Moro med tegning!

Hva gjør man når man er en syk og ensom Oslostudent og må tilbringe dagene på det lille rommet sitt? På tide å hente frem de nesten-gjenglemte hobbygledene sine!

Moro med tegning!

- Bella.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kom til Jesus!

Denne sangen her er så FANTASTISK fin!! Jeg hørte den for første gang da Nina-Jeanette og Stian sang og spilte den i en konfirmasjonsgudstjeneste i fjor eller for to år siden. Den var så nydelig at jeg ble rørt til tårer, og merk deg; det er ikke likt meg å få våte øyner grunnet en sang! Her er den engelske versjonen av sangen - langt fra så nydelig som den norske, selvsagt (!), men jeg fant ikke den. Bare lukk igjen øynene og la musikken komme til deg. Vær så snill og bruk 5 minutter av livet ditt på dette - det er virkelig verdt det! Nedenfor finner du sangteksten. KOM TIL JESUS: Hjelpeløse synder, fortapt og døden nær Løft ditt blikk, Guds kjærlighet er her Kom til Jesus, kom til Jesus Kom til Jesus og lev Nå er byrden lettet og båret langt av sted For ved hans dyre blod har du fått fred Så syng for Jesus, syng for Jesus Syng for Jesus og lev Som et lite spedbarn, reis deg opp og stå Selv om du faller, lærer du å gå Så fall på Jesus, fall på Jesus Fall på Jesus og lev Veien kan bli...
Les mer

Tid for Oslo-rebus!

Bilde
Så var det endelig tid for bursdagsgaven jeg skulle gi til Linnie, selveste Oslo-rebusen! Jeg har alltid hatt lyst til å vise Linnie mitt Oslo, la henne ta del i mitt liv som Oslostudent. Det er jo litt spesielt med oss tvillinger, jeg føler fortsatt at jeg ikke er "hel" uten henne. Akkurat som om det er en del av meg som fortsatt ligger i henne....vanskelig å forklare - og kanskje enda vanskeligere å forstå. Uansett! Jeg tenkte å gi henne en bursdagsgave som ville ta henne med på en reise gjennom Oslo slik jeg kjenner den! Jeg kom på ideen ganske så spontant den 13. mai i år, og selv om mamma kommenterte at det kom til å bli mye arbeid for meg, var dette noe jeg absolutt ville gjennomføre! I tiden fremover ble det derfor en del planlegging. Jeg satte aldri av én dag eller en tid for å planlegge, men jeg hadde det i bakhodet hvor enn jeg gikk. Det førte til at da jeg fikk en god idé, skrev jeg det ned på papir eller tok opptak mens jeg sa det høyt for meg selv. Dette kunn...
Les mer

Vinn på minuttet!

Bilde
En halvtime igjen til grøt, og mens resten av skolen har lørdagsundervisning, sitter jeg her på senga mi og blogger etter å ha gjort arbeidspliktene mine som stipendiat (mangler bare å ta oppvasken til grøten). Da er det tid for å blogge! (Rekker nok ikke å blogge meg ferdig før grøten though, hehe..). Tid for blogging! I går var det stippekveld, og da arrangerte vi "Vinn på minuttet!". Med kort, men intens planleggings-, innkjøps- og forberedelsestid, ble vi alle vel fornøyde med opplegget, og jeg gledet meg til kveldens opplevelser! Det eneste vi ikke hadde tenkt på, som iallfall jeg ikke hadde trodd ville bli et problem, men som nesten ble det likevel, var å få elevene til å være med. Klokka rakte seg over 21 (da vi skulle begynne), og det var tre stk som hadde kommet. Hvor var alle sammen? Var det for langt å måtte gå de 20 meterne bort til gymsalen?  Vi måtte bort til peisestuen og minne dem på det igjen, og da fortalte den store gjengen som lå henslengt i sofa...
Les mer

På innsiden.

Jeg sitter i sengen min med nattkjolen på og klar for å legge meg. Øynene mine svir mens jeg tvinger dem til å stirre på dataskjermen foran meg, og jeg er ganske så trøtt. Likevel føler jeg et sterkt behov for å ville lufte ut tankene mine. Det er blitt en stund siden sist jeg har oppdatert bloggen min, og jeg kan i korte trekk fortelle at jeg har opplevd små kontraster i livets hverdagsligheter. Jeg har hatt en del slitsomme tanker som jeg egentlig skulle ha klart å legge bak meg da jeg innså hvilket verdig menneske jeg er i løpet av det siste året som har gått. Vissheten om at jeg aldri får disse nedbrytende tankene helt ut av hodet mitt, gjør så vondt for meg; både fordi de trykker meg enda lengre ned, samt at til tross for all innsatsen jeg har lagt inn for få dem til å forsvinne, virker til grad forgjeves - og det får meg til å føle meg så skamfull. Plutselig en dag fikk jeg et vendepunkt, og det ble en sterk dag. Jeg åpnet hjertet mitt for all dens smerter, men jeg følte det ...
Les mer