Flott besøk av André!

Livet med krykker og nyoperert kne gjør at dagene snegler seg av gårde. Men så fort man får besøk av sin kjære, da velger tiden virkelig å skynde seg forbi! André kom søndag for en uke siden, og han dro i går. Selv om vi ikke gjorde så veldig mye mer enn det dagene mine har vært fylt med siden operasjonsdagen, har det likevel vært annerledes. Sammen med André ga alt så mye mer mening, en ekstra glede jeg ikke klarte å hente frem fra meg selv.

André og jeg koser oss ute på terrassen vår.

Som du altså kan tenke deg, ble det mye avslapning og dovenskap i sofaen eller ute på terrassen over en sterk (les: veldig mild) kopp kaffe eller et glass smoothie. Vi fant ut at vi begge har en gjemt lidenskap for kryssord som vi klarte å finne frem i hverandre, og vi brukte derfor en del tid på å løse kryssord sammen. Snakk om kvalitetstid - vi har funnet vår felles hobby! Det var så koselig å sitte i armkroken til André mens vi grublet - eller spekulerte, funderte, grunnet... - over de vanskelige ordene i "Det lette Kryssordbladet".

"Morsomme oppgaver for nybegynnere!", hehe. Fantastisk!

Ellers gikk det i tv-spillet Super Mario 64. Selv var jeg fullstendig innesluttet i bildenes verden der jeg sprang rundt iført rød dress og caps og blå skjorte i min jakt etter de gule stjernene. Stjernene håver faktisk lett inn når man vet hvor de befinner seg, og med en halvveis heiagjeng som nå og da tittet opp fra boken eller mobilen sin, var det ikke noe problem å more seg over min nostalgiske følelse som dette spillet gir meg.

Vi spilte også litt ligretto og piano. Jeg kommer faktisk ikke over hvor flink André er på piano! Jeg begynte å synge en sang han ikke hadde hørt før, men etter å ha sunget den noen ganger for ham, klarte han å finne sangens toner på keyboardet! Og han brukte BEGGE hendene! Jeg skulle ønske jeg kunne være bare halvparten så flink som ham - jeg hadde vært storfornøyd! Men jeg satser på at jeg lærer meg litt etter hvert. André og jeg har jo god tid, hehe.

Om kvelden så vi oftest på filmer. Vi så på filmen "Paranormal Activity 2" (samme greia som med 1'eren), "Shutter Island" (helt fantastisk bra film!), Poirot-episode (kunne vært bra hadde det ikke vært for at jeg var så trett at jeg omtrent ikke fikk med meg handlingen, hehe..) og Friends-episoder. André er også fan av denne såpeserien, og sammen kunne vi mimre tilbake til forskjellige minnerike sitater som "I could pass for a 19 year-old, right?" - er det noen som husker det geniale svarsitatet til Chandler?

"Sup with the whack playstation, sup?"

Altså, selv om det ble mye stillesitting, fikk vi jo til litt annet også! André var med meg til fysioterapeuten min hvor jeg fikk trent relativt hardt for kneet, og han tok seg også en joggetur bortover bygdas gater. I tillegg fikk vi også gått oss turer! ....helt ned til postkassene og tilbake. Men det er faktisk fin trening for meg! Og det er kanskje relevant å nevne at det faktisk er et stykke bort til postkassene fra huset vårt også, hehe.

Vi fikk også til slutt somlet oss til å bake både vafler og kanelboller! Hvorfor gjøre noe i dag når det kan utsettes til i morgen? Jeg syns det er utrolig moro å bake sammen med André! Til tross for at vi glemte egg i deigen (men de kunne heldigvis sløyfes), klippet bollene litt for tynne (den tar jeg på meg) og glemte tiden i ovnen under vår fordypelse av kryssordløsing (ah, det var derfor André foreslo å løse kryssord når vi var helt ferdige!), fikk vi jo et estetisk flott og smakfullt resultat! Dette skal vi bli flinkere på, André!

I gang med vaffelbakingen!

Er vi ikke fine?

Kanelbollekake-greie. Stolte kjøkkensjefer!

Tiden flyr virkelig i godt selskap, og plutselig var det tid for å si farvel på Hokksunds perrong. Toget kom like brått som det forsvant sekundene etter, og pappa og jeg vendte snuten hjemover igjen ett menneske fattigere. Det er likevel ikke mer enn to uker til neste gang André tar seg turen til Oslo, får vært med på familiebursdagssamling (hvor han får møte hele slekta mi!) og hjem til meg, så det er jo ikke så altfor lenge til! Jeg får bare bruke de neste dagene til å nyte savnet etter ham. Tusen takk for et storslått og gledelig besøk, min kjære André! Jeg er så glad for at jeg kan være din.

- Bella.