Bellas åpenbaring #9
For første gang på flere uker - nei, flere måneder! - har jeg tilbrakt en hel dag hjemme. Jeg har tilbrakt sammenhengende 24 timer hjemme og innendørs! Det har vært rart, men samtidig også nødvendig. Det er bare synd at det er sykdom som må til for at det skal skje.
Jeg har et hektisk hverdagsliv, og jeg tenderer å fylle dagene med så mye som mulig. Det går selvfølgelig i jobb, men også trening, kristne aktiviteter, vennetreff og familietid. I den siste har det vært perioder hvor jeg har dratt ut om morgenen/formiddag og ikke kommet hjem før sent om kvelden, hver dag en full uke. Jeg har merket at jeg er sliten nesten før dagen har begynt, og jeg har prøvd å tenke om det er visse planer som jeg kunne sløyfe fra dagen. Noen ganger har jeg klart det (da er det ofte trening som trekker det siste strået), andre ganger klarer jeg det ikke, og kjører løpet fullt ut.
Så kom tiden for aldri en så liten forkjølelse. Egentlig burde jeg være fornøyd når det faktisk er halvannet år siden jeg sist gang var ordentlig syk, men det er jo alltid like leit å være syk. Det førte til at ukens planer gikk i vasken, og jeg fikk plutselig hjemmedager. Selv om jeg bare ligger i sengen eller sofaen dag ut og inn, får jeg kjenne på det å ta livet litt mer med ro. Det er en verdifull følelse; jeg hadde ingenting jeg måtte rekke i løpet av dagen, det eneste jeg trengte å fokusere på, var å ta vare på helsen min og bli frisk. Jeg kjente hvor godt dette var for både meg og kroppen, og hvordan det fristet til gjentakelse. Ikke det å være syk, men det å ha flere hjemmedager. Det å ta livet mer med ro.
Ut fra planens egentlige agenda, hadde jeg ikke vært hjemme nå. Men sykdommen henger fortsatt litt igjen i kroppen, så jeg tenker å tilbringe hele helgen hjemme for å bli ordentlig frisk til neste uke. Oddo har virkelig stelt godt med meg de siste dagene, han er gull verdt for meg! Jeg er så heldig som har ham.
Nå gjelder det bare å pleie helsen min godt slik at jeg blir klar for en ny uke som snart venter. Mål for neste uke kan for meg være å sette av mer tid til meg selv og hjemmet mitt. Jeg syns nesten det høres ut som latskap, men det er bare fordi det er litt uvant. Et nei til noe, kan bety et ja til noe annet. Ja til å ha en etterlengtet og avslappende kveld i sofaen med Oddo ved min side og Elementary på TV'en. Ja til å sove ekstra lenge om morgenen. Ja til å ha ettermiddagen sammen med Oddo og kunne lage en deilig middag fra bunnen av. Ja til å ta vare på meg selv ved å ikke stresse fra det ene til det andre. Når man ser slik på det, virker det som et ganske fint mål likevel.
Ønsker dere en fortsatt god helg!
- Bella.
Jeg har et hektisk hverdagsliv, og jeg tenderer å fylle dagene med så mye som mulig. Det går selvfølgelig i jobb, men også trening, kristne aktiviteter, vennetreff og familietid. I den siste har det vært perioder hvor jeg har dratt ut om morgenen/formiddag og ikke kommet hjem før sent om kvelden, hver dag en full uke. Jeg har merket at jeg er sliten nesten før dagen har begynt, og jeg har prøvd å tenke om det er visse planer som jeg kunne sløyfe fra dagen. Noen ganger har jeg klart det (da er det ofte trening som trekker det siste strået), andre ganger klarer jeg det ikke, og kjører løpet fullt ut.
Så kom tiden for aldri en så liten forkjølelse. Egentlig burde jeg være fornøyd når det faktisk er halvannet år siden jeg sist gang var ordentlig syk, men det er jo alltid like leit å være syk. Det førte til at ukens planer gikk i vasken, og jeg fikk plutselig hjemmedager. Selv om jeg bare ligger i sengen eller sofaen dag ut og inn, får jeg kjenne på det å ta livet litt mer med ro. Det er en verdifull følelse; jeg hadde ingenting jeg måtte rekke i løpet av dagen, det eneste jeg trengte å fokusere på, var å ta vare på helsen min og bli frisk. Jeg kjente hvor godt dette var for både meg og kroppen, og hvordan det fristet til gjentakelse. Ikke det å være syk, men det å ha flere hjemmedager. Det å ta livet mer med ro.
Ut fra planens egentlige agenda, hadde jeg ikke vært hjemme nå. Men sykdommen henger fortsatt litt igjen i kroppen, så jeg tenker å tilbringe hele helgen hjemme for å bli ordentlig frisk til neste uke. Oddo har virkelig stelt godt med meg de siste dagene, han er gull verdt for meg! Jeg er så heldig som har ham.
Nå gjelder det bare å pleie helsen min godt slik at jeg blir klar for en ny uke som snart venter. Mål for neste uke kan for meg være å sette av mer tid til meg selv og hjemmet mitt. Jeg syns nesten det høres ut som latskap, men det er bare fordi det er litt uvant. Et nei til noe, kan bety et ja til noe annet. Ja til å ha en etterlengtet og avslappende kveld i sofaen med Oddo ved min side og Elementary på TV'en. Ja til å sove ekstra lenge om morgenen. Ja til å ha ettermiddagen sammen med Oddo og kunne lage en deilig middag fra bunnen av. Ja til å ta vare på meg selv ved å ikke stresse fra det ene til det andre. Når man ser slik på det, virker det som et ganske fint mål likevel.
Øyeblikksbilde.
Ønsker dere en fortsatt god helg!
- Bella.
Kommentarer
Legg inn en kommentar