Hva gjør man når man er en syk og ensom Oslostudent og må tilbringe dagene på det lille rommet sitt? På tide å hente frem de nesten-gjenglemte hobbygledene sine!
Denne sangen her er så FANTASTISK fin!! Jeg hørte den for første gang da Nina-Jeanette og Stian sang og spilte den i en konfirmasjonsgudstjeneste i fjor eller for to år siden. Den var så nydelig at jeg ble rørt til tårer, og merk deg; det er ikke likt meg å få våte øyner grunnet en sang! Her er den engelske versjonen av sangen - langt fra så nydelig som den norske, selvsagt (!), men jeg fant ikke den. Bare lukk igjen øynene og la musikken komme til deg. Vær så snill og bruk 5 minutter av livet ditt på dette - det er virkelig verdt det! Nedenfor finner du sangteksten. KOM TIL JESUS: Hjelpeløse synder, fortapt og døden nær Løft ditt blikk, Guds kjærlighet er her Kom til Jesus, kom til Jesus Kom til Jesus og lev Nå er byrden lettet og båret langt av sted For ved hans dyre blod har du fått fred Så syng for Jesus, syng for Jesus Syng for Jesus og lev Som et lite spedbarn, reis deg opp og stå Selv om du faller, lærer du å gå Så fall på Jesus, fall på Jesus Fall på Jesus og lev Veien kan bli...
En halvtime igjen til grøt, og mens resten av skolen har lørdagsundervisning, sitter jeg her på senga mi og blogger etter å ha gjort arbeidspliktene mine som stipendiat (mangler bare å ta oppvasken til grøten). Da er det tid for å blogge! (Rekker nok ikke å blogge meg ferdig før grøten though, hehe..). Tid for blogging! I går var det stippekveld, og da arrangerte vi "Vinn på minuttet!". Med kort, men intens planleggings-, innkjøps- og forberedelsestid, ble vi alle vel fornøyde med opplegget, og jeg gledet meg til kveldens opplevelser! Det eneste vi ikke hadde tenkt på, som iallfall jeg ikke hadde trodd ville bli et problem, men som nesten ble det likevel, var å få elevene til å være med. Klokka rakte seg over 21 (da vi skulle begynne), og det var tre stk som hadde kommet. Hvor var alle sammen? Var det for langt å måtte gå de 20 meterne bort til gymsalen? Vi måtte bort til peisestuen og minne dem på det igjen, og da fortalte den store gjengen som lå henslengt i sofa...
24/06: Turneens begynnelse! Det er egentlig ikke så mye mer å skrive enn at hele dagen foregikk i buss. Buss-buddyen min for hele turen var min gode venninne Iselin, og det var veldig koselig! Vi satt ikke heelt foran med tanke på den evinnelige reisesyken min - det var allerede noen som hadde kapret disse plassene. Likevel kunne jeg høre stemmen til Arild der foran, og da var jeg fornøyd! Dessuten viste jeg nesten ikke noe tegn til kvalme gjennom hele turen, og det kan jeg nok takke de flotte antikvalme-armbåndene som jeg hadde på meg under bussturene! Denne lange reisen gikk for det meste til å lese videre i Bibelen (henger så skamfullt langt etter for tiden, men jeg hadde planer om å catche opp sidene i løpet av turen), løse "Mikke Mus"-kryssord - noe som visstnok har rykte på seg for å være vanskeligere enn Donald-kryss, hehe - være med på en bilbingo og en quiz-greie jeg ikke dugde spikeren i, snakke med ungdommene rundt meg, spise og sove. Tiden går virkelig fort i god...
Dagene her hjemme går til å bare slappe av. Egentlig ganske deilig, i grunn, selv om jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noe mer fornuftig. Er det ikke merkelig; jeg finner ALLTID ett eller annet å få dårlig samvittighet for. Jeg må seriøst skjerpe meg; hva er det som er mer fornuftig, da? Jeg går på folkehøgskole, så jeg har ikke lekser, og jeg har ikke noe å trene meg opp til - Sponsorløpet er over! Jeg må lære meg å slappe av. Nok om det. Etter å ha slappet av i sofaen i noen timer og skulle reise meg opp, kjente jeg et svakt ubehag i venstre kne. Jeg prøvde å gå, men smertene ble bare større og større. Plutselig fikk jeg de samme vonde følelsene tilbake da de tidligere lukkede dørene til minner jeg prøver å glemme ble åpnet; minnene om den tiden da jeg humpet rundt på krykker, trillet rundt i rullestol eller kontorstol, og trengte hjelp til å hente hva enn det skulle være. Det er kjipt å føle seg så hjelpeløs - og det var akkurat denne fasen jeg så meg selv begynn...
Kjempefint! :D
SvarSlettAww, tusen takk! :)
Slett