløp, kakebua, eggranat, kodet melding og treffsikkerhet. I tillegg skulle alle konfirmantgruppene lage en troppssang. På underholdningskvelden (lørdag), noe som jeg fant som noe av det morsomste på leiren, skulle dommerpanelet (bestående av tre av lederne med fantastisk herlige kommentarer på lur!) vurdere hver og en sin kake som man hadde lagd under aktivitetene tidligere samme dag, og troppssangen. Herlig, altså!
Krigsveteranløpet!
Vi ledere skulle også underholde konfirmantene, og vi valgte å vise to underholdningsinnslag: Det var "If I was not upon a stage..." - et utrolig artig og morsomt innslag, og som jeg er stolt av at jeg kan si i ettertid at jeg har vært med på! Men det er det siste innslaget jeg vil bruke mer tid på å beskrive; vi skulle nemlig ta i bruk "tannbørsten". Problemet var at ingen - tro meg; INGEN - ville være siste. Vi tok derfor loddtrekning. Og selvfølgelig, til min store uflaks, ble jeg den siste. Og slik ble det; skal si jeg gruet meg HELE lørdagsdagen til dette!
Da dette underholdningsinnslaget skulle vises, ble det satt på rolig musikk, og jeg trådte alene inn på scenen med et glass og en melkekartong. Det er akkurat blitt morgen, og jeg gjesper og strekker meg for å poengtere dette. Jeg kommer meg bort til bordet på scenen, setter glasset fra meg og heller melk i glasset. Deretter ser jeg på klokken og går av scenen, og publikum skjønner forhåpentligvis at jeg skal dusje eller gjøre noe annet. Hittil aner jo alle fred og ingen fare. Det blir verre.
Deretter er det en annen som entrer scenen (Heidi Marie), med et glass med vann, tannbørste og tannpasta. Hun går bort til melkeglasset, drikker det opp og pusser tennene. Etter å ha tatt en helt vanlig tannpuss (som jeg liker å tro), gurgler hun og spytter i glasset hun selv tok med. Da hun går av scenen, kommer en ny person inn (Analin). Hun tar opp samme tannbørste og begynner å pusse tennene med den. Men denne gangen pusser hun ikke bare tennene; her går det i armhule og ev. andre grufulle steder. Konfirmantene begynner å stønne og bære seg. Etter at Analin får gått av scenen, kommer enda en til på scenen. Denne gangen er det Gunnars tur, og han drar den seriøst helt ut. Jeg er på rommet ved siden av, så jeg får ikke med meg hva de andre gjør på scenen - med god grunn. Men jeg hører de gyselige stønnene og de redselsfulle utbrytelsene og skrikene fra salen, og jeg ser at konfirmantene løper ut av rommet for å spy. På denne tiden går jeg urolig frem og tilbake i forberedelsesrommet. Jeg er helt skjelven i kroppen. Omsider kommer Gunnar tilbake, og underholdningsinnslagets største høydepunkt er nå klart; jeg trår inn på scenen igjen.
Jeg ser meg rundt i salen. Det var ikke fullt så mange publikum som forrige gang jeg var på scenen for bare noen minutter siden. Konfirmantene har på denne tiden skjønt tegningen, noe som kanskje du også har gjort. Da de ser meg, hører jeg dem rope "nei, du tuller med meg?!" og "det kan ikke være sant!", men det er akkurat som om stemmene kommer fra et sted langt vekk. Jeg tar opp glasset som de andre hadde pusset tennene i, og som på denne tiden var helt hvitt (som melk) grunnet all tannpastaen, drikker det opp i én slurk - og svelger det. Jeg grøsser fortsatt når jeg tenker på det, og det er allerede en hel uke siden nå! Jeg husker ikke så mye av det som skjedde i ettertid, jeg bare gikk så rolig jeg kunne av scenen. Med én gang jeg kom tilbake til forberedelsesrommet, skyndte jeg meg over en bøtte som selvfølgelig var klar til at jeg skulle komme tilbake, og jeg brakk meg flere ganger. Jeg kastet ikke opp - overraskende nok - men jeg kjente tannpasta-smaken resten av den kvelden.
