Enda en innstilling på T-banesystemet

Jeg satt på T-banen på vei til jobb og hadde akkurat ankommet Tøyen da mannen i høyttalerne ga lyd fra seg.
   "Grunnet signalfeil på Røa vil denne T-banen snu på Stortinget og alle må av." Jeg satt med mobilspillet i hendene og svak musikk i ørene og tenkte at det går jo greit. Jeg bare hopper på neste bane 2 eller 3 videre vestover. 
   "Jeg gjentar", fortsatte mannen i høyttalerne, "grunnet signalfeil er alle baner på linje 2 og 3 innstilt inntil videre. Denne T-banen snur på Stortinget og alle må av."

I et lite sekund ble jeg grepet av panikk. Hvordan skulle jeg nå komme meg på jobb? Men det tok ikke lang tid før jeg samlet meg og prøvde å finne løsninger. Jeg ville jo klare å komme meg til Majorstuen med de andre banene, og i verste fall kunne jeg jo løpe til jobb fra Majorstuen, noe jeg gjorde en gang i fjor vår da de samme innstillingene skjedde. I tillegg ble jeg også tatt med tilbake i tid til enda en annen gang da T-banen snudde ved Hellerud grunnet signalfeil på Helsfyr, og jeg kom nesten en time for sent på jobb (du kan lese innlegget HER). Dette ville jeg ikke skulle skje igjen. Denne gangen ville jeg være forberedt. Jeg ville ikke være et offer for innstillingene - jeg ville være smartere enn T-banesystemet.

Jeg slo på mobildata og gikk inn på ruter.no. Banen var på vei mot Grønland, og jeg sjekket fort om det var gode muligheter for å komme meg til Smestad fra Jernbanetorget. Det var det ikke, så jeg fortsatte å se om det var bedre muligheter fra Majorstuen. Var det ikke en buss som kjørte oppover Sørkedalsveien og forbi Smestad? Og ja, det var det! Jeg sjekket hvor busstoppet var, og derfra var det en smal sak. Jeg hadde en plan.

Jeg gikk av T-banen på Jernbanetorget. Det var en stor folkemengde der, men likevel klarte jeg å se vaskedamen på jobb, og jeg satte meg ned ved siden av henne.
   "Hei!" sa jeg og fikk oppmerksomheten hennes, "har du funnet ut hvordan du skal komme deg på jobb?"
   "Skal vi spleise på taxi?" foreslo hun.
   "Jeg har faktisk funnet en alternativ rute til hvordan vi kan komme oss på jobb", svarte jeg.
   "Ok, men da følger jeg med deg!"
   Vi slang oss med den neste banen som var nummer 1 mot Frognerseteren, og hoppet av på Majorstuen. Rett etter at jeg hadde gått av på Majorstuen, hørte jeg navnet mitt ble ropt.
   "Anabel, Anabel, hvor skal du?"
   Jeg snudde meg og så det var en annen sykepleierkollega fra 4. etg. Jeg smilte og fortalte at vi skulle ta buss videre til Smestad, og hun fulgte med oss.

Da vi kom oss vel frem på Smestad ringte jeg sykehjemmet. Jeg hadde prøvd tidligere, men ikke kommet gjennom. Det var nok mange som måtte ringe og si at de var forsinket. 
   "Hei, dette er Anabel, jeg blir dessverre litt forsinket, men jeg er allerede på Smestad, så jeg er fremme på bare noen minutter."
   "Åja, men Anabel, da er det du som kommer først", svarte nattevakten blidt, "du kom best ut av det blant alle de andre."

Det endte med at jeg ankom avdelingen ferdig påkledd bare 8 minutter forsinket! Jeg var så fornøyd med utfallet at jeg tror jeg smilte hele morgenen, haha! De andre kom halsende inn i løpet av den neste halvannen timen, og det var både taxi og buss som var blitt benyttet. Jeg skjønte at det hadde vært så store mengder med folk på busstoppene og så fulle busser, at noen av bussene bare hadde kjørt rett forbi stoppene. Jeg var heldig som fant min alternative rute såpass raskt og tidlig at jeg slapp den massive folkemengden. Til tross for en kaotisk morgen for de fleste på vakt, følte jeg at vi kom oss greit i gang med jobb. Jeg var iallfall strålende fornøyd med mitt eget utfall av denne morgenen!

- Bella.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sound The Bugle

Tid for Oslo-rebus!

Filmstjerne for én dag!

Mammas 60-årdag!