Jeg fikk mange klapp på skulderen, kommentarer som "sterkt gjort!" og presten (som hadde min rolle på fjorårets leir), tok meg i hånden og berømmet modigheten min, hehe. Skal si det var digg å bli ferdig med det! På søndag var det tid for å pakke og dra hvert til vårt igjen, og denne gangen var det Analin og jeg som for én gangs skyld hadde den korteste veien hjem - fra Camp Gulsrud!
Ungdomslederne på konfirmasjonsleiren!
TILBAKE TIL NÅTID:
I går var jeg på min 2. gospeløvelse denne høsten. Siden jeg nesten alltid er opptatt disse fredagene, glemmer jeg til enhver tid hvor fantastisk det er. Det er seriøst helt ubeskrivelig herlig miljø i gospelen. Du kan være helt deg selv, og snakke med hvem som helst - ingen dømmer deg for den du er. Jeg merker at jeg blir tatt så godt vare på i dette mijøet, det er så mange som bryr seg om meg, og som får meg til å føle meg så bra! Det er ikke mulig å beskrive dette mijøet slik at en utenforstående vil skjønne hvor herlig det er! Dette er noe du må oppleve og erfare selv.
Analin og meg etter gospeløvelsen!
I dag har jeg planlagt å få gjort litt lekser, og så skal jeg ha min aller første kjøretur HELT ALENE!! Jeg skal dra til kjæresten til Analin. Hun skal være med, selvfølgelig; bare kjøre i en annen bil (kjæresten hennes sin). Deretter blir han med hjem til oss igjen, og vi har en filmkveld sammen med Iselin også. Jeg gleder meg!
Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget, og for at du har vært tålmodig med meg! Jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere litt oftere.
Ta vare på deg selv!
~ Bella
SKOLEN:
Karakterlig sett er jeg veldig fornøyd. På en fremføring jeg hadde i historie med Analin om "Den franske revolusjon" (utrolig spennende, helt sant!) fikk vi 6, en annen fremføring i religion og etikk fikk gruppa mi 5+, og ellers føler jeg at jeg har blitt flinkere til å være muntlig aktiv i timene - i forhold til det jeg har vært tidligere. Min dårligste karakter hittil er 4; på en nynorsk stil. Men klassens beste karakter var 4+, så jeg er da ganske fornøyd med det, hehe... Og uansett skal vi ha utholdenhetstest neste uke, og da blir jeg bare overlykkelig om jeg får 4.
TRENING:
Det har gått mye i utholdenhetstening (skolen) og fotball (jeg har jo akkurat kommet fullt tilbake fra skaden). Jeg hadde SÅ gledet meg til å spille fotball med Analin igjen - på hver vår side, vet du... - men så klarer hun å ryke korsbåndet og få sprekk i menisken. Vi fikk spille én eneste fotballkamp sammen før det skulle skje. Dét skal jeg si deg er typisk!! I 2006 tok Analin sitt venstre korsbånd. I 2008 tok jeg mitt venstre korsbånd, og i 2010 tar søren meg Analin sitt høyre korsbånd også! Det er virkelig ikke håp for oss. Jeg er ganske sikker på at jeg legger opp fotballen etter videregående, slik at jeg kan ha dugelige bein når (hvis) jeg fyller 50 år.
ØVELSESKJØRING:
Dette trenger jeg endelig ikke å tenke på mer, FOR JEG HAR FÅTT LAPPEN!! Jeg fikk den i går! Dette har tatt opp så stor plass i hodet mitt de siste ukene, og stresset meg skikkelig bra opp. Denne uken har jeg øvelseskjørt hver dag (bortsett fra tirsdag, for da var det revyøvelse); om jeg dro hjem til Modum eller om pappa kom opp til meg i Hønefoss. Pappa og naboen min (som jeg også øvelseskjørte med) har vært så greie med meg! At de har giddet å sette av tid til dette for min skyld. Jeg har virkelig satt stor pris på det! Men dette har jo selvsagt ført til at jeg har måttet droppe en masse trening på skole og fritid. Jeg henger så ufattelig langt etter, og tanken på at jeg skal ha løpstester neste uke... Jeg bare sier det er bra jeg har prestert godt i de andre fagene i alle fall!
NY KATTUNGE:
Yup, familien min har fått seg en ny kattunge - en av naboens kattunger! Er hun ikke nydelig?! Hun heter Vesla - foreløpig. Har du noen gode forslag, så bare si - eller skriv - ifra!
Vesla!HELGEN, UKE 37:
Da var jeg leder på konfirmasjonsleir med Åmotpresten! Utrolig herlig leir, med så godt miljø blant lederne! Temaet for leiren var militæret, og skal si det satte preg på leiren. Vi lederne hadde satt opp et fantastisk herlig opplegg rundt dette temaet, og jeg ble veldig fornøyd med det. Hver leder fikk ansvaret for en gruppe konfirmanter, og min gruppe ble hetende Vatikanstaten, og jeg ble løytnanten. Navnet på aktivitetene konfirmantene skulle gjennom, var luftgevær (skyte med gevær - for real!), troppsforflytning, krigsveteranløp, kakebua, eggranat, kodet melding og treffsikkerhet. I tillegg skulle alle konfirmantgruppene lage en troppssang. På underholdningskvelden (lørdag), noe som jeg fant som noe av det morsomste på leiren, skulle dommerpanelet (bestående av tre av lederne med fantastisk herlige kommentarer på lur!) vurdere hver og en sin kake som man hadde lagd under aktivitetene tidligere samme dag, og troppssangen. Herlig, altså!
Krigsveteranløpet!Vi ledere skulle også underholde konfirmantene, og vi valgte å vise to underholdningsinnslag: Det var "If I was not upon a stage..." - et utrolig artig og morsomt innslag, og som jeg er stolt av at jeg kan si i ettertid at jeg har vært med på! Men det er det siste innslaget jeg vil bruke mer tid på å beskrive; vi skulle nemlig ta i bruk "tannbørsten". Problemet var at ingen - tro meg; INGEN - ville være siste. Vi tok derfor loddtrekning. Og selvfølgelig, til min store uflaks, ble jeg den siste. Og slik ble det; skal si jeg gruet meg HELE lørdagsdagen til dette!
Da dette underholdningsinnslaget skulle vises, ble det satt på rolig musikk, og jeg trådte alene inn på scenen med et glass og en melkekartong. Det er akkurat blitt morgen, og jeg gjesper og strekker meg for å poengtere dette. Jeg kommer meg bort til bordet på scenen, setter glasset fra meg og heller melk i glasset. Deretter ser jeg på klokken og går av scenen, og publikum skjønner forhåpentligvis at jeg skal dusje eller gjøre noe annet. Hittil aner jo alle fred og ingen fare. Det blir verre.
Deretter er det en annen som entrer scenen (Heidi Marie), med et glass med vann, tannbørste og tannpasta. Hun går bort til melkeglasset, drikker det opp og pusser tennene. Etter å ha tatt en helt vanlig tannpuss (som jeg liker å tro), gurgler hun og spytter i glasset hun selv tok med. Da hun går av scenen, kommer en ny person inn (Analin). Hun tar opp samme tannbørste og begynner å pusse tennene med den. Men denne gangen pusser hun ikke bare tennene; her går det i armhule og ev. andre grufulle steder. Konfirmantene begynner å stønne og bære seg. Etter at Analin får gått av scenen, kommer enda en til på scenen. Denne gangen er det Gunnars tur, og han drar den seriøst helt ut. Jeg er på rommet ved siden av, så jeg får ikke med meg hva de andre gjør på scenen - med god grunn. Men jeg hører de gyselige stønnene og de redselsfulle utbrytelsene og skrikene fra salen, og jeg ser at konfirmantene løper ut av rommet for å spy. På denne tiden går jeg urolig frem og tilbake i forberedelsesrommet. Jeg er helt skjelven i kroppen. Omsider kommer Gunnar tilbake, og underholdningsinnslagets største høydepunkt er nå klart; jeg trår inn på scenen igjen.
Jeg ser meg rundt i salen. Det var ikke fullt så mange publikum som forrige gang jeg var på scenen for bare noen minutter siden. Konfirmantene har på denne tiden skjønt tegningen, noe som kanskje du også har gjort. Da de ser meg, hører jeg dem rope "nei, du tuller med meg?!" og "det kan ikke være sant!", men det er akkurat som om stemmene kommer fra et sted langt vekk. Jeg tar opp glasset som de andre hadde pusset tennene i, og som på denne tiden var helt hvitt (som melk) grunnet all tannpastaen, drikker det opp i én slurk - og svelger det. Jeg grøsser fortsatt når jeg tenker på det, og det er allerede en hel uke siden nå! Jeg husker ikke så mye av det som skjedde i ettertid, jeg bare gikk så rolig jeg kunne av scenen. Med én gang jeg kom tilbake til forberedelsesrommet, skyndte jeg meg over en bøtte som selvfølgelig var klar til at jeg skulle komme tilbake, og jeg brakk meg flere ganger. Jeg kastet ikke opp - overraskende nok - men jeg kjente tannpasta-smaken resten av den kvelden.
Jeg fikk mange klapp på skulderen, kommentarer som "sterkt gjort!" og presten (som hadde min rolle på fjorårets leir), tok meg i hånden og berømmet modigheten min, hehe. Skal si det var digg å bli ferdig med det! På søndag var det tid for å pakke og dra hvert til vårt igjen, og denne gangen var det Analin og jeg som for én gangs skyld hadde den korteste veien hjem - fra Camp Gulsrud!
Ungdomslederne på konfirmasjonsleiren! TILBAKE TIL NÅTID:
I går var jeg på min 2. gospeløvelse denne høsten. Siden jeg nesten alltid er opptatt disse fredagene, glemmer jeg til enhver tid hvor fantastisk det er. Det er seriøst helt ubeskrivelig herlig miljø i gospelen. Du kan være helt deg selv, og snakke med hvem som helst - ingen dømmer deg for den du er. Jeg merker at jeg blir tatt så godt vare på i dette mijøet, det er så mange som bryr seg om meg, og som får meg til å føle meg så bra! Det er ikke mulig å beskrive dette mijøet slik at en utenforstående vil skjønne hvor herlig det er! Dette er noe du må oppleve og erfare selv.
Analin og meg etter gospeløvelsen!I dag har jeg planlagt å få gjort litt lekser, og så skal jeg ha min aller første kjøretur HELT ALENE!! Jeg skal dra til kjæresten til Analin. Hun skal være med, selvfølgelig; bare kjøre i en annen bil (kjæresten hennes sin). Deretter blir han med hjem til oss igjen, og vi har en filmkveld sammen med Iselin også. Jeg gleder meg!
Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget, og for at du har vært tålmodig med meg! Jeg skal prøve å bli flinkere til å oppdatere litt oftere.
Ta vare på deg selv!
~ Bella
Så utrolig bra, og sinnsykt morsomt-ekkelt innlegg!
SvarSlettForresten: Jeg er med på filmkvelder, hvis dere ønsker en-to gjester til :)
Gratulerer så mye med lappen, kjempebra! :D
SvarSlettArtig å lese hva du har gjort i det siste. Enda en gang, gratulerer med lappen! :D Så søt kattungen var :)
SvarSlettHaha, jeg bare ventet på at det skulle komme noe ekkelt når du begynte å skrive om konf. leiern. Virkelig tøft gjort av deg, jeg hadde ikke klart det!
Helt enig, miljøet i gospelen kan ikke beskrives, det er virkelig noe som man må oppleve! Jeg klarer jeg ikke å slutte der! Da har jeg enda en grunn til å komme meg hjem i helgene også! :D